For tynn? Ufine kommentarer og tiltak

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært overvektig, men har vært heelt i øvre normalområde av BMI, mulig delvis pga mye styrketrening og stor muskelmasse. Etter to tette barn er jeg nå 15 kg lettere enn graviditetene. Synes selv først at det var gøy å komme inn i buksestørrelser jeg brukte som 14-åring og å se bra ut i trange kjoler uten hold-in-undertøy, det kan jeg være ærlg å si. Men vekta fortsetter å gå ned, og jeg har de siste par mnd fått kommentarer om at jeg er for tynn. Foreldrene mine og venninner sier alle at jeg ikke er slank lenger, men TYNN og må ihvertfall ikke gå ned enda mer. Ikke så koselig å høre, da jeg prøver å spise det jeg klarer, både en basis av sunn mat men også mye sjokolade og junk...

Har egentlig prøvd å overhøre kommentarene selv om jeg synes det er ufint av dem, men nå har det i tillegg utviklet seg til at mannen min har begynt. Han kan stryke meg over ryggen om kvelden når vi har lagt oss, og så kommentere at jeg har blitt så tynn (og ikke positivt, for han sier også at jeg må prøve å legge på meg). ikke så tennende for min del med slike kommentarer, føler meg såå lite attraktiv:-( Så jeg spør dere her inne, er jeg hårsår eller er dere enig i at dette er ufine kommentarer på lik linje med om jeg skulle vært litt for lubben? Jeg blir så lei meg fordi jeg vet at min kjæres eks Er i den kraftigere kategorien, så kanskje har han preferanser mer i den retning? Har et barn på 6 mnd som jeg ammer ennå, så kanskje er jeg sliten o preget av hormoner også?

 

Og til sist: noen tips ang matinntak for å forhindre ytterligere vektnedgang?

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 2e2a7...d53

[Anonym bruker]

Hvor høy er du og hva veier du da?

 

Om vekten fremdeles går nedover uten at du klarer bremse det ville jeg tatt turen til lege, kanskje stoffskiftet ditt har blitt for høyt etter svangerskapet...

Anonymous poster hash: ae7c2...1c3

[Anonym bruker]

Prøv å ikke ta det som en fornærmelse. Familien din er sikkert bare bekymret hvis du har blitt velig tynn. Sier som personen over, ta deg en tur til legen:)

 

Anonymous poster hash: 9c298...be0

[Anonym bruker]

 

Hvor høy er du og hva veier du da?

 

Om vekten fremdeles går nedover uten at du klarer bremse det ville jeg tatt turen til lege, kanskje stoffskiftet ditt har blitt for høyt etter svangerskapet...

 

Anonymous poster hash: ae7c2...1c3

179 cm og 65 kg, så høres veldig greit ut vil jeg tro, med en BMI på ca 21 er jeg godt innenfor. Har endel muskelmasse fremdeles da, tross lite trening siste år, mer muskler enn en gjennomsnittlig kvinne, så ser kanskje tynnere ut?

 

Anonymous poster hash: 2e2a7...d53

[Anonym bruker]

KAnskje de bare mener det vel, at de er oppriktig bekymret for deg?

 

For å legge på deg må du spise riktig, akkurat som de som skal ned i vekt må. Få i deg sunt fett via nøtter, fet fisk, avocado, oliven osv, samt protein. Og du må spise nok. 

 

Drikk juice/melk til måltider, spis ofte og spis ting som er rike på kalorier.

Anonymous poster hash: cea71...e3f

[Himmel og hav]

For meg så høres det mest ut som om de rundt deg er bekymret fordi du blir tynnere og tynnere, og at de er redde for at det ikke er bra for deg. Om du går ned selv om du spiser mye, så er det noe galt et sted, enten i kroppen din, eller at du ikke spiser så mange kalorier som du tror. Ta deg en prat med legen.

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært naturlig tynn, trener ikke men er normalt aktiv. Spiser det jeg vil, men ikke så veldig mye. Etter min nr 2 fortsatte vekten å gå ned uten at jeg gikk aktivt inn for det. Når jeg ser i ettertid spiste jeg mindre den perioden, hadde et krevende barn og prioriterte ikke mat og et sunt kosthold. Måtte ta tak i meg selv, og prioritere dette, tvinge meg selv til å ta tid til å spise. Jeg ammet også, og kiloene raste av. Er ikke noe gøy, skjønner godt hvordan du har det.

 

Anonymous poster hash: 95db8...17d

[Anonym bruker]

Ingen som har opplevd dette selv mens de har ammet da? Tror barnet mitt tar mye av næringen jeg spiser.

 

Registrerer at dere ikke er enig med meg i at det er ufine kommentarer jeg har fått, men tror folk generelt må bli flinkere til å se at det ikke bare er kommentarer om overvekt som kan såre. HI

 

Anonymous poster hash: 2e2a7...d53

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært naturlig tynn, trener ikke men er normalt aktiv. Spiser det jeg vil, men ikke så veldig mye. Etter min nr 2 fortsatte vekten å gå ned uten at jeg gikk aktivt inn for det. Når jeg ser i ettertid spiste jeg mindre den perioden, hadde et krevende barn og prioriterte ikke mat og et sunt kosthold. Måtte ta tak i meg selv, og prioritere dette, tvinge meg selv til å ta tid til å spise. Jeg ammet også, og kiloene raste av. Er ikke noe gøy, skjønner godt hvordan du har det.

 

Anonymous poster hash: 95db8...17d

Takk for at du forstår:-) Jeg prøver virkelig å spise nok, og må nok bli enda bedre på det når jeg nå er tilbake i jobb. Har et rolig barn, men de er jo likevel to, og det merkes at stressnivået er høyere og tid til å ta vare på seg selv utgår...

 

Jeg føler veldig på dette med at mannen min vil ha meg tykkere, og har sagt at jeg ikke orker flere kommentarer. Har du noen erfaring ang dette?

 

Hvordan tok du grep for å unngå mer nedgang da?

 

Anonymous poster hash: 2e2a7...d53

[Tipptopp]

 

Hvor høy er du og hva veier du da?

 

Om vekten fremdeles går nedover uten at du klarer bremse det ville jeg tatt turen til lege, kanskje stoffskiftet ditt har blitt for høyt etter svangerskapet...

 

Anonymous poster hash: ae7c2...1c3

179 cm og 65 kg, så høres veldig greit ut vil jeg tro, med en BMI på ca 21 er jeg godt innenfor. Har endel muskelmasse fremdeles da, tross lite trening siste år, mer muskler enn en gjennomsnittlig kvinne, så ser kanskje tynnere ut?

 

Anonymous poster hash: 2e2a7...d53

 

 

Jeg er 180 og veier 68 kg. Jeg har gått ned mye i vekt og har som deg ligget i øvre normal bmi. Jeg føler meg slank og flott, selv om jeg enda har litt mage (hud som ikke vil trekke seg tilbake etter graviditet). Familien min er som din... Nå er du blitt for tynn. Nå må du ikke gå ned mer, osv...

Men sambo støtter og styrker selvfølelsen min når jeg står å studerer den flotte kroppen jeg endelig har fått.

 

Så ikke bry deg om de. DU ER FLOTT!

[Anonym bruker]

Det er jo helt akseptert i dag å si til folk at de er tynne, de kan godt spise MYE mer, de kan godt ta noen kakestykker til osv. Sånne små stikk som faktisk sårer. 

Jeg har ikke egen erfaing med å være det folk kalle FOR tynn, men opplever stadig at folk bemerker dette med den største selfølge, i motsetning til om personen har litt for mye, da skal man være forsiktig med hva man sier...

Skulle ønske at folk tenkte i begge retninger, det er faktisk lov å være litt tynn også, mange som er det naturlig, og så lenge de lever sundt og har en stabil vekt så skal ikke det være farlig.

For det er jo lov å være lubben uten at folk tror du lever usundt.

 

Skjønner at dette ikke er morro for deg HI, håper vekta di stabiliserer seg, at du får kontroll på den.

Anonymous poster hash: 675cc...0e1

[Anonym bruker]

Vekten stabilisere seg selv etterhvert. La inn små mellommåltider med nøtter, avokado og smoothie, prøvde å tvinge meg selv til å spise litt ekstra. Jeg er 174, og veier normalt 55-57 kg. På det verste var jeg nede i 50 kg. Nå ble jeg sammen med mannen min når jeg var normalt tynn, 55 kg, men han ymtet frempå at jeg ikke trengte å bli tynnere og ble litt ivrig på å servere snacks på kveldene og diske opp med div. Skjønner godt det ikke er noe hyggelig når han kommer med kommentarer! Det er nok bare uvant. Kanskje han i underbevistheten er redd for at du er blitt for flott for han, og han er redd for du skal få mer oppmerksomhet? At han er sjalu? Bare en teori

 

Anonymous poster hash: 95db8...17d

[Anonym bruker]

Hvis du vil bli sunnere, så slutt med sjokolade og junk, spis heller skikkelig mat.  

Si til familien din at du blir lei deg når de stadig vekk kommenterer vekten din. 

Hvis du tror du ikke får i deg nok næring, så ta en tur til legen og be om råd.  

Anonymous poster hash: 01f37...e4b

[Gemini77]

Det er nok ammingen. Opplevde akkurat det samme da jeg ammet førstemann. Jeg er 180 og veier normalt 65-66 kg og da jeg ammet var jeg nede i 59 kg på det "verste". Fikk mye kommentarer og merket også da mannen skulle stryke over meg at det bare var bein. Jeg greide ikke å legge på meg før jeg sluttet å amme..

Nå er jeg tilbake til matchvekt.

På noen så tærer ammingen veldig mye, gjorde iallfall det på meg. Hvis du ikke greier å spise mer og du fortsatt går ned så kan du kjøpe de ernæringsdrikkene på apoteket for å få i deg litt ekstra kalorier.

[Appelsinpiken]

Jeg også raste ned i vekt under amming. Etter ammeslutt gikk jeg opp noen få kilo igjen, og så stabiliserte vekta seg på 3 kg under startvekta da jeg ble gravid.

[Anonym bruker]

 

Hvis du vil bli sunnere, så slutt med sjokolade og junk, spis heller skikkelig mat.

Si til familien din at du blir lei deg når de stadig vekk kommenterer vekten din.

Hvis du tror du ikke får i deg nok næring, så ta en tur til legen og be om råd.

 

Anonymous poster hash: 01f37...e4b

Som jeg skriver, spiser jeg en basis med sunn mat, dvs frokost og lunch med normal mengde knekkebrød med pålegg, yoghurt, cottage cheese og kanskje egg. Gjerne en frukt også. Drikker minst en halv liter juice, biola eller sjokolademelk ila dagen, gjerne en liter, i tillegg til vann. Middager bestående av rene kjøtt eller fiskeprodukter, grønnsaker og pasta/ris eller potet. Alltid god saus dersom det hører med til måltidet. Spiser et par knekkebrød på kvelden, men gjerne også en god del nøtter eller mørk sjokolade. Spiser utenom dette så mye jeg orker i kakeselskaper hos familie og venner, is dersom vi er på kjøpesenter eller kafé og tar et par glass rødvin når ungene har sovnet hvis vi skal se en film eller har vennebesøk. Utskeielser av ulik art forekommer flere ganger per uke, siden vi har endel besøk pga babyen ennå og diverse..

Høres dette ut som for lite mat? Hvis jeg skulle kutte ut det usunne, ville jo totalt inntak bli enda lavere...

 

Anonymous poster hash: 2e2a7...d53

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvor høy er du og hva veier du da?

 

Om vekten fremdeles går nedover uten at du klarer bremse det ville jeg tatt turen til lege, kanskje stoffskiftet ditt har blitt for høyt etter svangerskapet...

 

Anonymous poster hash: ae7c2...1c3

179 cm og 65 kg, så høres veldig greit ut vil jeg tro, med en BMI på ca 21 er jeg godt innenfor. Har endel muskelmasse fremdeles da, tross lite trening siste år, mer muskler enn en gjennomsnittlig kvinne, så ser kanskje tynnere ut?

 

Anonymous poster hash: 2e2a7...d53

Jeg er 180 og veier 68 kg. Jeg har gått ned mye i vekt og har som deg ligget i øvre normal bmi. Jeg føler meg slank og flott, selv om jeg enda har litt mage (hud som ikke vil trekke seg tilbake etter graviditet). Familien min er som din... Nå er du blitt for tynn. Nå må du ikke gå ned mer, osv...

Men sambo støtter og styrker selvfølelsen min når jeg står å studerer den flotte kroppen jeg endelig har fått.

 

Så ikke bry deg om de. DU ER FLOTT!

Tusen takk:-) føler meg på en måte fin jeg også, men er dette med mannen som trekker ned, samt at jeg er redd jeg vil bli for avmagret om jeg går ned enda mer. Siden jeg, som du, er såpass høy, har jeg alltid følt at jeg ikke har passet inn i "vanlige" størrelser når BMI har vært i overkant av normalen, og det er på et vis så deilig å endelig kunne bruke de størrelsene "alle andre" bruker... Har fått meg en fin ny garderobe nå! Så skulle ønske mannen min kunne vært enig sånn som din:-/

 

Anonymous poster hash: 2e2a7...d53

[Anonym bruker]

Det er nok ammingen. Opplevde akkurat det samme da jeg ammet førstemann. Jeg er 180 og veier normalt 65-66 kg og da jeg ammet var jeg nede i 59 kg på det "verste". Fikk mye kommentarer og merket også da mannen skulle stryke over meg at det bare var bein. Jeg greide ikke å legge på meg før jeg sluttet å amme..

Nå er jeg tilbake til matchvekt.

På noen så tærer ammingen veldig mye, gjorde iallfall det på meg. Hvis du ikke greier å spise mer og du fortsatt går ned så kan du kjøpe de ernæringsdrikkene på apoteket for å få i deg litt ekstra kalorier.

Takk for svar! Ja jeg må vel bare se det an ift ammingen, og kanskje går jeg opp noen kilo igjen når den er avsluttet. Får ikke i meg mer mat enn det jeg gjør per idag (se beskrivelse av måltidet i et av svarene mine over), så kanskje ernæringsdrikker blir løsningen, selv om jeg fjerne vil gjøre det "naturlig" med mer nøtter, avokado, fett generelt... Jaja, får prøve meg fram:-) HI

 

Anonymous poster hash: 2e2a7...d53

[Anonym bruker]

Vekten stabilisere seg selv etterhvert. La inn små mellommåltider med nøtter, avokado og smoothie, prøvde å tvinge meg selv til å spise litt ekstra. Jeg er 174, og veier normalt 55-57 kg. På det verste var jeg nede i 50 kg. Nå ble jeg sammen med mannen min når jeg var normalt tynn, 55 kg, men han ymtet frempå at jeg ikke trengte å bli tynnere og ble litt ivrig på å servere snacks på kveldene og diske opp med div. Skjønner godt det ikke er noe hyggelig når han kommer med kommentarer! Det er nok bare uvant. Kanskje han i underbevistheten er redd for at du er blitt for flott for han, og han er redd for du skal få mer oppmerksomhet? At han er sjalu? Bare en teori

 

Anonymous poster hash: 95db8...17d

Han mener selv at han ikke er av den sjalu typen, men sier likevel ofte til meg at andre menn ser på meg etc, så tror han følger litt med... Kanskje er det noe sant i det du sier. Likevel synes jeg det er litt slemt av ham å "holde meg nede" ved å kommentere at jeg er tynn, det er ikke noe jeg gjør med vilje og vi er begge klar over hva slags former han foretrekker:-/

 

Anonymous poster hash: 2e2a7...d53

[Tipptopp]

 

 

 

Hvor høy er du og hva veier du da?

 

Om vekten fremdeles går nedover uten at du klarer bremse det ville jeg tatt turen til lege, kanskje stoffskiftet ditt har blitt for høyt etter svangerskapet...

 

Anonymous poster hash: ae7c2...1c3

179 cm og 65 kg, så høres veldig greit ut vil jeg tro, med en BMI på ca 21 er jeg godt innenfor. Har endel muskelmasse fremdeles da, tross lite trening siste år, mer muskler enn en gjennomsnittlig kvinne, så ser kanskje tynnere ut?

 

Anonymous poster hash: 2e2a7...d53

Jeg er 180 og veier 68 kg. Jeg har gått ned mye i vekt og har som deg ligget i øvre normal bmi. Jeg føler meg slank og flott, selv om jeg enda har litt mage (hud som ikke vil trekke seg tilbake etter graviditet). Familien min er som din... Nå er du blitt for tynn. Nå må du ikke gå ned mer, osv...

Men sambo støtter og styrker selvfølelsen min når jeg står å studerer den flotte kroppen jeg endelig har fått.

 

Så ikke bry deg om de. DU ER FLOTT!

Tusen takk:-) føler meg på en måte fin jeg også, men er dette med mannen som trekker ned, samt at jeg er redd jeg vil bli for avmagret om jeg går ned enda mer. Siden jeg, som du, er såpass høy, har jeg alltid følt at jeg ikke har passet inn i "vanlige" størrelser når BMI har vært i overkant av normalen, og det er på et vis så deilig å endelig kunne bruke de størrelsene "alle andre" bruker... Har fått meg en fin ny garderobe nå! Så skulle ønske mannen min kunne vært enig sånn som din:-/

 

Anonymous poster hash: 2e2a7...d53

 

Vi har fremdeles litt å gå på og om du, som meg, fortsatt ammer vil jo vekten stabilisere seg år vi slutter som de over her sier.

Klær har vært ett problem ja. ENDELIG så kan også jeg kanskje få på meg de fine klærne jeg ser på alt og alle rundt meg. De flotte kjolene min søster bruker ha jeg siket på lenge, men så ut om en hvalross i de. Gett om jeg skal ha meg en sånn flott kjole til jul. Flotte bukser og flotte bukser.

 

Jeg fant ut for lenge siden at det var påtide å gi stor F i hva andre mener og syntes om en, for når jeg veide det meste var jeg "feit", "budeie" osv. Og jeg fikk slike komentarer: måtte ikke legge på meg mer, nå blir du stygg om du blir feitere, tenker du ikke over helsa di når du er så tykk? osv.

På det meste veide jeg 82 og i den høyden er ikke det "feit".

Vekta mi har aldri vært bra nok for noen og hvorfor skal man da bry seg om dem? Føler man seg flott ER man FLOTT!

 

Føl deg flott og vær flott! Plutselig får han det med seg og ser hvor flott du er

[Anonym bruker]

Du er helt normal, jeg er 1,83 og veier 67-69 når jeg ikke er gravid. Har ikke mye muskler, men er slank likevel, så du ser sikkert litt tynnere ut enn meg. Men tror på ingen måte du er så tynn at det er noe å stresse med. 

Anonymous poster hash: 7633b...e57

[Anonym bruker]

 

 

Hvor høy er du og hva veier du da?

 

Om vekten fremdeles går nedover uten at du klarer bremse det ville jeg tatt turen til lege, kanskje stoffskiftet ditt har blitt for høyt etter svangerskapet...

 

Anonymous poster hash: ae7c2...1c3

179 cm og 65 kg, så høres veldig greit ut vil jeg tro, med en BMI på ca 21 er jeg godt innenfor. Har endel muskelmasse fremdeles da, tross lite trening siste år, mer muskler enn en gjennomsnittlig kvinne, så ser kanskje tynnere ut?

 

Anonymous poster hash: 2e2a7...d53

Jeg er like høy som deg og ønsker å gå ned til den vekten du er nå

 

Anonymous poster hash: 897fa...083

[Anonym bruker]

Jeg har også to tette svangerskap bak meg, og er blitt mye tynnere enn før graviditetene. Rart det der, tror det startet med ammingen, men fortsatte å være tynn etter ammingen. Familie og venner sier jeg er blitt for tynn, selv om jeg spiser både sunt og skeier ut et par ganger i uken. Spiser så mye jeg orker. Er 159 cm og 46 kg. Vet ikke hva som har skjedd, kanskje vi har fått økt forbrenning? Det er jo ingen hemmelighe at det er lite tid til å sitte stille med to små  

Anonymous poster hash: 16023...138

[Anonym bruker]

Det er ikke pent å kommentere at andre er tynne, på samme måte som det ikke er pent å kommentere at andre er tjukke. Samtidig så bør det være greit at familie kommenterer at en person går veldig raskt opp eller ned i vekt, hvis de gjør det på riktig måte, kan det være med på å stoppe en person fra å få store spiseproblemer. (Jeg sier på ingen måte at du er på vei til å få det HI.)

 

Det med å gå opp og ned i vekt, er veldig logisk. Går man for mye opp i vekt (som jeg gjør nå for tiden...), da spiser man flere kalorier enn man bruker, går man for mye ned i vekt, så spiser man for lite kalorier i forhold til hva man bruker. Jeg var tynn før og jeg syns jeg spiste mye da, men jeg spiste mye mindre da enn jeg gjør nå når vekta har økt for mye... Triksene for å gå opp/stoppe å gå ned er egentlig de samme som når man skal gå ned, man må få oversikt over hvor mye kalorier man bruker og hvor mye man spiser. Hvis du bruker vektklubben el og registrerer hvor mye du spiser der, så ser du hvor mye du egentlig får i deg. Antagelig er det for lite. F.eks er en porsjon middag ofte mindre for en tynn person enn for en tykk (jeg ser det på mine egne porsjoner som er større nå enn før).

Anonymous poster hash: 53574...ea6

[Anonym bruker]

 

Du er helt normal, jeg er 1,83 og veier 67-69 når jeg ikke er gravid. Har ikke mye muskler, men er slank likevel, så du ser sikkert litt tynnere ut enn meg. Men tror på ingen måte du er så tynn at det er noe å stresse med.

 

Anonymous poster hash: 7633b...e57

Var det jeg tenkte jeg også, at vekta mi var normal, frem til folk rundt meg begynte å kommentere det. Det skal vel alltid være noe de skal klage over - er man ikke for tykk så er man for tynn. Men hvem skal definere hva som ligger utenfor normalen og er det riktig å kommentere vekten direkte til den det gjelder? Skjønner ikke dette jeg, all den tid det tydeligvis er tabu å kommentere at noen er for tykk (også her inne på forumet) burde det også gjelde motsatt veg.

 

Anonymous poster hash: 2e2a7...d53