Sur, sint og frekk 12-åring

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 12 år. Han er så sur og grinete OG frekk at det ligner ikke grisen. Han lager rabalder og bråk av det meste. Gaah! Flere som har det sånn??

 

Anonymous poster hash: 25a89...646

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 12 år. Han er så sur og grinete OG frekk at det ligner ikke grisen. Han lager rabalder og bråk av det meste. Gaah! Flere som har det sånn??

 

Anonymous poster hash: 25a89...646

 

Gratulerer med tween i huset. Heretter vil dere kose dere med krangel frem til han er sånn ca... 17/18 år vil jeg tro. Enjoy!

 

Men litt seriøst det er en gammel og forslitt 'frase', men likevel: pick your battles, og forsøk å huske hvordan det var da du selv var på den alderen.

 

Anonymous poster hash: f51ca...b4e

[Anonym bruker]

Det er heelt utrolig...

Det kan være noe så enkelt som at gaffelen er for hard (!), maten for varm ELLER for kald.

Banner, smeller med dører og gud hjelpe meg. Å be han om å rydde rommet er ingen god ide - da roper og skriker han.

Lillesøstera på 2 er den verste drittungen som finnes i følge han.

OMG.

 

Anonymous poster hash: 25a89...646

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 12 år selv, og det er MYYYE hormoner om dagen.

 

Det er helt rart å se, den naturlige selvtilliten som små barn har rant vekk samtidig som kvisene kom på nesa og reguleringen på tennene. Han er så sårbar, så usikker plutselig. Vennegjengene som har eksistert siden barnehagen er plutselig i forandring siden de nå plutselig er på forskjellig stadie i puberteten, noen løper etter jentene, noen leker fremdeles sisten, plutselig har man lite til felles med de som har vært bestevenn i mange mange år.

 

Han kan begynne gråte fordi han ikke klarer konsentrere seg om matteleksen, og frese av sinne fordi lillebror prompa og det lukter vondt. Det går fra de dypeste daler til de høyeste topper på få sekunder. Det blir en del krangling med lillebror om dagen, de forstår plutselig ikke hverandre i det hele tatt.

 

Jeg ser på denne slampen av en gutt, 160 høy, 42 i sko, regulering på tennene og kviser på nesa, det er nesten litt rart å være mamma til en så stor unge.

 

Jeg velger å være litt rund i kantene og imøtekommende, han trenger å bli elsket betingelsesløst, vite at jeg er der for han 100%. Små ting som at jeg blir sinna på han fordi han ertet lillebror blir plutselig vridd til at jeg kjeftet mer på han enn på lillebror så da er jeg ikke så glad i han som i lillebror osv. Men samtidig finner jeg meg ikke i at han er en drittsekk, jeg aksepterer ikke at han er frekk og obsternasig, og er han veldig sur og grinete så han forsurer hele familien får han beskjed om å trekke seg tilbake og sette seg på rommet sitt å lese litt, høre på musikk e.l. til det går over. Alle får ha en dårlig dag, men vi må prøve å hindre det i å gå utover andre.

 

Han får heller ikke gå fra meg i sinne, er vi uenige om noe (les han har blitt irettesatt og reagert med et møkkasinne så han freser og er sikker på at ingen liker han) så må vi roe oss ned, finne hvilepulsen og snakke ferdig før han får forlate huset.

 

Og sånn går nå dagene

 

Han er skjønn også, i går kveld satt han i armkroken min i sofaen og så på TV før han la seg, han trenger omsorg om dagen og skjønner selv i slike rolige gode stunder at han nok tok litt av i forrige krangel. Men vi kommer oss gjennom det... 

Anonymous poster hash: ba367...659

[Edelweis]

åååh, jeg kjenner jeg stoooor gleder meg til jentene kommer i den alderen! NOT!

jeg har nemlig to som er veldig tett også, så det blir jo topp! synes egentlig hu på 7 år har begynnt å vise tegn til hormoner allereder! tåler veldig lite!

[Anonym bruker]

Hi her : høres ut som min slamp. Han er 163cm og 44/45 i sko. Han er altså mere sur enn blid. Han vil helst være på rommet og IKKE forstyrres. Alt lillesøsteren gjør er pyton. Og hvis hun kommer borti han uten at han har sagt det er greit, ja da må han vaske henda og skifte klær. Han sier titt og iæofte at jeg elsker henne mer enn han, eller at jeg elsker bare henne. Han har blitt veldig kresen i matveien og liker kun taco, pommes frites og sushi. Får han ikke dette smeller han med dørene og tramper opp på rommet.

Huff, si at dette går over....

 

Anonymous poster hash: 25a89...646

[Iiiiik]

Min eldste er 14 og det var faktisk verst da hun var 12. Nå kommer utbruddene sjeldnere og hun er ikke så uforutsigbar. Jeg har også lagt meg på linjen med å elske mer enn å korrigere. Det er strevsomt å endres så totalt, det er vanskelig å ikke ha kontroll over egne følelser. Det er vondt å være 6, 12 og 18 til forskjellige tider og å ikke engang vite selv hva man trenger. Her er tenåringen selv i stand til å se i ettertid at hun var for streng med småbrødrene og da unnskylder hun etterpå. Det tror jeg hadde vært vanskeligere hvis en av oss voksne hadde korrigert kraftig i selve situasjonen. Hun blir sendt en tur ut av fellesskapet hvis det er for ille, men som regel trekker hun seg unna selv.

[Anonym bruker]

Hi her : høres ut som min slamp. Han er 163cm og 44/45 i sko. Han er altså mere sur enn blid. Han vil helst være på rommet og IKKE forstyrres. Alt lillesøsteren gjør er pyton. Og hvis hun kommer borti han uten at han har sagt det er greit, ja da må han vaske henda og skifte klær. Han sier titt og iæofte at jeg elsker henne mer enn han, eller at jeg elsker bare henne. Han har blitt veldig kresen i matveien og liker kun taco, pommes frites og sushi. Får han ikke dette smeller han med dørene og tramper opp på rommet.

Huff, si at dette går over....

 

Anonymous poster hash: 25a89...646

Uff stakkar, han har det ikke greit om dagen

 

Min slamp er faktisk ikke mer sur enn blid, men humøret er veldig ustabilt. Han er hele tiden i en eller annen krangel med lillebror på 9 år, men lillesøster på 4 år er han kjempeglad i og kan være sammen med i lange tider. Hun forguder storebror og han suger det til seg tror jeg, han leser for henne, hjelper henne å bygge lego, finner fine sanger til henne på spotify osv. Det er hans lille frisone å være sammen med henne, da trenger han ikke tenke på alle disse andre tingene som er slitsomme om dagen, men har lov til å være barnslig og avlsappet. Jeg er veldig glad for det gode forholdet dem imellom, tror han hadde slitt mer om han ikke hadde hatt henne...

 

Anonymous poster hash: ba367...659

[Anonym bruker]

Hi her: huff, blir så lei meg for sønnen min:'(

Kan ikke være godt for han. Vet ikke hva annet jeg kan gjøre for han enn å bare være der. Prøver å ikke kjefte eller bli oppgitt når han slamrer med dører, banner og raser. Men det er ikke lett og ja, han får skjennepreken innimellom. Jeg gråter når jeg legger meg for jeg syns det er så trist.

 

Anonymous poster hash: 25a89...646

[Anonym bruker]

Velkommen i klubben Har to tenåringsjenter, og det går en kule hett om dagen. Hun på 16 år er plutselig blitt tilnærmet normal igjen heldigvis Hun på 14 år freser dagen lang...

Slitsomt! Fikk aldri heve stemmen da jeg var tenåring, så har lovt meg selv at de skal få en "stemme". Finner meg ikke i skrik, banning og slenging med dører da. Man får heller roe seg ned og så snakke. Det sure humøret skal ikke gå ut over resten av familie. 

Det blir bedre, men fryktelig slitsomt til tider. Velg kampene dine og svelg noen kameler er mitt råd

Anonymous poster hash: 5df7e...697

[Anonym bruker]

Det blir nok bedre! Min 13 åring er snart 1.80 m og har aldri vært enklere å ha med å gjøre enn nå  Har vel aldri hatt den fasen du har, var illsint når han var liten gutt, og litt kranglete tidlig i barneskolen, men de siste åra har han vært meget enkel. Eldstejenta på 16 er også meget enkel, hun hadde sine sinteste år før hun fyllte 3 (herreguuud å sint hun var), og en periode rundt 10 - 11 års alderen der hun var mer grinete enn normalt. Tror vi har vært heldige med våre tenåringer uti fra det jeg ser og hører her og "live". Så får vi nå se når de to minste kommer dit

Anonymous poster hash: b64e5...dae

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 9 år som har forandret seg mye i det siste. Har alltid vært så snill og medgjørlig og nå kan han svare frekt, trasser og skal argumentere mot alt vi sier. Begynner det virkelig så tidlig?!

 

Anonymous poster hash: e0d2f...f40

[Anonym bruker]

Hi her: På skolen er han roligere enn noen gang. Men her hjemme er det som sagt helt fryktelig. Fra morgen til kveld. Går på nåler for at han ikke skal få noen grunn til å fly i taket.

 

Anonymous poster hash: 25a89...646

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 9 år som har forandret seg mye i det siste. Har alltid vært så snill og medgjørlig og nå kan han svare frekt, trasser og skal argumentere mot alt vi sier. Begynner det virkelig så tidlig?!

 

Anonymous poster hash: e0d2f...f40

Prepubertet kalles det

 

Anonymous poster hash: ba367...659

[Anonym bruker]

Flere?

 

Anonymous poster hash: 25a89...646

[Anonym bruker]

Hi her: På skolen er han roligere enn noen gang. Men her hjemme er det som sagt helt fryktelig. Fra morgen til kveld. Går på nåler for at han ikke skal få noen grunn til å fly i taket.

 

Anonymous poster hash: 25a89...646

Du går på nåler i ditt eget hus for at en tolvåring ikke skal bli sur? Hjelpes! Du har et problem.. Ikke ungen!

 

Anonymous poster hash: 2edeb...79f

[Hun med alle ungene]

Velkommen i klubben sier jeg bare..Her har vi to 11 åringer som er kjempe hyggelige om dagene! Not...Om hun har arvet mammaens fantastiske tenåringshumør skal det bli koselig fremmover! Krysser fingrene for at dem ikke blir sånn som meg

[Anonym bruker]

Det er godt å lese at det ikke bare er her!

 

Anonymous poster hash: 25a89...646

[Anonym bruker]

Dårlig oppførsel får konsekvenser. Da blir det ingen penger, ingen aktiviteter, ingen kjøring hit og dit, og ingen venner på besøk. Mobil, nettbrett og pc inndras. Her forventer vi at plikter utføres, at man oppfører seg som folk og at vi hjelper hverandre når det trengs. Det var tøft i begynnelsen, men nå har de skjønt at vi mener alvor.

 

Anonymous poster hash: 753c2...e6d

[Anonym bruker]

Dere som prøver å overse slik oppførsel, hvorfor gjør dere det?

 

Anonymous poster hash: 753c2...e6d