Hadde dere holdt ut?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har vert sammen i mange år. Vi har 3 barn sammen. Vi har hatt våre problemer men har holdt ut. Men nå kjenner jeg at jeg begynner å bli lei.

 

Han dusjer max 1 gang i uken, og pusser tennene sjeldnere enn det. Han er mutt og sier lite, engasjerer seg ikke når jeg forteller ting og kommer sjelden med respons. Han er ute på fest hver helg og drikker seg veldig full. Har flere ganger dratt på fest selv om jeg har prøvd å lage en koselig familiekveld. Er derfor stort sett alltid bare jeg og barna som koser oss sammen i helgene. Vi har forskjellig syn på barneoppdragelse. Han er veldig streng og sint. Jeg er mer tålmodig, noe som irriterer han for han mener jeg er for lite streng. Jeg er redd for at han kommer til å få et dårlig forhold med barna etterhvert som de blir større.

 

Han har selvfølgelig mange gode sider også, hvis ikke hadde jeg ikke holdt ut så lenge. Men nå føler jeg vi bare er sammen for barna sin del.

 

Jeg har alltid ment at man skal kjempe veldig hardt for å få forholdet til å fungere. Jeg har prøvd å snakke med ham mange ganger, men det ender alltid med at han er sint.

 

Hva skal jeg gjøre?

 

Anonymous poster hash: 8c139...636

[Anonym bruker]

Dytter

 

Anonymous poster hash: 8c139...636

[Anonym bruker]

Familievernkontoret?

Anonymous poster hash: cf8f4...21d

[Nullstress;)]

er vanskelig å si.... har du fortalt han er du føler dere er sammen for barna sin del??

spør han hva han vil ha i et forhold, og forklar han hva du vil ha... lag en liste... så kan der ejobbe sammen mot målet: et godt forhold

 

ja, man skal jobbe, kjempe og gjøre alt man kan for å være sammen så kenge man har barn sammen.... men når det ikke går, syntes jeg man skal se etter andre muligheter...

[Anonym bruker]

noen ganger er ikke forhold liv laga,iallefall ikke om det bare draes av en part hele tiden.

kanskje er han en bedre pappa om han må ha de en uke av gangen istedet for at han aldri er der for de mht drikking i helgene og at du må gjøre alt da..?

 

hadde iallefall ikke holdt ut,jeg hadde blitt gal.

Anonymous poster hash: 4a1a7...963

[3 i april]

Første bud er vel at mannen din må begynne og prioritere familien sin. Det at en gift mann med barn skal ut og drikke seg dritas hver eneste helg er uhørt i mine ører. Han må ta ansvar for barna han har satt til verden, de er like mye hans ansvar som ditt at de følges opp og får det de trenger av oppmerksomhet, kjærlighet og oppdragelse. Helgene er jo som regel de eneste 2 dagene i uka at en familie kan være sammen, kose seg sammen, da funker det dårlig at far enten er på fest for og drikke seg snytens eller ligger hjemme og sover for at han er fyllesjuk. Hadde faktisk ikke funnet med i dette. Dette må han forstå. har du stilt han et ultimatum ? Enten så får han ta seg sammen ellers så flytter du og ungene ?? Om han virkelig ikke bryr seg så hadde jeg faktisk gått for det er heller ikke bra for barna og bo sammen med en far som heller vill feste og prioritere seg selv enn og være sammen med familien sin på lørdagskvelden. 

[Anonym bruker]

Jeg ville kontaktet familievernkontoret.  

 

Det er sikkert lurt at du bli enig med deg selv om hva du synes er viktig og hva du kan akseptere.  Du skal absolutt ikke være en dørmatte, i noen sammenhenger kan man gi og ta, i andre sammenhenger kan man bestemme seg hvor hva man skal eller ikke skal finne seg i.  

 

Voksne og barn skal pusse tenner morgen og kveld.  Noe annet er ekkelt.  At mannen går ut hver helg er uakseptabelt.  Hvor ofte han kan gå ut er noe dere kan bli enige om.  Det bør ses i sammenheng med hvor ofte du har mulighet til å gå ut og treffe dine venner.  

 

Som du selv skriver så har han også gode sider, tenk godt over hvordan du eventuelt vil savne disse gode sidene etter et eventuelt brudd.  Inntrykket jeg har er at han er mye sint, har dårlig personlig hygiene, ikke gidder snakke med deg og stikker ifra kone og barn hver helg.  Ingen drømmemann akkurat...

Anonymous poster hash: 635ac...fac

[Anonym bruker]

Sikker på at han ikke har ei annen? Her var mannen utro da babyen var 4 måneder, og han oppførte seg slik som din (bortsett fra fravær av dusjinga, her dusjet han hver dag som vanlig) i over 1 år før utroskap var et faktum. Da var han antageligvis forelsket i både meg og denne dama og var illsint og lette etter feil hos meg fordi han ikke kunne bestemme om han skulle velge henne eller meg. Etter utroskap så bestemte han seg for å satse på familien etter at jeg tilga ham både hans hårreisende oppførsel og det at han lå med ei annen, og forvandlet seg til en helt annen mann sakte men sikkert. Nå er han mye mer med familien, drikker max hver 6. helg hvis det er en bursdag/jubileum eller andre tilstelninger, begynt å bygge på huset i stedet for å hjelpe alle og enhver med dill og dall hele tiden, sluttet å være sur og grinete og leter ikke etter feil hos meg i alle settinger. Jeg sier ikke at din er i samme situasjon, men det kan hende. Du må i hvert fall ta en alvorsprat med ham og dra ham med til familievernkontoret der en nøytral tredjeperson kan åpne opp øyne hans. Her hjalp det en god del for både meg og mannen. Lykke til!

Anonymous poster hash: 0b849...905

[Anonym bruker]

f.vern kontoret hjelper ikke en dritt her. prøv å forandre en voksen mann a..lykke til. det har nesten aldri fungert for noen. er bra en stund..så begynner de på nytt...hadde reist fra han...uten tvil...!!!!

Anonymous poster hash: 0d95f...b78

[Anonym bruker]

Nei, jeg hadde ikke orket å leve med en mann som ikke tok minimalt vare på seg selv. Da snakker jeg om å ikke pusse tenner hver dag, og ikke dusje. Jeg antar at en voksen mann lukter mindre godt om han ikke har dusjet på en uke. Så sant han ikke er flink til å vaske seg skikkelig allikevel da.

 

Jeg hadde ikke orket å bo med en mann som var svært streng og sint på barna støtt og stadig og kritiserte min måte å oppdra på, og samtidig ikke er tilstede for noe av det positive sammen som en familie.

Ville ikke utsatt mine barn for å bo med noen som i det store og hele er en negativ innvirkning på deres hverdagsliv og ikke har noe positivt og komme med.

 

Og sist men ikke minst jeg hadde ikke delt livet med et menneske som må dra på fest og drikke seg dritings hver helg. Når man har familie og barn er det ikke akseptabel oppførsel i mine øyne. Å ta seg en fest i ny og ned er helt greit. Å drikke for mye fordi man drikker sjelden ellers forstålig. Men om man drikker seg full helg etter helg så tåler man ganske mye alkohol og det finnes ikke en unnskyldning for å bli for full.

Personen bruker da veldig mye penger på alkohol hver eneste mnd, driter i familielivet og barna sine og ofrer det for å feste.

 

Så nei jeg hadde ikke holdt ut, en av tingene hadde vært så jeg jeg brøyt ut. Putt 3 tilsammen og jeg hadde tatt barna og løpt fra det hele.

 

Anonymous poster hash: f9385...b2d