Sædprøve

[Shamy]

Jeg har endelig begynt utredning da vi har prøvd i 2 år å bli gravide. Vi er friske, unge mennesker på 24 og 26 og hadde trodd at å bli gravide skulle gå fort, men slik ble det ikke. Jeg har vært hos spesialist og tatt blodprøver på dag 2 og 23 samt tatt ultralyd. Har ikke fått svar på prøvene mine og det vil jeg heller ikke få før sambo har tatt en sædprøve. Han har virkelig ikke lyst til å ta denne prøven da han er helt sikker på at det er hans "feil" at vi ikke klarer å få barn. Han sier at det vil være det største "slaget mellom ballene" å få beskjed om at han har dårlig sperm. Vi har snakket om at det kan være en av oss eller begge det er noe "i veien" med. Nå har han utsatt denne prøven i én måned og jeg trenger noen råd om hvordan vi skal snakke om dette videre. Jeg ønsker ikke mase og presse han til det, men jeg trenger også svar for min egen del. For han så er dette et veldig sårt tema, men det er det for meg også. Vi ønsker oss så veldig et lite barn og vi har følt lenge at dette er noe som passer godt inn i livet vårt nå. Noen som har vært i lignende situasjon og har noen gode råd?

[Småen100]

Huff så kjipt.. Skjønner det må være vanskelig. Hvorfor kan ikke du få svar på dine først?

 

Jeg har dessverre ikke noen gode råd.. Annet enn at du ikke må presse han. Jeg trodde samboeren min skulle ha store problemer med dette, men det hadde han ikke. Men han nektet å snakke om det. Jeg spurte om han hadde kjøpt kopp og planlagt hvordan han skulle gjøre det så han rakk sykehuset innen en halvtime, men jeg fikk streng beskjed om at dette snakket vi ikke om. Jeg hadde ikke noe med det å gjøre. Så jeg tror han syntes det var flaut, så jeg turde ikke spørre om noenting mer.

 

Vi har ikke prøvd så lenge, og samboeren min er veldig positiv da. Han mener vi gjør noe nå bare for å få positive svar og roe meg ned. Så jeg tror ikke han er så redd for resultatet.. Jeg derimot er rimelig sikker på at han har nedsatt kvalitet. Jeg har aldri vært gravid, vi er i 10 pp og foreløpig ser alt bra ut med meg. Jeg var på innvendig ul, han fant en kjempe fin livmor, eggstokker, masse egg og et nesten modent egg to dager før el. Jeg får positive el tester og mensen presis. Mine blodprøver er derfor litt formalia egentlig.. Så jeg er veldig forberedt på dårlige resultater på hans prøver.

 

Det som jo er greit å vite om er jo at dårlig sædkvalitet er det det er lettest å gjøre noe med! For det første kan det være noen endringer mannen enkelt kan gjøre selv. Røyk, alkohol, stramme boksere, et vitamin han mangler osv. Også kan de gi hormoner. Og har de bare dårlig svømmedyktighet er man jo perfekte prøverørkandidater! De putter de bare rett inn i egget, så har du friske egg og bra livmor er det jo bare å kjøre på med det. Er dette jeg håper litt på... Det virker verre om de ikke finner noe som helst galt og sier dere er uforklarlig barnløse for da kan det visst ofte ta tid med prøverør også.

 

Kanskje du kan si litt om dette til han? At når dere har prøvd 2 år så er det sannsynlig at dere må ha hjelp, og at da er det som oftest det beste at det er sædkvaliteten det står på. Legen sa til meg at akkurat det var det så utrolig mye de kunne gjøre noe med, at det skulle vi ikke bekymre oss for i det hele tatt. Med mindre han ikke produserer en eneste sædcelle i det hele tatt så kan de gjøre noe.

 

Og så må han forstå at det absolutt ikke er noe nederlag å måtte bruke prøverør. Det er jo en helt fantastisk ting som vi i det moderne samfunn er så heldige å ha!

 

Nei, dette er ikke noe big deal, hundre tusener av folk blir gravide på andre måter enn under dynen og de får barn som de blir så glad i at det overgår hele prosessen. Masse lykke til!!