Gravid med nr 3 og livredd(langt)

[Anonym bruker]

Hei, noen som har 3 eller fler barn som kan fortelle litt om fødsel nr 3? Jeg er nå gravid med nr 3 og ikke hatt fødselsangst før, men nå sliter jeg skikkelig med tanken på fødsel..

Med nr 1 hadde jeg en lang fødsel som tappet meg så mye for krefter att jeg ikke greide og løfte den 3 kg lette bylten på to dager. Jeg hadde gått 3 uker med maserier å var dritt lei en uke over termin. Jeg var igjennom det meste av smertestillende, revning, klipping, rieforsterkende drypp og det meste før hun tilslutt kom ut akkurat idet legen kom inn med tanga får å hjelpe til. Hun hadde vist bestemt seg får å komme med nesa først og sutte på tommelen samtidig så det ble litt trangt,. Likevel gledet jeg meg til fødsel nr 2.

Med nr 2 hadde jeg i to uker vært mye hos legen fordi han ikke rørte så mye på seg, men legen sa bare att alt var bra å jeg prøvde å slappe av selv om jeg var bekymret. Det startet 3uker før termin med litt svake smårier som jeg tolka som maserier, så vi tenkte vi hadde fortsatt noen uker igjen. den dagen var vi på lekeplassen med vesla og flere venner med barn på samme alder, shopping tur på storsenteret og middag hos mine foreldre etterpå. Hele dagen kjente jeg riene men tenkte ikke så mye på det fordi jeg var mer bekymret over att jeg ikke hadde kjent liv hele dagen, men turte ikke ringe sykehuset fordi jeg følte att jeg masa på de når jeg hadde vært der så mye av samme grun. Plutselig fikk jeg en føles av att vannet gikk og fortet meg på toalettet får å ikke søle får mye, men når jeg tok av buksa var beina mine helt røde av blod og det bare fortsatte og renne, ting gikk fort sykebilen kom og vi ble kjørt i rekordfart inn på føden men hele tiden lå jeg der å maste om att jeg ikke kjente babyen og fikk bare beskjed om att det gikk bra, uten att de sjekket. Da vi kom inn på føden fikk jeg endelig høre hjertelyden hans å ble litt roligere, men fikk bekymra blikk av jordmor når hun så alt blodet, ingen sa noe å jeg ble redd igjen. Kort tid etter vi kom inn var det tid får å presse og jeg hadde ikke rukket å få mast meg til verken svar, bedøvelse eller noe. Vannet var fortsatt ikke gått så jordmor stakk hånda inn får å ta det å vips så sto hun med en perfekt frisk liten gutt i armene uten å ha rukket å ta ut hånden engang. jeg Mistet mye blod men ellers veldig fin form og kom meg utrolig fort. fikk ingen forklaring på hvor blodet kom fra. Eller hvorfor han var så sparsom med bevegelsene før han kom ut.... Je har ikke hatt drømme fødsler, men heller ikke skrekk fødsler, jeg sitter her med to friske fine barn i premie og føler egentlig ikke att jeg har noe grunn til å være redd, men det er jeg, veldig redd... Aner ikke hva jeg skal gjøre å føler det er litt flaut og si att jeg har fødselsangst får jeg har ingen skikkelig grun, bortsett fra att nr 2 skremte oss uten grunn... Beklager rot og skrive feil og på forhånd takk får svar:)

 

Anonymous poster hash: ffa49...dcd

 

Anonymous poster hash: ffa49...dcd

[Snart3barnsmamma83]

Heisann! Jeg vil bare du skal vite at du ikke er alene. Min første fødsel er så og si identisk med din første fødsel. (Jente) Den andre fødselen min var ikke som din, men den var veldig intens. Gutten min satt fast en stund på slutten og det ble utrolig mye oppstyr. Jeg har aldri hatt hverken fødselsangst eller vært spesielt under svangerskapet...men denne gangen var det den første tanken som slo meg når jeg fant ut at jeg var gravid...er livredd for fødselen uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor. Muligens fordi jeg har måttet klare meg uten smertestillende begge gangene tidligere. Fikk epidural første gangen, men den måtte de fjerne pga den stoppet riene. Jeg kommer til å be om tett oppfølging av sykehuset, jordmor, lege etc og skal også være ærlig fra første dag om hvor redd jeg er. Så får vi sammen legge en plan for hvordan vi skal legge opp fødselen. Jeg har nesten vurdert keisersnitt denne gangen, selv om jeg egentlig ikke ønsker det. Men jeg vil anbefale deg å få hjelp og noen å snakke med, så kanskje vi klarer å nyte svangerskapet litt også og ikke bare være redde. Ta gjerne kontakt med meg på pm dersom du vil snakke mer, kan være godt for oss å ha noen å dele dette med som vet hvordan det føles

[Tonjemor35]

Heisann! Jeg vil bare du skal vite at du ikke er alene. Min første fødsel er så og si identisk med din første fødsel. (Jente) Den andre fødselen min var ikke som din, men den var veldig intens. Gutten min satt fast en stund på slutten og det ble utrolig mye oppstyr. Jeg har aldri hatt hverken fødselsangst eller vært spesielt under svangerskapet...men denne gangen var det den første tanken som slo meg når jeg fant ut at jeg var gravid...er livredd for fødselen uten at jeg helt klarer å sette fingeren på hvorfor. Muligens fordi jeg har måttet klare meg uten smertestillende begge gangene tidligere. Fikk epidural første gangen, men den måtte de fjerne pga den stoppet riene. Jeg kommer til å be om tett oppfølging av sykehuset, jordmor, lege etc og skal også være ærlig fra første dag om hvor redd jeg er. Så får vi sammen legge en plan for hvordan vi skal legge opp fødselen. Jeg har nesten vurdert keisersnitt denne gangen, selv om jeg egentlig ikke ønsker det. Men jeg vil anbefale deg å få hjelp og noen å snakke med, så kanskje vi klarer å nyte svangerskapet litt også og ikke bare være redde. Ta gjerne kontakt med meg på pm dersom du vil snakke mer, kan være godt for oss å ha noen å dele dette med som vet hvordan det føles

Hei, jeg kan føde når som helst og er livredd. Venter nr.2, ble hastekeisersnitt forrige gang. Har vært på Embla-samtale og fått en fødselsplan, men likevel livredd. Helt ute av meg!

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 5b2f3...843

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 5b2f3...843