Super egoistisk 18 åring

[Anonym bruker]

Han snudde fra å være snill og god til å bli super egoistisk i løpet av kort tid. I vår fikk han kjæreste, mulig det begynte litt alt da men var ikke så merkbar. Fra den dagen han fikk sin første lønning ble han helt pyton. Ikke vil han hjelpe til hjemme lengre, er 90% sikker på at han juger halvparten av gangene jeg spør om han har luftet bikkja. Nåde meg om jeg sier nei til å kjøre eller hente han og/eller kjæresten.

Han tjener greit som lærlig og er veldig ofte hjemme tidlig, ofte kl. 12 selv om han skal jobbe til kl 15. (Er vist sånn det er det han jobber).

 

I går ringte han meg kl 15 på jobb. Jeg måtte kjøre han og kjæresten hjem til henne, de skulle være i et selskap der kl. 17.

Jeg sa nei. Jeg sliter med å klare å være på jobb pga fibromyalgi, har store smerter når jeg sitter. Bilturen hjem til kjæresten hans tar ca. 30 min. en vei, men på en fredag i rushen tar det nok det dobbelte,om ikke mer. Det er alltid kø den veien på den tiden av døgnet. Han ble drit sur og freste til meg. Lillebror fortalte at dem hadde smelt fælt med ytterdøra når dem dro. Han hadde tidligere på dagen ringt mannen min (ikke hans far) fo å låne en bag av han. I følge lillebror ble ikke bikkja luftet heller selv om han lovte mannen min det når han ringte om lån av baggen. Mannen min forsøkte å ringe sønnen min for å spørre om det, men da hadde han slått av tlf.

 

Jeg er så møkk lei av oppførselen hans. Har gang på gang forsøkt å forklare at han får komme seg til og fra på egenhånd. Etter jobb har jeg så store smerter at jeg må hjem. Det går bare ikke inn.

Hadde faren hans bodd her i byn, så tror jeg at jeg hadde bedt han flytte til han. For som det er nå orker jeg ikke å ha det.

Desverre så tjener han ikke nok til å få leid seg noe. Det er dyrt her vi bor.

 

Jeg er så drit lei av oppførselen hans. Kjæresten hans går ut og inn her som hun vil, jeg vasker klærne deres, vi lager middag til dem så det minste man kan forlange er at han hjelper litt til. Han bor billig også her. Koster han 1500 kr i mnd.. Det dekker ikke mat, strøm og alt det det koster og bo. Jeg sliter økonomisk også og synes det er unødvendig at de skal lage seg kyllingfilet til kvelds, dusje (tømmer tanken) opp til 2 ganger om dagen, ta nytt håndkle ved hver dusj( som blir liggende i en våt ball på rommet hans) osv, osv.

 

Jeg frykter at dersom jeg ber han flytte NÅ, så gjør han det men da kommer han til å flytte til kjæresten og får da veldig lang vei til jobben og kommet til å skulle den, goder,ed miste lærlingeplassen.

Han som før var så fornuftig og grei har blitt helt pyton. Skulle betalt 1/2 av denne mnd. husleie på torsdag, men har ikke gjort det.

 

Akkurat nå kan jeg ikke annet enn å glede meg til han flytter hjemmefra :-(

 

Hva råder dere meg til å gjøre med situasjonen?

 

 

 

Anonymous poster hash: 03cd9...398

[Anonym bruker]

Slutt å vær tjeneren hans. Ikke vask klærne deres, ikke kjør dem noe sted, sørg for at han ordner fast trekk fra kontoen sin til din konto for husleien. Generelt behandle ham som den voksne mannen han er. Han får bare bli så sur han vil. Tenker jeg. Det er frekt å bo hjemme, tjene egne penger (selv om det er snakk om lærlingelønn) og behandle sin mor på den måten der. Han trenger en wakeup call.

 

Anonymous poster hash: e255b...4e1

[Anonym bruker]

Hvorfor har han ikke tatt lappen? Det hadde jo løst mange problemer. Ellers enig med anonym over.. slutt å vær tjeneren hans. 

Anonymous poster hash: 5db6d...a4f

[Anonym bruker]

Det er du som skal sette en stopper for dette. Det er du og mannen din som bestemmer i deres hus, og hører da ikke en voksen mann (noe han er når han er 18år) så er det bare å si at da får han flytte ut. (Jeg vet det er vanskelig, men høres ut som han trenger det. Fortsetter han slik blir det nok bare værre og værre, og lillebroren tar etter. )

 

Om han ikke gjør noe hjemme kan du øke leia, jeg hadde satt den til hvor mye leieprisene er i området slik at han virkelig hadde merka det i lommeboka. Ønsker han at leia skal være som den er så setter du opp en lang smørbrødliste over hva han skal gjøre i huset, og det uten at du må mase på han. Feks. Lufte hunden, støvsuge, ta ut av oppvaskmaskin, sette inn i oppvaskmaskin, dusjing er for å bli rein ikke tømme tanken max 10min eller noe.. Måke, klippe plen osv osv.

 

Men du må bestemme deg for at nok er nok og sette hardt mot hardt. Nytter ikke å fortsette slik du gjør nå, han tvinner deg rundt tommelen. Skal han være sur og grinete får han finne seg ett annet sted p være det på, det skal ikke måtte gå utover resten av familien om han ikke syns hotellet ditt er bra nok som han ikke betaler noe for. (Fordeter jo såvidt strøm det han betaler nå)

Greit nok at barna bor hjemme, men er de vokne må de ta sin del om de ikke betaler mye for å bo hjemme. Selv bodde jeg lenge hjemme, men for meg var det en selvfølge å ta mine daglige ting i huset som alle andre gjorde. Handle mat, vaske, lage middag til alle, måke, vaske klær og da alles klær, klippe plen, male hus osv osv. Mamma måtte ikke mase på meg. Alle så når det trengtes en klesvask, når vaskemaskinen var ferdig osv. Den som var der gjorde det, uansett hvem det var og hvem det var sitt.

 

Anonymous poster hash: 361ad...e80

[Anonym bruker]

Finnes det noe annet enn en egoistisk 18 åring?!?   

 

Du må sette grenser for 18 åringen din, ha en samtale om hva han ønsker og hva du ønsker! Han ønsker å være voksen, vel husarbeid og ansvar er en del av det, goden er at han får skyss innimellom. Du er ikke tjeneren hans og han er ikke konge så enkelt er det ( iallefall å skrive det)

 

Lykke til videre

Anonymous poster hash: 5434e...87b

[Anonym bruker]

Sånn var min søster også på den alderen. Mamma og pappa satte aldri foten ned, og hun fortsatte å utnytte dem og ha hånda ned i lommeboka deres lenge etter hun flyttet hjemmefra og langt uti tyveårene. Det er en selvfølge at de skal stille opp og gjøre ting for henne uansett om det passer eller ikke, og hun gir aldri noe tilbake.

 

Du må bare slutte å godta dette, ellers er det store sjanser for at det ikke går over av seg selv...

Anonymous poster hash: 6dc13...0e5

[Anonym bruker]

 

Sånn var min søster også på den alderen. Mamma og pappa satte aldri foten ned, og hun fortsatte å utnytte dem og ha hånda ned i lommeboka deres lenge etter hun flyttet hjemmefra og langt uti tyveårene. Det er en selvfølge at de skal stille opp og gjøre ting for henne uansett om det passer eller ikke, og hun gir aldri noe tilbake.

 

Du må bare slutte å godta dette, ellers er det store sjanser for at det ikke går over av seg selv...

 

Anonymous poster hash: 6dc13...0e5

 

 

Må legge til noe: De stilte aldri opp like betingelsesløst for meg, jeg måtte klare meg mye mer selv tidlig. Jeg ble mye mer selvstendig og måtte lære meg pengenes verdi osv, mens hun fortsatt er like hjelpeløs.

 

De tror det er henne de er greie mot, men de tar fullstendig feil...

 

Anonymous poster hash: 6dc13...0e5

[Anonym bruker]

Takker for svar.

Dere har helt rett i det dere sier, men det er fordømt vanskelig. Han har alltid vært "mammagutt", eller var det. Er bare snakk om noen få mnd. siden han sluttet å gi meg en klem om han gikk forbi. I helgen er han hos kjæresten sin. Vet vi må ta en alvorlig prat, en skikkelig en.

Håper han kommer hjem alene i morgen.

 

Anonymous poster hash: 03cd9...398

[Anonym bruker]

Slutt å vaske klærne deres (kjærestens klær skal du ihvertfall IKKE vaske)

Skal de ha kylling til kvelds så må de kjøpe den selv.

Ikke kjør dem hvis du er sliten.

Hvis han ikke oppfører seg så må han flytte. Om det fører til at han får problemer med jobb, så lærer han kanskje noe av det.

Gutten er voksen.

 

Anonymous poster hash: 9c84c...919

[Anonym bruker]

Syns du er i overkant streng på en måte jeg da. Jeg måtte aldri betale noe hjemme, uten at jeg var bortskjemt av den grunn.

Men at de må handle mat og betale for ekstrem bruk av varmt vann er en selvfølge+ at han gjør plikter.

Anonymous poster hash: a1b78...1f2

[Anonym bruker]

Enig med alle de som mener du må slutte å være tjeneren hans! Jeg har selv fire barn og kan skjønne at dette ikke er lett. Er ikke bare bare å hive ut sitt eget barn

 

Man lærer selv folk hvordan de skal behandle deg, og du har dessverre lært gutten din at det er han som styrer sjappa (kan det høres ut som).

 

Du får handle inn mat kun til deg, mannen og barna. Om kjæresten hans skal spise med dere så må dette gis beskjed om på forhånd.

Ikke vær taxisjåfør, skal de noe sted får de skaffe seg busskort, ta lappen og kjøpe bil, eller foreldrene hennes får hente dattera si sjøl.

Hun kan fint vaske sine egne klær.

Og om hun mer eller mindre bor hos dere får hun også betale litt for seg og/eller bidra i huset. Hjemmet deres er ikke et hotell!!

Hva med å snakke med dette unge paret og hennes foreldre og bli enige om noen kjøreregler? Kan være hennes foreldre er like frustrerte som dere

 

Og ang jobb, driter han seg ut her så får han dessverre lære dette the hard way.

 

Han er en ung, men voksen mann (pr definisjon). Han er ikke lenger et barn man kan bestemme over, men vi kan stille krav til dem. Ihvertfall så lenge de bor hjemme. De kan ikke velge selv når de skal bli behandlet som voksne eller når de skal få oppføre seg som barn. Er han voksen nok til å ta egne valg er han også voksen nok til å ta konsekvensene av valgene han tar..

 

Lykke til, hi, håper ting roer seg

 

 

 

Anonymous poster hash: 0b88d...0f2

[Anonym bruker]

Jeg er relativt ung, og husker godt hvordan det var å være 18;) 

 

Klart du må ta tak i dette, det finnes ikke vanskelig. For det første, om kjæresten hans er med hjem så får du be henne gå på rommet hans mens du har en prat med din sønn. Så synes jeg du skal ringe foreldrene hennes og høre om de er like frekke og ufordragelige hos henne. Snakk med henne også, og fortell at hos dere må faktisk alle gjøre en innsats, og du har sett deg lei på at de tar seg til rette på den måten de gjør. 

 

Husk, dette er mest sannsynlig ikke den eneste kjæresten han tar med hjem. Skal du la dette fortsette med hver eneste jente han drar med hjem?

 

For å si det sånn, ALLE tenåringer tåler å høre sannheten, men med mindre du fortsetter å behandle han som en jævla prins er det ikke rart han fortsetter som en drittsekk, du lager ham jo slik selv. 

 

Høres ut som du har glemt å lære ham folkeskikk og slike ting som hva mat koster og at man rydder etter seg. Bedre lykke med nr. 2?

Anonymous poster hash: 2acdf...24e

[Anonym bruker]

Det å sette grenser er å gi god omsorg!

 

Du er ikke slem eller en kjip mamma om du begynner å sette grenser. Tvert imot. Sett deg ned sammen med sønnen din og gi klar beskjed om at fra nå av blir det endringer i huset. Han skal vaske sine egne klær, det er ikke snakk om å bare forsyne seg i kjøleskap og i fryser, vil han ha noe ekstra mat så må han kjøpe det selv, at han må belage seg på å komme seg rundt uten å bli kjørt av mamma osv.

Sett noen regler og vær litt streng! En dag skal denne unge mannen ut i livet og da har han ikke mamma som kan redde ham.

Anonymous poster hash: a5a14...121