Glad på vegne av andre, men samtidig misunnelig... :(

[Anonym bruker]

Jeg måtte operere bort livmoren min pga sykdom, så jeg kan ikke få flere barn (har ett barn). Når venninner og perifere kjente blir gravid og får barn, blir jeg selvfølgelig glad på vegne av dem. Samtidig stikker det i hjertet...Jeg ville så gjerne ha flere barn, og at barnet mitt skulle få søsken.

I dag er det en perifer kjent som skriver på FB at de venter barn nr to, og det er virkelig kjekt, for det var ingen selvfølge (hun har vært veldig syk). Men det stikker i hjertet mitt...

 

Vi tenker jo i lengden å enten å adoptere eller få fosterbarn, men det kan av ulike grunner ikke skje med det første, dessverre. Og så er det leit at barnet ikke får søsken det kan sammenlikne seg med... Eller tenker jeg feil? Noen som har adoptert eller som har fosterbarn som vil fortelle om hvordan det var for deg?

 

Anonymous poster hash: 930ac...5d6

[Anonym bruker]

Vil bare gi deg en stor klem! Skjønner godt at du kjenner det stikker:(

Jeg vet om ei som ble veldig syk da hun var gravid med første og ble frarådet flere svangerskap. De adopterte senere ei nydelig jente:) Selv om de ikke er biologiske søsken, så vil de alltid være søsken:)

 

Anonymous poster hash: b8ca4...ab0

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Hvis vi skulle få et barn, enten fosterbarn eller adoptere, antar jeg at vi vil bli like glad i det barnet som i barnet vi allerede har, selv om det sikkert tar litt tid. Pga tidligere sykdom hos meg er det en stund til vi kan begynne på prosessen om adoptivbarn, og så er jo prosessen i seg selv iver flere år... Derfor er det jo aktuelt med fosterbarn i stedet. Men det med fosterbarn er jeg usikker på, for jeg tror ikke jeg klarer å "gi det tilbake" hvis det kommer til det... Samtidig trenger jo de barna virkelig et godt hjem, det er jo kjekt å bidra til det!

 

Anonymous poster hash: 930ac...5d6