Jeg er alt for glad i min venninne.

[Anonym bruker]

Jeg fatter ikke hva som skjer...jeg har en god venninne. Jeg kan fortelle henne alt og hun dømmer aldri. Akkurat nå har jeg det tungt og hun er der for meg 120% når på døgnet det måtte være. Vi er begge godt voksne men jeg føler meg helt fjortis for jeg savner henne sånn nå som hun er vekke et par uker. Tenker på henne hele tiden og skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut. Hun har meldt meg flere ganger allerede og sier jeg kan melde henne når som helst og at hun er det for meg alltid. Men jeg vil ha henne hjemme..herregud altså. Klikker det for meg??

 

Anonymous poster hash: 0b8b7...0bb

[Anonym bruker]

Forelsket?

 

Anonymous poster hash: 12e50...460

[Anonym bruker]

Du sier at du har det tungt for tiden og at hun ellers stiller opp for deg 100 %.

Det trenger ikke være mer enn at du savner henne. Jeg har hatt det slik ift et par venninner tidligere, da spesielt i slike perioder hvor ting ellers har vært vanskelig. Det har vært godt å ha en som man kan være helt åpen ift det vanskelige i livet, og som samtidig er positiv å være sammen med. Jeg tror det som har kjennetegnet de gangene jeg har opplevd noe lignende som du beskriver er at - i tillegg til at jeg trivdes i hennes selskap - også likte meg selv sammen med henne. Altså, jeg så helheten i meg selv sammen med henne. Jeg var ikke "bare" problemene mine, jeg var en helhet, og jeg hadde også en følelse av å være mye positivt, ikke bare negativt.

Så når hun var borte så hadde jeg bare de andre vennene mine (selv om de også var gode venner), som jeg ikke følte meg så hel sammen med. De så ofte bare problemene mine, jeg følte at de så problemene mine først, deretter meg. De gangene jeg har følt det slik som du beskriver nå så har jeg følt det motsatt - at hun har sett hele meg først, og at problemene bare var en del av meg.

 

Det har aldri vært noen som helst tiltrekning mellom oss, begge er heterofile, ingen av oss bifile.

Vi har bare vært veldig gode venninner som har sett hverandre fullt og helt, ikke stykkevis og delt.

Å bli sett på som bare en liten del etter å ha opplevd å bli sett fullt å helt - det kan gi "abstinenser"

 

Så enten har du opplevd noe av det samme som jeg har opplevd, eller så har du en bifil side som du aldri har oppdaget tidligere - ikke noe galt i det hvis det skulle være tilfelle.

 

Jeg tror ikke det har klikket for deg

Anonymous poster hash: ac23f...030

[Anonym bruker]

Nei jeg tror da ikke jeg er forelska. Jeg heller mer mot svar to her...jeg har flere venner men det er kun henne jeg kan snakke med alt om. Vi forteller hverandre absolutt alt. Forholdet til samboer er skikkelig dårlig og hun forstår meg. Nei jeg aner ikke...for en suppe

 

Anonymous poster hash: 0b8b7...0bb