Der kom det:-( kjæresten og jeg går fra hverandre.

[Anonym bruker]

Vi sendte barnet på besøk til sine besteforeldre, fordi vi trengte å snakke ut om ting. Konklusjonen ble til at hans følelser for meg har endret seg. Jeg elsker han så høyt at det er vondt nesten.

 

Han har over lengre tid endret sin oppførsel ovenfor meg. Begynte for et par år siden med å snakke til meg på en nesten nedlatende måte når vi var uenige, det gjør van fortsatt. Han gir meg aldri et kyss, en klem eller en kos, annet en når han ønsker å få en utløsning gjennom sex. Og da også er det bare fokus på han selv, ikke på meg. Tror ikke han har holdt rundt meg i offentlighet siden før vi fikk jenta vår, hun er nesten 2,5 år.

 

Jeg vet at jeg kan være kravstor i forhold til husholdning,liker å ha det pent og ryddig rundt meg, vasker klær hver dag, slik at ting ikke hoper seg opp. Dette irriterer han, så han kan bli sint for at jeg ikke lar ting ligge, så han for ha litt fred i leiligheta. Og de gangene jeg bare har latt tingene ligge, da blir han sint for at det er så rotete. Han sier at jeg er mye sint. Ja, jeg er nok det. Det sliter på meg at jeg føler at jeg er den eneste med varme følelser i dette forholdet.

 

Han er en sånn fantastisk far for vår datter. Jeg blir helt ør og varm om hjertet når jeg ser dem sammen, de har et helt spesielt bånd.

 

Jeg elsker denne mannen så utrolig høyt. Og er villig til å forsøke og endre min adferd, slik at han kan få tilbake sine følelser. Men han ønsket ikke det.

 

Jeg er også gravid. Etter en fuktig natt på en vennefest, endte vi endelig i senga, og da klaffet det. Har termin i starten av mars

 

Etter å ha levd et rett så egoistisk liv før jeg ble mor, så opparbeidet jeg meg en del kredittgjeld. Den har jg nå betalt ned. Har ingen held lengre. Har jobbet lenge for å kvitte meg med gjelda mi, og er rett stolt over at jeg er kvitt den. Men jeg har heller ingen bufferkonto, alt sv penger har gått til å betale gjeld.

 

Jeg er student, har ingen jobb ved siden av. All inntekten jeg har er studielån/Stipend og barnetrygda. Enste inntekten jeg vil få når barnet er født er fødselsstipend fra Lånekassen.

 

Hvordan skal jeg klare å få meg ei leilighet? Jeg har jo ikke råd :-( må få meg en jobb, men hvem vil ansette ei som er gravid? :-(

 

Er det noen støtte jeg kan har krav på, som vil hjelpe meg i forhold til penger til bolig? Er det ellers noen støtte jeg vil kunne få?

 

Vi vil jo ha delt foreldreansvar, sikkert 50/50 fordeling av jenta vår. Han ville ha henne like mye som jeg vil, selvfølgelig.

 

Hva skal jeg gjøre?? Er ferdig med utdannelsen min om ca 1 år. Men der vil jo bli utsatt pga permisjon.

 

Jg er hjerteknust. Hva skal jeg gjøre? Og hva skal vi si når vi henter jenta vår om noen timer?? Knekker sammen rett som det er :-(

 

Takk for råd og at dere orket lese dette lange innlegget mitt.

 

Anonymous poster hash: 7251b...d8c

[Anonym bruker]

Ville bare gi deg en god klem!! Jeg vet ikke om jeg har så mange gode råd, men sender deg en god klem ♡

 

Anonymous poster hash: 828ac...a02

[Anonym bruker]

Takk for klemmen.

Jeg er kvalm. Jeg har så lyst til å jobbe for forholdet, men han sier at han ikke har mer å gi. Han sa også rett ut at jeg ikke tenner han lengre. Han synes ikke jeg er like fin i hans øyne lengre. Det har han sagt lenge. Jeg har derfor, før jeg ble gravid, trent masse, gått litt ned i vekt(har ikke så mye å gå ned, men det lille som plager han), men det hjalp ikke. Har ordner håret mitt slik som han liker det, men da har han ikke kommentert en gang.

 

Jeg vil bare ha familien min tilbake. Vil ha mannen som jeg elsker så høyt, som datteren min forguder. Men nå er det ikke mer. Og jeg er knust, ganske enkelt. Hi

 

Anonymous poster hash: 7251b...d8c

[3 i april]

Han er ikke interessert i og få forholdet til og fungere, og i tillegg legger han hele skylden over på deg. Jeg tipper at han har funnet en annen og at han rett og slett prøver og rettferdiggjøre det. Det at han går i fra sin gravide kjæreste stiller han nemlig ikke i et godt lys..

 

Du får støtte som alenemor og du vil vel også få fødselstipend fra lånekassen om du studerer. Som alenemor så har du rett på ganske mye støtte rent økonomisk Om barnet dere har fra før er under skolealder så er det ikke anbefalt 50/50. Men dere bør snarest bestille time på familievernkontoret for megling. Du må også ha meglings attest for og ha rett på økonomisk støtte i fra nav. Du kan også om bostøtte.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Takk for svar 3 i april:)

 

Jeg spurte om han hadde møtt noen andre, men han benektet det. Sa bare at han lenge hadde gått å kjent på at følelsene aldri ville bli som de en gang var. Han elsker meg ikke lengre.

 

Angående delinga av jenta vår, så er den enere løsninga han er villig til å gå med på 50/50. Han sa at endten skulle han ha full foreldreansvar, eller 50%, ikke noe mindre. Hi

 

Anonymous poster hash: 7251b...d8c

[3 i april]

Han kan ikke tvinge deg til og la han få hele foreldreansvaret. Så lenge dere begge er oppegående og fungerende foreldre så er det ingen av dere som kan kreve full foreldrerett. Om du ikke går med på 50/50 noe som ikke er bra for et så lite barn, så kan det havne i retten, men en domstol kan ikke dømme 50/50 når barnet er under skolealder, men selv om dette går til retten så vil ikke det si at den ene av dere får hele omsorgsretten. Hva med det ufødde barnet da ??? Der kan han ikke kreve stort med samvær, annet enn at han kommer på besøk til deg noen timer i løået av uka.

 

Men tipper at han kommer til og få beskjed om dette på familievernkontoret.

[Anonym bruker]

Du blir jo uansett alene med hovedomsorgen for babyen og vil derfor ha krav på både dobbel barnetrygd, bidrag og overgangsstønad pga det barnet.

 

Det er overhodet ikke anbefalt å ha 50/50 deling på en 2-åring heller, så små barn trenger en fast og trygg base og heller ha hyppig samvær med den andre forelderen. Men ingen kan jo nekte dere 50/50 om det er det dere ønsker, da må dere i tilfelle prøve dere frem, men være lydhøre og oppmerksomme på hvordan barnet reagerer på dette.

Anonymous poster hash: 06373...2e4

[Anonym bruker]

Off.. Får vondt langt inn i hjerterota! Du opplever det som for meg er mitt verste mareritt! Jeg har ikke så mye å si annet ennå sende deg en klem og gode tanker!!!

 

Anonymous poster hash: aa838...195

[Anonym bruker]

Ikkdet.e la deg tvinges til 50/50, for det er ikke til barnas beste, og barnet i magen kan du ha fullt foreldreansvar for uten han kan si noe på det

 

Anonymous poster hash: 4f94d...c45

[Anonym bruker]

Merkelig oppførsel. Han sier han skal ha jenta deres minst halvparten av tiden, men babyen i magen er tydeligvis ikke så viktig for ham, for den vil han jo ikke få ha alene på årevis..

La fyren få være i fred med tankene sine. Din innsats betyr tydeligvis lite for ham, så la ham gå, og la det skje fort. Så konsentrerer du deg om ditt eget liv. Du VIL komme over ham, det lover jeg deg faktisk, men det kan også hende at en tenkepause gjør ham godt og at han ønsker å jobbe for samlivet. Dere har tross alt barn sammen som gjør det verdt å kjempe for. Går det ikke så har dere i alle fall prøvd.

Stor klem til deg.

 

Anonymous poster hash: 78644...90b

[anonymemammaen]

Dette var forferdelig vondt å lese. Vil sende deg en goood klem! Og jeg må bare si det, han virker ikke særlig sympatisk etter det du forteller, du kommer til å finne deg en mann en dag som verdsetter deg for nettopp den du er og som du ikke trenger å fikse håret (!) eller slanke deg for. Det hørtes nemlig ikke mye sunt ut. Det økonomiske fikser seg, ta en dag av gangen. Dette kommer du deg gjennom kjære hi!

[Anonym bruker]

Nå er jenta kommet hjem, og vi later som ingenting. Sa ingenting til besteforeldrene heller. Vi skal ta resten av samtalen når jenta har lagt seg.

 

Hva han tenker om barnet i magen, det er ikke godt å si. Vi har en felles venn som gikk fra sin gravide kjærest, og han så/ser hvordan det tærer på denne mannen. Han for ikke se barnet når han vil, moren har hovedansvar til barnet er minst ett år, men likevel ønsker han det samme for oss. Husker til og med at han sa at han synes såååå synd på hun dama som kompisen gikk i fra, og nå gjør han det mot meg.

 

Jeg er så inderlig glad i han, at jeg håper virkelig han bare trenger en pause for seg selv. Og kanskje, kanskje han innser at det er hjemme hos oss han hører hjemme.

 

Og selv om jeg er kjempelei meg, kjenner jeg meg også ganske sint. VI, begge to, valgte å beholde barnet. Synes det er så rart. Nå virker det ikke som om at dette nye barnet betyr noe for han. For meg betydde det, at vi kanskje fikk en ny start. Noe nytt å konsentrere oss om, som igjen kunne skape varme følelser hos han, men den gang ei. :-(

 

Jeg gruer meg til å være alene. Har vært sammen med han i åtte år snart. Vet ikke hva det vil si å være singel. Og ikke minst singel tobarnsmor, hvor minste barnet ikke er født en gang :-( jeg føler meg jo ikke akkurat super attraktiv, så hvordan det blir når jeg plutselig sitter det som tobarnsmor, det vet jeg ikke.

 

Keg gruer meg til å være alene om alt av regninger, hvordan skal det gå så lite som jeg har i inntekt? :-( det er heller ikke bare bare å finne ei rimelig toromsleilighet her i byen, alle koster jo over 9-10-11 tusen. Det har jeg jo ikk e sjans til å betale nå

 

Nei, jeg er nok litt i sjokk faktisk. Hadde trodd at han ville jobbe litt for forholdet. Jeg er hvertfall villig. Men akkurat nå føler jeg bare for å være helt alene, uten mann og jenta, bare få gråte. Huff altså. Slik så jeg ikke for meg fremtiden min. Hi

 

Anonymous poster hash: 7251b...d8c

[*Lucky-Baby*]

Huff, fikk skikkelig vondt av deg HI Fikk lyst til å gi deg en lang og god klem <3 Kan ikke klare å forestille meg hvor utrolig tøft dette må være Men det som er bra er at det finnes  massevis av andre menn, og du fortjener å være sammen med en mann som setter pris på deg for den du er, uansett hvor mye du veier, hva du har på deg og hvordan håret ditt er

 

Søstera mi har skilt seg fra sin mann, han ga rett og slett opp hele familien pga. sin spillavhengighet som han ikke ville gi slipp på, han ville ikke en gang søke om behandling fordi han var mer interessert i å spille enn å finne seg en jobb eller å bli kvitt avhengigheten. Hun har nå truffet en ny mann som forguder henne og barna hennes Hun klarer nå å se at det var det beste som skjedde henne at han ga opp familien sin, for hun har ingenting å ha dårlig samvittighet for, hun prøvde alt, og hele ansvaret for at familien ble splittet ligger kun på han. Så hun kan bare fokusere på fremtiden og å være lykkelig Slik er det også for deg synes jeg Du har virkelig prøvd alt, mer kan ikke du forvente av deg selv at du skal klare å gjøre! Følelser kan ikke bli fremtvunget, så viss han ikke er interessert i et forhold med deg, så gi slipp på han, så du kan få bli lykkelig med en annen mann

 

Jeg håper det ordner seg for deg HI! Send gjerne en pm viss du vil snakke, jeg er her  

[Isola&Lille+julegave]

50/50 er galskap for et så lite barn!! Det er overhode ikke barnets beste og ikke anbefalt på noe som helst måte. Far vinner aldri fram med et slikt krav, og dette må du ikke si ja til for far sin del!!

Du har krav på mye økonomisk støtte fra NAV, så du klarer deg! Hvis du ikke har familie i nærheten, vil jeg råde deg til å flytte der de er. Du kommer til å trenge litt hjelp!

Lykke til! Det er grusomt å ha knust hjerte!

[mariannehanne]

Huff stakkars deg! Føler virkelig med deg. Synes mannen din oppfører seg veldig rart og dette lukter utroskap. Godt mulig han har funnet en annen selv om han nekter. Klem til deg!

[Sint naken biltyv]

50/50 er galskap for et så lite barn!! Det er overhode ikke barnets beste og ikke anbefalt på noe som helst måte. Far vinner aldri fram med et slikt krav, og dette må du ikke si ja til for far sin del!!

Du har krav på mye økonomisk støtte fra NAV, så du klarer deg! Hvis du ikke har familie i nærheten, vil jeg råde deg til å flytte der de er. Du kommer til å trenge litt hjelp!

Lykke til! Det er grusomt å ha knust hjerte!

Signerer...

Må også legge til at dette lukter utroskap lang vei:-/

[Anonym bruker]

Jeg leste en gang at kvinner forlater et dårlig forhold bare fordi det er dårlig, men ingen menn gjør det. De holder ut til det kommer et annet og bedre alternativ, ingen menn bryter ut av et forhold uten å ha noe annet og gå til...

 

Jeg tror det er sant (men ingen regel uten unntak da, så det kan jo hende mannen din er ærlig), så jeg tror ærlig talt mannen din har dårlig samvittighet for noe. Han hadde ikke forlatt en gravid samboer og sitt 2 år gamle barn som har en veldig knyttet til, om det ikke var for at han er forelsket i en annen... Dessverre, tror jeg det er sånn.

 

Men du vil klare deg, det er selvfølgelig vond, veldig vondt, og du må gi deg selv til til å sørge nå. Sørge over det som ikke ble, sørge over å miste den mannen du trodde du skulle bli gammel med. Men pga barna må du være sterk, rette ryggen og stable på plass et liv uten han. Du får hjelp fra nav økonomisk, så ikke bekymre deg for det. På mandag bestiller du time til mekling på familievernkontore, dere er nødt til å sette opp en samværsavtale der, også tar du det derfra. Lykke til!

Anonymous poster hash: 06373...2e4

[Anonym bruker]

50/50 er galskap for et så lite barn!! Det er overhode ikke barnets beste og ikke anbefalt på noe som helst måte. Far vinner aldri fram med et slikt krav, og dette må du ikke si ja til for far sin del!!

Du har krav på mye økonomisk støtte fra NAV, så du klarer deg! Hvis du ikke har familie i nærheten, vil jeg råde deg til å flytte der de er. Du kommer til å trenge litt hjelp!

Lykke til! Det er grusomt å ha knust hjerte!

Akkurat.

 

Og HI, uansett og mannen har vært utro eller ei kan du ikke tvinge ham til å føle noe for deg igjen. I stedet for å prøve på å passe i hans mal (eller den malen du tror han har) må du hellere tenke fremover. En mann går ikke fra sin gravide samboer fordi håret hennes sitter galt, hun har 5 kg for mye på kroppen eller fordi hun vasker/ikke vasker tøyer hans. At han snakker nedlatende til deg må du ikke akseptere, og tøyvasken hans kan han ta selv.

 

Synes det høres ut som om han har veldig lite respekt for deg, og at du er såpass opp i situasjonen at du ikke ser tegningen. Ingen fortjener å måtte være i et sånt forhold, og jeg kan garantere deg at du vil få det bedre alene når du ikke lengre må være redd for om håret ditt sitter riktig, om du sier det rette eller om det å starte vaskemaskinen er lov eller ikke lov! Kontakt NAV på mandag, og undersøk om du kan flytte til en annen plass. Kanskje studiet ditt kan tas nærmere foreldrene dine, eller du kan ta noe som selvstudium frem til jul slik at dere ikke trenger å bo sammen mens alt ordner seg med NAV og ny leilighet?

 

Ønsker deg masse lykke til, og sender en stor klem.

 

Anonymous poster hash: 478ee...410

[prekæs]

Får vondt av deg, men ikke vær naiv nå. Få tak i en advokat og få oversikt over rettighetene dine. De færreste skilsmisser går rolig for seg, dessverre, og her kan det komme fram mye du ikke visste og trodde etter hvert. Lykke til.

[Anonym bruker]

kjære deg. hør på noen som har vært ute i hardt vær før. du klarer deg mye bedre alene. ikke bruk mer tid og tårer på han. pakk noen ting til deg og ungen og reis et sted du kan være til du får et eget sted å bo. han oppfører seg som en drittsekk. la han seile sin egen sjø. når den dagen kommer at han angrer....  det kan jeg love deg.. da tenker du ''hvorfor gjorde jeg det ikke før''. jeg har klart meg fint som alenemor. du får nok støtte til å klare deg alene.: )) Ikke tenk på at du er avhengig av han. om en stund frem i tid treffer du en annen som vil behandle deg som en prinsesse. er ikke verdt å bruke så mye tårer på en slik mann. kanskje du kan bo hjemme litt til du får spart deg opp litt penger. dette går bra kjære deg. vet hvordan du har det nå. hold hodet høyt og ikke vær lei deg. 

Anonymous poster hash: b648d...845

[Anonym bruker]

og...må bare si... det er nok ei anna jente selv om han ikke sier det til deg...er det samme hver gang med sånne... mønsteret er helt likt hos alle som er utro. skaff deg advokat(noe du har rett på når du er alene tror jeg) få det du skal ha krav på økonomisk og ikke 50 50 deling. det fungerer dårlig. har selv prøvd ; ) når han ikke vil ha deg.kan du velge at barnet bor fast hos deg med samvær med far annenhver helg..og du har krav på barnebidrag av han. ring familievernkontoret.

Anonymous poster hash: b648d...845

[Troikaen]

Lurer veldig på hvirsan dette gikk.

[Anonym bruker]

Du har rett på bidrag fra far også ved 50-50. 

Anonymkode: e0921...492

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har rett på bidrag fra far også ved 50-50. 

Anonymkode: e0921...492

Håper ikke hun har sittet helt fast i 4 år

Anonymkode: 89a0b...575

[Søte Satan]

Jeg var som esken din i mitt forhold. Jeg elsker ikke mannen lenger. Likte ham ikke omtrent. Kunne nesten ikke holde ham ut. Det var bare dødt. Det tok nesten livet av meg mentalt.

 

Jeg vil anbefale deg til å se på dette som en gylden sjanse til å få et bedre liv.  Det mannen din gjør er veldig riktig for dere begge, på,sikt. Det er vondt, men det gått over.