Mannen og svigermor.

[Anonym bruker]

Dere andre som har et anstrengt forhold til svigermor, av ulike årsaker: hvordan tar mannen dette? Og hvordan løser dere dette i hverdagen? Hos oss er dette i ferd med å ødelegge forholdet, han klarer ikke å se min side av saken, selv om han gjentatte ganger får høre av andre at hun oppfører seg dårlig. Han sier at jeg må prøve mer, anstrenge meg, lukke øra for det ho sier, og så videre. Det hører med til historien at han er forholdsvis kuet av sin mor, hun er kontrollerende og klarer ikke å gi slipp. Jeg er blitt redd henne, klarer ikke å svare når hun slenger kommentarer og har vondt i magen i flere timer før vi skal dit. Ser for meg en evig kamp, og er fryktelig fortvilet og trist :/

 

Anonymous poster hash: 211f8...b7b

[Mamma_til_2]

heldigvis er det min side han ser og gjør noe med, han har faktisk sakt til svigermor at enten må hun skjerpe seg eller så kan hun glemme barnebarna!

 

Mannen din må drikke "balle-drikk" gro ett par  og svare henne!

[Gjest lykkeliggift]

 

Dere andre som har et anstrengt forhold til svigermor, av ulike årsaker: hvordan tar mannen dette? Og hvordan løser dere dette i hverdagen? Hos oss er dette i ferd med å ødelegge forholdet, han klarer ikke å se min side av saken, selv om han gjentatte ganger får høre av andre at hun oppfører seg dårlig. Han sier at jeg må prøve mer, anstrenge meg, lukke øra for det ho sier, og så videre. Det hører med til historien at han er forholdsvis kuet av sin mor, hun er kontrollerende og klarer ikke å gi slipp. Jeg er blitt redd henne, klarer ikke å svare når hun slenger kommentarer og har vondt i magen i flere timer før vi skal dit. Ser for meg en evig kamp, og er fryktelig fortvilet og trist :/

 

Anonymous poster hash: 211f8...b7b [/quote

 

Først vil jeg bare si at jeg føler med deg, og har full forståelse for hvordan du har det. Tror ikke de fleste forstår hvor tøft det egentlig er, og hva det gjør med psyken til et menneske å ha det slik.

 

Jeg har hatt det slik i mange år nå. Det startet omtrent det sekundet jeg og mannen forlovet oss.

 

Hans mor er ( beklager ordbruken ) et hespetre !

 

Hun lyver, stjeler, lager med vilje krangler mellom meg og mannen, driver skuespill for å tvinne mannen min rundt lillefingeren. Og han går 5 på hver bidige gang. Og jeg blir sittende igjen alene, jeg får skylden for oppførselen hennes. Ved å reagere på gjentatte ganger av tyveri, løgner etc er det JEG som lager problemer. Ikke henne, som stjal osv. Men JEG !! Fordi i mannens øyene er hans mor en engel.

 

Hun har terrorister, manipulert, plaget meg i 5 år nå. Ikke nok med henne, men søsteren hans er helt lik.

 

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sittet å grått, revet meg i gåter og vært så fortvilt at jeg nesten har pakket bagen og forlatt han.

 

Men jeg har kjempet tilbake. Jeg har ikke godtatt denne oppførselen. Selv om jeg har blitt syndebukken.

 

Til slutt fikk jeg endelig åpnet øynene hans. Nå er det slik at hans mor og søsters navn ikke engang får nevnes i mitt hus. Ringer de når jeg er hjemme avises samtalene. Da ringer han opp når han er alene. De går selvsagt ikke komme på besøk. Og jeg drar ikke dit. Vi har gjort det slik at de rett og slett ikke eksisterer i MITT liv.

 

Jeg ble psykisk syk av denne terroren, og har først nå begynt å komme meg litt. Men klatrer fremdeles ikke høre et ord om de, stemmene deres, navnene, se et bilde av de etc.

 

Jeg og mannen krangelen sjelden om andre ting enn akuratt disse to. De har uten tvil vært roten til alt vondt i vårt ekteskap. De elsker å manipulere slik at vi ender opp med å krangle. De står bak hans rygg å slenger dritt til meg. Men så snart han ser så er de SÅÅÅÅ snille og gode. Har fått hørt nok av ganger at alt foregår i mitt hode o.l.

 

Jeg fikk til slutt helt nok. Jeg sa enten så gjør vi det slik eller så forlater jeg deg. Jeg fortjener IKKE denne behandlingen, hverken av de eller han.

 

Anbefaler deg å ta et standpunkt. Ta en LANG og rolig prat med mannen din, forklar han hva dette gjør med deg. Ikke snakk stygt om de, men forklar hva det gjør med deg. Og at dette holder du ikke ut.

 

Lykke til <3.

 

Ikke la hun knuse deg !

[Anonym bruker]

Åh skjønner deg godt, jeg gruer meg også i flere dager før hvert besøk. Men det har med svigermors psyke å gjøre. Og så er de så religiøse at det omtrent utarter seg til et sektmøte hver eneste gang.

Anonymous poster hash: 61ea4...f45