Gå til innhold

Andre som har hatt exu?


Anbefalte innlegg

Aner egentlig ikke.. Tror sist mens startet 31 august.. Litt usikker på hvor lang syklus jeg har.. Vært litt rotete etter sistemann.. Gikk på minipillen men blødde hele tida, så sluttet imed den for å se hvordan det stabilisere seg.. Planen var å hoppe av i svingen,, Hehe..

31. august var min siste mens også... Skulle hatt termin ca 9. juni og vært.. 7+4 i dag...

Fortsetter under...

Ja, det er noe helt annet å snakke med noen i samme situasjon! Det blir ikke det samme å snakke med mannen, eller med noen som ikke har vært der. Jeg snakket en del med jordmora om det, at det er liksom ikke helt akseptert å ha det kjipt etter exu/MA/SA. Er jo ikke slik at jeg sitter og depper hele dagen, men det er myyyye tøffere enn jeg hadde trodd. Men det går stadig bedre  :)

 

Og så hadde jeg det hun sa var "dødsangst" før operasjonen, var så uendelig redd og skalv ukontrollert i hele kroppen, og bare gråt og gråt. Men det sa hun heldigvis at var vanlig, jeg trodde jeg var blitt en helt sprø liten pusling.

 

Haha, jeg hadde også en selvbestemt abort for 10 år siden ;) Vi har ganske lik historie, vi!

 

Heier masse på deg, Lovelyme! Det er jo skyhøye odds for at dette går bra  :D

Bortsett fra at jeg ble veldig lei meg da jeg hadde min første SA, synes jeg dette var en mye verre opplevelse. I tillegg til å miste var det hele situasjonen, med narkose, operasjon, det å faktisk miste en del av kroppen. Og i tillegg det at det faktisk kunne ha gått skikkelig galt, det har begynt å synke inn nå.

 

Ang det med operasjonen så ble jeg også ganske redd rett før. Alt gikk veldig fort da, var på privat ul kl elleve og kvart på fire ble jeg kjørt inn på operasjonsstua. Men den timen jeg lå aleine på rommet og venta var ikke noe særlig . Og da jeg ble kjørt inn begynte jeg å storgråte. Tenkte sånn "tenk om jeg ikke våkner opp igjen" og i tillegg føltes alt så utrolig urettferdig. ..

Takk ini.. Merker at de dårlige erfaringene har gjort meg litt usikker nå,. Men prøver å skyve det litt unna og tenke positivt,

..

 

Husker også jeg var kjemperedd før operasjon og gråt masse idet de trillet meg inn og jeg fikk den maska.. Tror jeg våknet i lik tilstand som jeg sovnet,.det var ikke morro..skjønte ikke hvor jeg var og var i tillegg så dårlig.. Tror den pleieren som var der ikke helt forsto meg egentlig..men når det gjelder mannfolka så kom også min veldig fort over alt,. Jeg som slet med det etterpå og engster meg nå..

Annonse

Det er vel det med mannfolka at de ikke kjenner det på kroppen sånn som vi gjør. Så såpass tidlig har de ikke fått noe forhold til det enda. Skjønner at du er bekymra lovelyme, og derfor synes jeg du burde komme deg til legen. Så får du antageligvis bekrefta at alt er bra istedenfor å gå rundt å være redd:-)

Gjest EnBlåToRosaOgEnTil

 

Ja bør jo være mulig å rekke den fristen, ini, men da må alt klaffe! Spørs jo hvor lang tid det tar før mensen kommer tilbake, hvis man skal vente en syklus. Sukk, juni passet jo så bra på alle måter! Bor du i Oslo eller nærheten, siden du ble sendt på Ahus? Det gjør jeg, det er jo rimelig stress med barnehage her. Sønnen min er født i januar og fikk jo ikke plass før august året etter.

Ja, jeg vet! Mai hadde vært helt perfekt. Har en gutt på to som er født i april, var så fint å slippe å være gravid på sommeren. Og jepp, bor i Ski, og det er ingen sjans i det hele tatt å få plass utenom fristen :(Meeeen den nye regjeringa har jo en plan om to opptak, sånn at de født før 1.11.14 kan ha rett til å få plass. Hvis ikke blir det travelt! Og akkurat som du har jeg blitt gravid på første forsøk begge gangene (lillegutt var ikke et forsøk engang), så sjansen er der:) Jordmor sa at vi ikke må forvente å bli gravide på første forsøk, men jeg har nok forventninger likevel. Blir en laaaaaang måned  :wacko:

 

Fy f... to ganger åtte cm?!?

 

 

Jepp, den var på tur ut i bukhulen da de opererte. Masse indre blødninger, det hadde startet flere dager før.

 

Måtte du ligge og høre på fødende, EnBlåEnRosaOgEnTil??! Det er jo hårreisende!!! 

 

Det virker som om exu er vanskelig å finne. Tenk så flaks vi har hatt som har oppdaget det! Vanskelig å tenkte på hvordan det kunne ha endt. Men! Det gjorde det jo ikke.

 

Gratulerer med spire, Lovelyme! Og så bra at du ikke stresser, tipper det tyder på at alt er i orden.

 

Jeg har tatt kontakt med jordmor og hatt samtale med henne om det som har skjedd. Jeg syns også det er veldig vanskelig, og første uka etter operasjonen var jeg helt bortevekk. Vanskelig å forklare hvorfor det var SÅ tøft, men det var det. Og det er fortsatt tøft, men det hjalp virkelig å snakke ut med jordmor om det. Så det er mitt tips til deg, Krumelur :) Hvis du føler for det, da, alle er jo forskjellige. Jeg var så utrolig redd rett før operasjonen, og har vært redd for altmuligrart siden, men nå begynner det å lette litt, heldigvis.

 

Måtte nok det ja... Den første natta etter operasjonen kom det inn ei som ikke var kommet langt nok i forløpet til å bli tatt inn på fødestue enda, og vi delte i tillegg bad.. hun lå og ræmja og skreik helt til tidlig morgen når de endelig flytta henne til fødestue... De hadde det fullt, så det var ikke noe de kunne gjøre, annet enn å være der og snakke med meg. Jeg hadde det ikke godt, for selv om graviditeten min ikke var planlagt, så var det aldri snakk om å ta abort, og jeg gledet meg til å få det barnet..  Men det gikk jo som det gikk da. Frykten for ny ex.u har vært like sterk hos meg hver gang jeg har blitt gravid etterpå, men har hatt ul i uke 6-7 alle tre gangene der de har fulgt opp uka etter med ny ul for å være sikre =)  Føler at jeg har blitt veldig godt ivaretatt i mine svangerskap som har vært etter ex.u'en for å si det sånn! =) Ble tilbudt innleggelse i uke 6 denne gangen fordi jeg hadde vondt, og de ville at jeg skulle føle meg trygg, da ble jeg nesten rørt :) Men tidlig UL er viktig når man bare har en eggleder. Jeg har blitt henvist fra fastlegen hver gang, på ordre fra gynoen som foretok etterkontrollen min:)

Høres ikke greit ut. Syntes det var ille nok og sitte på venterommet med gravide og snart fødende da jeg skulle undersøkes...

 

Takk for at dere er her damer, har vært stor trøst å "prate" med noen som vet hvordan jeg har det nå...

Ja bare gruer meg.. Litt redd.. Og mannen er bortreist..

Uff, det skjønner jeg så godt!

 

Helt sikkert lurt å bestille legetime likevel, slik at du slipper å være bekymret. Legen kan jo måle hcg og henvise deg til UL, det kan jo ta noen dager å få time og resultat, slik at mannen kanskje er tilbake?

 

Og jordmor-time er nok kjempelurt å få uansett (ja, hvis du har ei flink jordmor, da). Om du forteller historien til kontoret så får du nok time fort. Veldig fint å prate med noen somer "nøytrale" og som har tid, kunnskap og lyst til å prate om dette. Jeg syns du har klart å vente kjempelenge, jeg hadde kastet meg på telefonen til lege så snart jeg hadde sett streker  ;)

 

Du er tøff.

 

Høres ikke greit ut. Syntes det var ille nok og sitte på venterommet med gravide og snart fødende da jeg skulle undersøkes...

 

Takk for at dere er her damer, har vært stor trøst å "prate" med noen som vet hvordan jeg har det nå...

 

Takk selv!

Jeg merker at det hjelper masse for meg også. Har liksom tenkt at reaksjonene mine på exu-en er unormale, så det er virkelig godt å høre at dere tre har hatt mange av de samme tankene og reaksjonene. 

 

Nå er EL definitivt her, så bare ca en måned igjen til vi kan gi det et forsøk :)  :)  :)

Men mest av alt har jeg lyst til å forsøke NÅ, gleder meg sånn til å få en liten spire. Og så hadde det vært slik en lettelse å slippe å stresse med tanker om at vi kanskje ikke får til igjen. 

Annonse

Ja, i natt var det to uker, så det er vel temmelig nøyaktig :) Så jeg har håp om at syklusen min hopper rett på sak, det kan jo virke sånn.

 

Jeg blødde litt, men ikke så veldig mye. Nå hadde jeg hatt blødning i tre og en halv uke før exu-en, så jeg var vant med at jeg blødde mye, så da kanskje det virket mindre eller noe. Mye mindre enn en mens, i alle fall!

Og det ga seg ganske fort, tre-fire dager tror jeg. Veldig fint å slippe å blø hele tiden  ;)

Fikk inntrykk av at man ikke skulle blø alk verdens, men kom endel i går. Men mindre enn en mens ja! Ved SA blødde jeg ganske mye, men nå er det jo ikke noe som skal ut...

 

Syns seks uker er mye å vente på å prøve igjen jeg, men jeg skjønner vel at det er lurt... Etter SA tok det fire uker før jeg fikk el begge ganger, hvis det tar like lang tid nå blir det jo to mnd å vente! Det orker jeg seriøst ikke!

Jeg vet!

Syns også det er grusomt lenge å vente, og siden EL er nå så tenker jeg masse på det. Men på sykehuset sa alle gynoene at jeg skal vente i en syklus, og jeg har så veldig lite lyst til å risikere å miste på nytt. Jeg ba om forklaring på hvorfor, men det var egentlig ingen som ga konkret grunn, utenom at livmorveggen må bygge seg opp, og at termin kan være lettere å beregne. Det siste kan jeg ikke skjønne at skal være en grunn, og på UL sa flere gynoer at livmorveggene var tykke og gode, akkurat som de skal være. 

 

Så jeg er så fristet til å hoppe i det, samtidig som jeg er redd for å gjøre noe som kan ødelegge for neste svangerskap. 

 

Ventet du en syklus etter den siste SA-en din?

Ja jeg gjorde det, også etter råd fra gynekolog. Har i ettertid hørt at det ikkecer så nøye når man har en såpass tidlig SA. Men det gikk jo veldig bra den gangen da:-) Men tenker at en exu er litt større greie enn en tidlig SA som ordner seg selv. Sukk.

 

Skjønner ikke helt det med livmorveggen, det har jo ikke vært noen graviditet i livmoren? Eller, du hadde der også kanskje?

 

I dag har jeg nesten litt mensaktige smerter, hva kan det komme av? Tenkte

at i dag skulle jeg prøve å begynne å virke litt igjen.. skal prøve å få skrevet en rapport og har sagt at jeg skal hente gutten i bh..

Au au har skikkelig kramper/ menssmerter og blør en god del. Måtte ringe opp på avdelingen og høre om det var normalt. Fikk beskjed om at det var det, at det var slimhinner i livmora som ved en normal graviditet, som må ut, og at det er vanlig å blø opp til tre uker! Hva?!?

Gjest EnBlåToRosaOgEnTil

Det stemmer nok det... jeg blødde i 3-4 uker etter min ex.u, og da hadde jeg jo allerede blødd i 3,5 uker før operasjonen pga SA'en jeg hadde samtidig.. Jeg ventet til mensen kom tilbake, og så begynte vi første pp når den var over. Angrer ikke på det i det hele tatt i ettertid, selv om det var helt for jævlig der og da. Man er tross alt nyopererert, og kroppen skal komme seg. Tror det er lurt for psyken å bearbeide det man har opplevd også! :) Jeg var ihvertfall et salig rot etter den opplevelsen. Desperat etter å bli gravid igjen, helst igår! Det føles som en voldsom krisemodus, og er jo ikke godt i det hele tatt... 

Oi, hvordan går det, Krumelur? Det hørtes vondt ut  :(

Jeg hadde det ikke slik i det hele tatt, men kanskje det var siden jeg hadde MA i tillegg, slik at det ble renset opp tidligere.

 

Men gynekologen sa at det kunne komme en mens-lignende blødning med mens-smerter noen dager etter operasjonen, det var helt normalt. Og han sa jeg måtte vente til etter neste, vanlige mens med å forsøke å bli gravid. 

 

Trøst til deg!

 

Ja jeg gjorde det, også etter råd fra gynekolog. Har i ettertid hørt at det ikkecer så nøye når man har en såpass tidlig SA. Men det gikk jo veldig bra den gangen da:-) Men tenker at en exu er litt større greie enn en tidlig SA som ordner seg selv. Sukk.

Skjønner ikke helt det med livmorveggen, det har jo ikke vært noen graviditet i livmoren? Eller, du hadde der også kanskje?

I dag har jeg nesten litt mensaktige smerter, hva kan det komme av? Tenkte
at i dag skulle jeg prøve å begynne å virke litt igjen.. skal prøve å få skrevet en rapport og har sagt at jeg skal hente gutten i bh..

Jøss, du er flink! Er du i så god form allerde? Jeg hadde så vondt i mange dager, klarte nesten ikke å gå. Men hadde jo endel indre blødninger som gjorde vondt (eller kanskje jeg bare er pysete ;) ).

 

Jeg er fortsatt sykemeldt, jeg. Kunne nok ha vært på jobb igjen nå, men er mange interne ting der som gjør at det faktisk er bedre å være hjemme litt. Skulle ønske jeg kunne bruke jobben for å komme videre, har alltid brukt jobb som terapi - må nok starte å søke ny jobb nå.

 

Det stemmer nok det... jeg blødde i 3-4 uker etter min ex.u, og da hadde jeg jo allerede blødd i 3,5 uker før operasjonen pga SA'en jeg hadde samtidig.. Jeg ventet til mensen kom tilbake, og så begynte vi første pp når den var over. Angrer ikke på det i det hele tatt i ettertid, selv om det var helt for jævlig der og da. Man er tross alt nyopererert, og kroppen skal komme seg. Tror det er lurt for psyken å bearbeide det man har opplevd også! :) Jeg var ihvertfall et salig rot etter den opplevelsen. Desperat etter å bli gravid igjen, helst igår! Det føles som en voldsom krisemodus, og er jo ikke godt i det hele tatt... 

 

Kjenner meg godt igjen i krisemodus, ja. Og det å ønske å ha blitt gravid i går  ;) Men jeg kan ikke leve med meg selv hvis vi prøver nå og det går gæærnt, da hadde jeg hatt skyldfølelse herfra til evigheten. Selv om kroppen nå føles helt bra, og psyken definitivt er på tur til å bli bedre.

 

Fint å ha noen som har gått gjennom dette tidligere å snakke med, EnBlå! (Du har jammen langt nick, så forkorter litt ;) )

 

Å, nå føler jeg meg heldig som slapp å blø i tre uker til.

Håper det bare varer noen dager, Krumelur!

Det går bra nå, men hadde temmelig vondt før i dag. Tenkte da jeg sto opp i dag at jeg ikke trengte mer smertestillende, men måtte ty til en real dose da de krampene kom. Mye vondere enn mensen! I ettermiddag kom det ut en svær klump (eh, ganske nasty) og etter det har jeg blødd mindre og heller ikke fått mer vondt. Så det var nok det som skulle ut! Skvatt ganske bra kan du si, aldri skjedd før, selv da jeg hadde SA..

 

Fysisk er jeg i overraskende bra form, ja. Som sagt er smertene etter operasjonen nesten borte, det er fire dager siden nå. Psykisk føler jeg meg fortsatt ganske skjør. Det ene øyeblikket går det helt fint, det neste er jeg kjempelei meg. Det kommer over meg i bølger. Blir så utrolig lei meg for at jeg ikke er gravid likevel, og alt minner meg på hvordan det skulle vært... Blir helt dårlig hvis jeg leser inne på 1. trimester, så burde vel bare la vær..

 

Har jo holdt meg hjemme hele uke. Jeg studerer og har permisjon fra jobb for øyeblikket pga praksis, siste uka nå. Neste uke skal jeg på skolen, og så er det tilbake på jobb. Så det er ikke så lett å være borte. Men føler at jeg er klar på mandag egentlig, er greit å få noe annet å tenke på. Har tatt tre dager nå til å synes synd på meg selv, i mårra må jeg bare få gjort endel ting... Det er det med sånne innleveringer, at jeg kan sikkert få utsettelse etter omstendighetene, men da må jeg jo gjøre det seinere.. Hadde det "bare" vært jobb hadde saken vært en annen. Og hvis du ikke trives så godt er det jo veldig forståelig.

 

Det er vel lurt å gjøre som "alle" sier og vente en syklus.. Tenker at det kommer litt an på hvor lang den syklusen blir. Hvis det går like fort som med deg, Ini, er det jo ikke så ille.

 

Håper dere har en god kveld!

Gjest EnBlåToRosaOgEnTil

Skjønner så veldig godt de tingene dere sitter og kjenner på nå. Selv om min ex.u var i januar 2007, så kommer alt av følelser rundt det opp igjen når jeg sitter med positiv test i hånda. Bare muligheten for at det kan være ny ex.u gjør meg til et nervevrak. Dette er mest pga den psykiske smerten jeg opplevde, den fysiske blekner litt mer over tid for min del, men også fordi jeg er veldig klar over at dersom jeg blir gravid i egglederen igjen og det ikke oppdages tidlig nok, så vil jeg neppe ha noen evne til å få barn uten assistanse..  Så, jenter: Når dere blir gravide igjen, STÅ HARDT på at dere SKAL ha tidlig UL. Det er faktisk veldig viktig! (både mht å oppdage en eventuell ex.u, men også mtp at dere skal kunne føle dere trygge!)  

 

ini: bare å forkorte! :) Faktisk veldig godt for meg også å kunne snakke om ex.u'en min med noen som vet hva det går ut på, det har jeg ALDRI kunnet før! Veldig trist at du og krumelur har opplevd det dere også, skulle så gjerne ønske at dere kunne sluppet! :(  Sender en god klem til dere begge to <3 God bedring <3 Håper å se dere inne på forum med nye spirer om ikke alt for lenge!:)

Skjønner så veldig godt de tingene dere sitter og kjenner på nå. Selv om min ex.u var i januar 2007, så kommer alt av følelser rundt det opp igjen når jeg sitter med positiv test i hånda. Bare muligheten for at det kan være ny ex.u gjør meg til et nervevrak. Dette er mest pga den psykiske smerten jeg opplevde, den fysiske blekner litt mer over tid for min del, men også fordi jeg er veldig klar over at dersom jeg blir gravid i egglederen igjen og det ikke oppdages tidlig nok, så vil jeg neppe ha noen evne til å få barn uten assistanse..  Så, jenter: Når dere blir gravide igjen, STÅ HARDT på at dere SKAL ha tidlig UL. Det er faktisk veldig viktig! (både mht å oppdage en eventuell ex.u, men også mtp at dere skal kunne føle dere trygge!)  

 

ini: bare å forkorte! :) Faktisk veldig godt for meg også å kunne snakke om ex.u'en min med noen som vet hva det går ut på, det har jeg ALDRI kunnet før! Veldig trist at du og krumelur har opplevd det dere også, skulle så gjerne ønske at dere kunne sluppet! :(  Sender en god klem til dere begge to <3 God bedring <3 Håper å se dere inne på forum med nye spirer om ikke alt for lenge! :)

Ja akkurat det med UL lurer jeg litt på. Hvor tidlig har du vært? Hører de sier at man må på UL når man er seks-syv uker. Jeg var bare 7+2 og da hadde egglederen allerede sprukket. Så må jo gå en god del tidligere enn det tenker jeg?

 

Godt å høre om deg og, som nå er gravid for tredje gang etter denne opplevelsen :) Hvor langt er du på vei nå?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...