Lam fra livet og ned? Rullestolbruker for resten av livet? Sex?

[Anonym bruker]

Hva hadde dere gjort om det var deres mann som hadde blitt lammet fra livet og ned, og måtte bruke rullestol resten av livet? 

 

Bli værende, eller forlate mannen?? 

 

Jeg bare lurer altså... Tusen takk for svar! 

Anonymous poster hash: 40571...38a

[rasekatten]

Er nok vanskelig og sette seg inni, men er ganske sikker på at jeg ikke hadde forlatt han

[Anonym bruker]

Da hadde vi måttet tilpasse oss det da...

 

Hadde blitt en utfordring siden han er en duracellkanin av en mann mens jeg er delvis ufør pga revmatisme, det er han som tar alt av fysisk arbeid her i huset (snømåking, bæring av ved, maling av hus osv osv osv) så da måtte vi nok ha mer betalt hjelp enn vi har i dag.

 

Bortsett fra det hadde vi nok klart oss greit, hadde selvfølgelig ikke forlatt han. Et lite forbehold da, for noen som blir alvorlig handikappet forandrer personlighet helt, de blir hissige, bitre og vonde å være sammen med, hadde mannen min blitt en sånn etter at han hadde sørget fra seg kan det hende forholdet hadde røket... 

Anonymous poster hash: 32cca...158

[Anonym bruker]

Veldig vanskelig å si. Jeg ville nok først blitt, men kan virkelig ikke se for meg ett helt liv uten sex.

 

Anonymous poster hash: 60feb...941

[Anonym bruker]

Veldig vanskelig å si. Jeg ville nok først blitt, men kan virkelig ikke se for meg ett helt liv uten sex.

 

Anonymous poster hash: 60feb...941

Du vet at det går an å ha sex uten pikk?

 

Anonymous poster hash: 746c5...0e8

[Anonym bruker]

Veldig vanskelig å si. Jeg ville nok først blitt, men kan virkelig ikke se for meg ett helt liv uten sex.  Anonymous poster hash: 60feb...941

Enig med og leve uten sex, men må gå ann og bli enig om at man kan ha seg med noen, men og være ærlig om det

 

Anonymous poster hash: 17ac9...f55

[Anonym bruker]

Ikke nødvendigvis slutt på evnen til å ha ereksjon selv om man er "lam fra livet og ned".

Jeg kjenner en som har store lammelser - han hadde mange år et mer aktivt sexliv enn jeg hadde på den tiden For "den" funket

 

En lammelse fra livet og ned er ikke noen grunn til å forlate mannen. Kommer mye an på hvordan mannen i så fall tar det selv også. Man kan leve et fint liv og være med på det meste selv om man har lammelser.

Anonymous poster hash: fcad8...f5d

[Anonym bruker]

Jeg er blitt singel og skal være singel leeeeeeeeeenge så vet ikke.

 

hehe....

Anonymous poster hash: 44284...ec6

[LillaGorilla♥♥]

Jeg elsker mannen min mer enn noen andre (utenom ungene), så nei, jeg ville aldri forlatt ham pga noe slikt. Med mindre han endret væremåte og personlighet totalt da, og ble helt umulig og uspiselig.

 

Det er så mye i vårt forhold som er verd mye mer enn sex. Noe som det forresten ikke nødvendigvis er slutt på etter at folk blir lamme. Vet om flere som likevel får ereksjon. Dessuten finnes jo viagra.

Og dessuten mener jeg det er forskjell på å ikke kunne ha sex og det å ikke ville/gidde å ha sex.

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt irritert på meg selv fordi jeg ikke hadde gått før, for da kunne jeg hvertfall ikke gått, folk hadde trodd det var derfor og sett på meg som den bitchen.

 

Mannen hadde sikkert blitt enda mer sur og bitter og vanskelig å leve med, så det hadde blitt et koselig liv.

 

Sex hadde vært mitt minste problem.

Anonymous poster hash: b9524...2dd

[Anonym bruker]

Hadde mannen min vært seg selv etter noe slikt, ville jeg aldri forlatt ham. Klart han skulle fått lov til å bli deprimert osv pga en ny livssituasjon, men hadde han endret personlighet til en jeg ikke likte, ville jeg heller ikke vært sammen med ham. Ikke fordi han havnet i rullestol, men fordi han som person endret seg. 

Anonymous poster hash: 5b60e...741

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Kommer nok litt an på hvordan han hadde reagert på det selv, man hører jo om de som endrer seg totalt når de blir lam, hadde han blitt en "ufyselig" versjon av seg selv, og terapi for han/oss ikke funket, så hadde jeg nok gått fra han.. Om terapi hadde fungert, så hadde jeg helt sikkert blitt hos han.. Om han forble seg selv (klart man må regne med depresjoner i slike omstendigheter, er jo ikke bare bare å få endret livet så drastisk, men om han til tross for perioder med depresjon var samme "jeg" som før) så hadde jeg aldri mukket, hadde blitt hos han. Om sex ikke var mulig lenger, så hadde vi nok måtte finne mer kreative måter for det, men hva gjør vel det tenker jeg, så lenge han fortsatt var/kunne bli den samme mannen jeg falt for i første omgang.

[Anonym bruker]

kjenner mannen min såpass at jeg vet at han mest sannsynlig hadde blitt dypt deprimert og vurdert selvmord om noe sånt skulle skje. temaet har vært oppe, da han ble undersøkt for mulig MS for et par år siden. Tror ikke jeg kunne blitt værende for hverken min egen eller mine barns skyld dersom han hadde reagert slik. 

Anonymous poster hash: d5d65...8e1

[Cat_Woman]

Selvfølgelig hadde jeg ikke forlatt ham, jeg elsker jo mannen min av mange andre grunner enn p***en hans! Vi måtte bare ha gjort det beste ut av det - kan fint ha sex uten samleie

[Sokkedyret]

Jeg har lovet å elske og ære min mann i gode og onde dager! Så svarer på spørsmålet ditt er ganske enkelt