Soving!!!!!

[Anonym bruker]

Hei.. Min datter er 4 år, nydelig lita jente med masse energi og fantasi. Hun går i barnehage hver dag pga både jeg og pappaen jobber. Vi er gift. Min mann har barn fra før som er hos oss annen hver uke ( onsdag til mandag).

 

Problemet vårt er når hun skal legge seg. Hun ser på barnetv, får kveldsmaten samtidig. Når barnetv er ferdig er det kveldsstell, dusjing ca annen hver dag. Det går som regel fint. Litt strevsomt når hun erferdig i dusjen, da hun ikke vil kle på seg, finner på mye rart og fokuset er ikke der. Så kommer vi. Til senga, har prøvd ut litt forskjellig nå. Feks se på ipad 20 min, lese bok, synge og ingen av tingene. Uansett hva vi gjør eller ikke gjør så blir hele ungen en helt annen når vi sier NATTA og får nattakos.

 

Hun ligger å vrir seg, armer ogben går i et. Hun begynner å le, leav oss også. Le av å bli snakket til. Spør om alt, vann/do/mat osv. Jeg passer på at alt slikt er gjort føre hun legger seg. Men dette tullet kan holde på i 2 timer. Noen uker går bedre enn andre. Noen dager kan hun sovne etter 10 min!!! Men mest av dagene går det 1-2 timer.

 

Faren hennes og jeg er utrolig slitne. Vet ikke hva vi skal gjøre. Jeg googler og finner alt mulig, så tankene flyr:( fått tips av bhg om at en går ut, og det har vi gjort, funker ikke. Prøvd å være rolig, overse, bestemt, irritert, sint osv.. Energien er tom..

 

 

 

Tips???? Ja takk...

 

Anonymous poster hash: ec30b...63f

[Anonym bruker]

Ro ned fullstendig før leggetid. Ipad eller tv er ikke lurt den siste timen. Ha fast rutine med feks. en bok eller sang. Så går dere ut. Vær konsekvente. Står hun opp følger dere tilbake. Tålmodighet og utholdenhet er viktig. Lykke til!

Anonymous poster hash: 7714c...7fc

[Giss]

Jeg er veldig enig med anonym over her.

Det dreier seg vel mye om også å få roet hjernen ned så hun klarer å sovne.

Lillebror her i huset har samme tendens men ikke i nær samme utstrekning som det du beskriver.

Hos oss er problemet merkbart størst om han har sittet for mye stille i løpet av dagen.

Jeg har merket at han ofte er rolig de kveldene hvor faren hans har rolig musik på på kontoret som er i naborommet. Da ligger han og lytter. Vi har forsøkt å sette musikk på på soverommet men da blir han så opptatt av lyset på on-knappen og knottene sjenerelt - og jeg tror det fort blir for aktivt for ham uansett.

Om dere har døren litt på klem kan dere jo forsøke å sette litt rolig musikk ikke for høyt på i naborommet og se om det hjelper henne til å slappe av. Jeg ser på gutten vår at om det er helt stille sliter han mere med å sovne. Da er det intet utløp for tankevirksomheten utenom å finne på ting. Når musikken er på er det som om han fokuserer på den i stedet og da sovner han på et blunk - for han er jo egentlig sliten.

Lykke til med det hele. Vet hvor slitsomt det kan være når man holder på slik.

[☆☆☆]

Ville vurdert barne tv i pysjen slik at det ikkje er for mykje aktivitet før sengetid. Etter barne tv kan de leike med leiker utan lys og lyd, snakke om dagen som er gått og lese, ting som roar ned kroppen.

[elma82]

Huff, det hørtes slitsomt ut. Vi har også en fireåring. Her er rutinen ganske lik deres: Kveldsmat foran barneTV (ev på kjøkkenet rett etterpå). Ned på badet for kveldsstell. Så er det fast å lese ei litt lang bok eller to små, synge tre sanger og så si natta. Denne leggerutinen har vi hatt siden han var liten. 

 

Så spør han som regel om jeg kan sitte på en stol rett utafor rommet hans fordi han er redd. Hvis jeg gjør det ender det som regel opp med masse tull og mas om do, vann osv som di jente. Tror han gjør det fordi han ser meg, og dermed blir han litt stressa eller noe. Det har aldri funket å sitte inne hos ham til han sovner, selv om han ønsker det, for han blir bare gira av det..

 

Det som fungerer her er at han får kikke litt i ei bok etter jeg har sagt godt natt, da glemmer han å rope og mase om alt mulig  Jeg står litt i gangen utafor rommet, men sier så til han at jeg går for å rydde litt, men at jeg skal komme tilbake. Så sovner han som regel greit  Hvis han roper går jeg inn igjen, men snakker minst mulig og prøver å gjøre det kort.

 

Sikkert lurt å roe enda mer ned før sengetid, og så ha en fast rutine inne på rommet. Så gå ut og gi så lite respons som mulig på "tull", men være tydelig på at hun skal være i senga. Det var en periode da gutten vår skulle tisse mange ganger etter han var blitt lagt. Han hadde jo tissa rett før vi gikk på rommet, så måtte jo egentlig ikke tisse. Lot han likevel gå på do en gang, men fikk da beskjed om at det var siste gang han fikk ut av senga. Gjorde lite ut av det, ingen unødvendig snakking. Så gikk det over.

Endret 2. november 2013 av elma82

[otlitappap]

Hos oss fungerer det slik:

Barnetv i maks en halvtime, spise kveldsmat, kveldsstell før vi leser en liten bok/eventyr og en fast sang. Da er ungene, 4 år og 2,5 år, i seng til omtrent 7, og ro i huset ti minutter etterpå. Denne rutinen har vi hatt lenge og fungerer utmerket. At ungene står opp før 7 dagen etterpå er ikke et tema, for da er det natt i vårt hus. Når de har prøvd seg så må de gå i seng igjen.  

 

Mat foran tv får ikke våre unger da vi synes det er mer koselig å snakke rundt bordet om dagen som har gått. Mennesker som spiser ofte/alltid foran tv har lettere for å bli tykke da dem faktisk "glemmer" hvor mette de faktisk er.

 

Dette høres kanskje strengt ut, og ja det er nok kanskje det også, men både ungene og de voksne er alltid opplagte om morgenene og vi går gjennom dagen uten å bli altfor trøtte.

[Giss]

Hos oss fungerer det slik:

Barnetv i maks en halvtime, spise kveldsmat, kveldsstell før vi leser en liten bok/eventyr og en fast sang. Da er ungene, 4 år og 2,5 år, i seng til omtrent 7, og ro i huset ti minutter etterpå. Denne rutinen har vi hatt lenge og fungerer utmerket. At ungene står opp før 7 dagen etterpå er ikke et tema, for da er det natt i vårt hus. Når de har prøvd seg så må de gå i seng igjen.  

 

Mat foran tv får ikke våre unger da vi synes det er mer koselig å snakke rundt bordet om dagen som har gått. Mennesker som spiser ofte/alltid foran tv har lettere for å bli tykke da dem faktisk "glemmer" hvor mette de faktisk er.

 

Dette høres kanskje strengt ut, og ja det er nok kanskje det også, men både ungene og de voksne er alltid opplagte om morgenene og vi går gjennom dagen uten å bli altfor trøtte.

Hei

 

Må bare innskyte at unger er veldig forskjellig.

Med eldste jenta vår har vi kunnet si at det stadig var natt og så har hun lagt seg igjen. Lillebror funker ikke slik. Er han først våken så er han våken og om man forsøker å la han bli i senga da holder han et slikt liv at hele huset blir vekt, enten ved å hele tiden rope etter noe eller ved å leke høylydt. Da er det faktisk like greit å stå opp med ham så resten av familien kan få sove.... Alle unger reagerer ikke helt likt i alle situasjoner så noe som funker for et barn eller i en familie er ikke altid direkte overførbart til en annen.

[ida87_thea_andrine]

Hei!

Vet veldig godt hvordan du/dere har det.

Problemet hos oss er også det samme som hos dere, men her blir det ekstremt mye sutring og grining, faktisk så mye grin at hun begynner å hikste. Jeg har spurt jenta mi på 3 1/2 år hvorfor det er så leit og da får jeg til svar at. Hun er redd for å drømme.

Vi har lagt merke til at hvis vi legger henne mellom halv syv og syv er det mye lettere enn mellom syv og halv åtte. Hun vil gjerne at jeg skal sitte inne hos henne, men syntes ikke det er like interessant for meg og jeg mener at hun bør klare dette selv noe jeg også vet at hun kan det, mye trass i dette også.

 

Uansett jeg skal ikke bable i vei med mine problemer, det vi har gjort i det siste som fungerer for er å ta bort noe som hun er glad i hvis ikke hun klarer å sovne uten at jeg er der, f.eks vi har sagt at hun ikke kan få se på iPad hvis ikke hun sovner selv. Jeg hun som regel en advarsel når jeg føler at grensen er nådd.

 

Håper dere finner ut av det for som sagt så blir man utrolig sliten av sånt.

[Kristie]

Hei!

Vet veldig godt hvordan du/dere har det.

Problemet hos oss er også det samme som hos dere, men her blir det ekstremt mye sutring og grining, faktisk så mye grin at hun begynner å hikste. Jeg har spurt jenta mi på 3 1/2 år hvorfor det er så leit og da får jeg til svar at. Hun er redd for å drømme.

Vi har lagt merke til at hvis vi legger henne mellom halv syv og syv er det mye lettere enn mellom syv og halv åtte. Hun vil gjerne at jeg skal sitte inne hos henne, men syntes ikke det er like interessant for meg og jeg mener at hun bør klare dette selv noe jeg også vet at hun kan det, mye trass i dette også.

 

Uansett jeg skal ikke bable i vei med mine problemer, det vi har gjort i det siste som fungerer for er å ta bort noe som hun er glad i hvis ikke hun klarer å sovne uten at jeg er der, f.eks vi har sagt at hun ikke kan få se på iPad hvis ikke hun sovner selv. Jeg hun som regel en advarsel når jeg føler at grensen er nådd.

 

Håper dere finner ut av det for som sagt så blir man utrolig sliten av sånt.

 

Hvis hun faktisk er redd når hun skal legge seg, skjønner jeg ikke hvorfor dere straffer henne ved å ta bort noe hun er glad i. En ting er når barna skøyer og styrer bare for å leke, en annen ting er når hun faktisk sier at hun er redd for å drømme. Hvorfor ikke gi henne den tryggheten hun trenger da, ved at du sitter litt med henne, enn konsekvent å tenke "hun må klare dette selv"?

[ida87_thea_andrine]

 

Hei!

Vet veldig godt hvordan du/dere har det.

Problemet hos oss er også det samme som hos dere, men her blir det ekstremt mye sutring og grining, faktisk så mye grin at hun begynner å hikste. Jeg har spurt jenta mi på 3 1/2 år hvorfor det er så leit og da får jeg til svar at. Hun er redd for å drømme.

Vi har lagt merke til at hvis vi legger henne mellom halv syv og syv er det mye lettere enn mellom syv og halv åtte. Hun vil gjerne at jeg skal sitte inne hos henne, men syntes ikke det er like interessant for meg og jeg mener at hun bør klare dette selv noe jeg også vet at hun kan det, mye trass i dette også.

Uansett jeg skal ikke bable i vei med mine problemer, det vi har gjort i det siste som fungerer for er å ta bort noe som hun er glad i hvis ikke hun klarer å sovne uten at jeg er der, f.eks vi har sagt at hun ikke kan få se på iPad hvis ikke hun sovner selv. Jeg hun som regel en advarsel når jeg føler at grensen er nådd.

Håper dere finner ut av det for som sagt så blir man utrolig sliten av sånt.

 

 

Hvis hun faktisk er redd når hun skal legge seg, skjønner jeg ikke hvorfor dere straffer henne ved å ta bort noe hun er glad i. En ting er når barna skøyer og styrer bare for å leke, en annen ting er når hun faktisk sier at hun er redd for å drømme. Hvorfor ikke gi henne den tryggheten hun trenger da, ved at du sitter litt med henne, enn konsekvent å tenke "hun må klare dette selv"?

Tingen er det at hun er ikke redd. Hun sier at hun er redd, men tro meg jeg kjenner ho og det er mye skuespill. Og hvis jeg hører og ser at hun faktisk er redd så sitter jeg der å trøster selvfølgelig, men som oftest er det bare skuespill for hun vet at hvis hun sier at hun drømmer så kommer jeg og sitter på rommet hennes

[Kristie]

 

 

Hei!

Vet veldig godt hvordan du/dere har det.

Problemet hos oss er også det samme som hos dere, men her blir det ekstremt mye sutring og grining, faktisk så mye grin at hun begynner å hikste. Jeg har spurt jenta mi på 3 1/2 år hvorfor det er så leit og da får jeg til svar at. Hun er redd for å drømme.

Vi har lagt merke til at hvis vi legger henne mellom halv syv og syv er det mye lettere enn mellom syv og halv åtte. Hun vil gjerne at jeg skal sitte inne hos henne, men syntes ikke det er like interessant for meg og jeg mener at hun bør klare dette selv noe jeg også vet at hun kan det, mye trass i dette også.

Uansett jeg skal ikke bable i vei med mine problemer, det vi har gjort i det siste som fungerer for er å ta bort noe som hun er glad i hvis ikke hun klarer å sovne uten at jeg er der, f.eks vi har sagt at hun ikke kan få se på iPad hvis ikke hun sovner selv. Jeg hun som regel en advarsel når jeg føler at grensen er nådd.

Håper dere finner ut av det for som sagt så blir man utrolig sliten av sånt.

 

Hvis hun faktisk er redd når hun skal legge seg, skjønner jeg ikke hvorfor dere straffer henne ved å ta bort noe hun er glad i. En ting er når barna skøyer og styrer bare for å leke, en annen ting er når hun faktisk sier at hun er redd for å drømme. Hvorfor ikke gi henne den tryggheten hun trenger da, ved at du sitter litt med henne, enn konsekvent å tenke "hun må klare dette selv"?

Tingen er det at hun er ikke redd. Hun sier at hun er redd, men tro meg jeg kjenner ho og det er mye skuespill. Og hvis jeg hører og ser at hun faktisk er redd så sitter jeg der å trøster selvfølgelig, men som oftest er det bare skuespill for hun vet at hvis hun sier at hun drømmer så kommer jeg og sitter på rommet hennes

 

 

OK, da så

[to små prinsesser]

Hei.. Min datter er 4 år, nydelig lita jente med masse energi og fantasi. Hun går i barnehage hver dag pga både jeg og pappaen jobber. Vi er gift. Min mann har barn fra før som er hos oss annen hver uke ( onsdag til mandag).

 

Problemet vårt er når hun skal legge seg. Hun ser på barnetv, får kveldsmaten samtidig. Når barnetv er ferdig er det kveldsstell, dusjing ca annen hver dag. Det går som regel fint. Litt strevsomt når hun erferdig i dusjen, da hun ikke vil kle på seg, finner på mye rart og fokuset er ikke der. Så kommer vi. Til senga, har prøvd ut litt forskjellig nå. Feks se på ipad 20 min, lese bok, synge og ingen av tingene. Uansett hva vi gjør eller ikke gjør så blir hele ungen en helt annen når vi sier NATTA og får nattakos.

 

Hun ligger å vrir seg, armer ogben går i et. Hun begynner å le, leav oss også. Le av å bli snakket til. Spør om alt, vann/do/mat osv. Jeg passer på at alt slikt er gjort føre hun legger seg. Men dette tullet kan holde på i 2 timer. Noen uker går bedre enn andre. Noen dager kan hun sovne etter 10 min!!! Men mest av dagene går det 1-2 timer.

 

Faren hennes og jeg er utrolig slitne. Vet ikke hva vi skal gjøre. Jeg googler og finner alt mulig, så tankene flyr:( fått tips av bhg om at en går ut, og det har vi gjort, funker ikke. Prøvd å være rolig, overse, bestemt, irritert, sint osv.. Energien er tom..

 

 

 

Tips???? Ja takk...

 

Anonymous poster hash: ec30b...63f

Vi har samme rutine her i huset til ei på snart 4. Men vi tar dusjing før kveldsmat. Altså: dusjing, kveldsmat med barne-tv. Så leser vi en bok på stua før hun skal legge seg. Da synger vi en nattasang også er det god natt. Hun sovner aldri med en gang. Har heller aldri gjort det. Vi har klistemerkebelønning pågang her, for vi er også lei av dette Albert Åbergsyndromet; skal bare...

Men klistemerker fungerer flott. Da får hun komme opp en gang hvis hun må drikke/do etc, men kun den ene gangen. Hvis ikke blir det ikke klistemerke og det minner vi henne på når hun har vært opp den ene gangen. Klarer hun ikke klistemerke så kommenterer ikke vi det. Spør hun så sier vi at desverre klart hun ikke det, men at vi har stor tro på at neste natt går bedre. Første gang var det 10 klistemerker hun måtte klare og belønningen var en slush og is på isbar. :-)

Nå må hun klare 17 og da er det en pakke. Her får hun enten lego eller en bok. Ikke noe alt for stort, men stort nok. Neste gang må hun klare det helt til bursdagen til lillesøster som er 15.jan.

Dette litt for å flytte fokus fra klistemerker, men også fordi hun da får en pakke på lillesøsters bursdag. (det er lillesøsters første så hun bryr ikke seg)

Klistemerkene gjelder forøvrig også dette med å rope på oss. Jeg pleier å si til henne når hun sier at hun ikke vil sove så sier jeg at det er ok, men hun skal være i sengen sin. Kan godt være at hun leker med bamsen eller noe, men hun er iallefall i sengen. Bruker alt mellom 30 -60min på å sovne. Noen ganger mer hvis hun sover lenge på morgenen. Hun har lite behov for søvn og kan holde ut leeeeenge hvis hun ikke blir lagt.