17år og gravid

[Anonym bruker]

hei, jeg er 17 år gammel jente og har tatt pause fra utdanningen min siden jeg har termin den 15 februar. så jeg starter ikke på skolen før ungen er 1 og et halvt år gammel. Jeg er sammen med barnefaren som er muslim, foreldrene mine vet alt mens med han så vet alle det bortsett fra faren. jeg har enda ikke møtt foreldrene hans, bare søskene hans. Og vi er fortsatt sammen, vi kan ikke bo sammen på en god stund isåfall pga at han holder på med skole og vi bor 6 mil unna hverandre, så han har ingen inntekt og jeg har heller ingen inntekt, og har tatt pause fra utdanningen som jeg sa. Min far leier ut 2 leiligheter så jeg skal flytte i den ene i begynnelsen av januar, Så jeg lurte på hvilken rettigheter jeg har, jeg ser på meg selv som en aleneforsørger siden kjæresten min kan desverre ikke bo sammen med meg pga utdanningen sin. han har ikke tid i hverdagene og besøke meg, bare i helgene. Vi vil ha delt omsorg, senere ihvertfall, han kan ikke ha ungen hjem til seg for det går ikke pågrunn av familien hans så han må komme til meg hvis han skal se ungen sin. Men i den situasjonen jeg er i, har jeg rett på overgangsstønad og alle de andre stønader en alenemor uten jobb(uten utdanning) har? 

har jeg rett på bostøtte? jeg har null peiling! 

Men når jeg var hos nav og lurte på mine rettigheter så prøvde de bare og av vise meg også sa de at nei, du er under 18 så du har ingen rettigheter..

 

 

Tuusen takk for de som svarer og prøver og hjelpe meg!

Anonymous poster hash: a8dfe...cbe

Anonymous poster hash: a8dfe...cbe

[Anonym bruker]

-Du har krav på:

- Engangsstønad på rundt 35.000

- Barnebidrag fra barnefar- kan hende du får fra nav om bf ikke kan bidra

- Dobbel barnetrygd: 1.900 kr

- Overgangsstønad: 13.000 (max 3 år)

 

Også kan du:

- søke om fødselsstipend fra lånekassen, ca. 98.000 i året (7.000 i mnd). Men dette kan du vel kun få om du holder på med en utdannelse, og ikke om du har bestemt deg for å ta et friår. Men sjekk ut reglene så jeg ikke sitter å skriver feil til deg her.

- søke om bostøtte, men ikke sikkert du får det innvilget. Du kan lese litt om det her: https://www.nav.no/Sosiale+tjenester/Sosiale+tjenester/Bostøtte.308286.cms

 

Ikke lett å finne frem, men det er viktig at du selv vet hva du har krav på. Dem er ikke flink til å informere om alt du har krav på, så man må nesten finne ut av mye selv. Men om du kjenner systemet har du egentlig krav på ganske mye!
Skal sies at alle tallene er ca. tall. Ser ut som mye penger, men det går mye til husleie, barneutstyr, overgangsstønaden skal skattes av osv. Så du sitter ikke igjen med så mye når alt er betalt, selv om du kanskje får en billig leilighet. Men vær flink til å spare, og ikke tenkt at "oi, nå har jeg 10.000 kr igjen. Nå skal jeg kjøpe masse sminke eller kamera". Plutselig ryker et kjøleskap, du må kanskje kjøpe ny barnevogn, du skal kanskje ta sertifikatet og kjøpe bil, så trenger du bilstol som koster noen tusen osv. 
Når man er ung og får så mye penger på konto er det utrolig lett å bruke det, uten å egentlig forstå hvor pengene havner. 
Jeg råder deg til å sette opp et budsjett for hver måned, ha en brukskonto og en sparekonto. Sparekontoen skal gå til uforutsette utgifter som f.eks. ødelagt kjøleskap, reperasjon på bil når den tid kommer, oppsparing til du begynner på skolen og du trenger barnehageplass osv. Da blir det straks mindre å rutte med! Et barn koster mye, det trenger mat, klær og masse utstyr som fort svir av noen tusen kr. om man ønsker å ha ting med litt kvalitet. 

Masse lykke til! Du er ei tøffa som tar et så stort ansvar i så ung alder Ønsker deg alt godt, og masse lykke til fremover. Du har ufattelig mye spennende i vente. 
oi, så kom jeg på en ting til som jeg vil slenge med. Siden du skal bo alene med barnet, hvertfall i begynnelsen, så må du vite at det er ingen skam å be om hjelp om du blir sliten . Det er det mange som ikke gjør, og det kan gå mye utover både deg og barnet. Selv jeg som er godt over 30 pleier å be om hjelp

Også en siste ting, jeg reagerer litt på det at dere ikke har fortalt det til hans foreldre. Er det en grunn til det?
Jeg vet ikke hvordan ståa er hjemme hos deg/dere, men er det noe ekstra som gjør at dere frykter å fortelle det? Om dere er redd kan dere få hjelp og støtte fra andre rundt til å takle situasjonen, og hvordan dere skal gå frem for å fortelle det.

Anonymous poster hash: fb61e...6c5

[Anonym bruker]

 

-Du har krav på:

- Engangsstønad på rundt 35.000

- Barnebidrag fra barnefar- kan hende du får fra nav om bf ikke kan bidra

- Dobbel barnetrygd: 1.900 kr

- Overgangsstønad: 13.000 (max 3 år)

 

Også kan du:

- søke om fødselsstipend fra lånekassen, ca. 98.000 i året (7.000 i mnd). Men dette kan du vel kun få om du holder på med en utdannelse, og ikke om du har bestemt deg for å ta et friår. Men sjekk ut reglene så jeg ikke sitter å skriver feil til deg her.

- søke om bostøtte, men ikke sikkert du får det innvilget. Du kan lese litt om det her: https://www.nav.no/Sosiale+tjenester/Sosiale+tjenester/Bostøtte.308286.cms

 

Ikke lett å finne frem, men det er viktig at du selv vet hva du har krav på. Dem er ikke flink til å informere om alt du har krav på, så man må nesten finne ut av mye selv. Men om du kjenner systemet har du egentlig krav på ganske mye!

Skal sies at alle tallene er ca. tall. Ser ut som mye penger, men det går mye til husleie, barneutstyr, overgangsstønaden skal skattes av osv. Så du sitter ikke igjen med så mye når alt er betalt, selv om du kanskje får en billig leilighet. Men vær flink til å spare, og ikke tenkt at "oi, nå har jeg 10.000 kr igjen. Nå skal jeg kjøpe masse sminke eller kamera". Plutselig ryker et kjøleskap, du må kanskje kjøpe ny barnevogn, du skal kanskje ta sertifikatet og kjøpe bil, så trenger du bilstol som koster noen tusen osv. 

Når man er ung og får så mye penger på konto er det utrolig lett å bruke det, uten å egentlig forstå hvor pengene havner. 

Jeg råder deg til å sette opp et budsjett for hver måned, ha en brukskonto og en sparekonto. Sparekontoen skal gå til uforutsette utgifter som f.eks. ødelagt kjøleskap, reperasjon på bil når den tid kommer, oppsparing til du begynner på skolen og du trenger barnehageplass osv. Da blir det straks mindre å rutte med! Et barn koster mye, det trenger mat, klær og masse utstyr som fort svir av noen tusen kr. om man ønsker å ha ting med litt kvalitet. 

 

Masse lykke til! Du er ei tøffa som tar et så stort ansvar i så ung alder Ønsker deg alt godt, og masse lykke til fremover. Du har ufattelig mye spennende i vente. 

oi, så kom jeg på en ting til som jeg vil slenge med. Siden du skal bo alene med barnet, hvertfall i begynnelsen, så må du vite at det er ingen skam å be om hjelp om du blir sliten . Det er det mange som ikke gjør, og det kan gå mye utover både deg og barnet. Selv jeg som er godt over 30 pleier å be om hjelp

 

Også en siste ting, jeg reagerer litt på det at dere ikke har fortalt det til hans foreldre. Er det en grunn til det?

Jeg vet ikke hvordan ståa er hjemme hos deg/dere, men er det noe ekstra som gjør at dere frykter å fortelle det? Om dere er redd kan dere få hjelp og støtte fra andre rundt til å takle situasjonen, og hvordan dere skal gå frem for å fortelle det.

 

Anonymous poster hash: fb61e...6c5

 

 

 

Kan vell si at kjæresten min er ikke mye til muslim, han føller ikke demmers regler men foreldrene spesielt faren følger de og det er skam for familien og få et barn når man ikke engang er gift. han kan risikere og bli kastet ut av faren hvis han får øye på det.. var et stort drama når søskene fant det ut, familiemøte osv med dem. og fikk meldinger om at jeg skulle gå og ta selvmord og masse annet, har ikke hatt det noe enkelt men heldigvis har jeg en familie som har støttet meg 100% de tok fra kjæresten min telefonen og skrev fra hans telefon. prøvde og presse meg til og ta abort, hvis ikke gikk han fra meg.. masse som såret meg veldig og jeg trodde det var han som hadde skrevet alt det..

jeg har snakka med legen, jordmoren osv om dette. jeg vil helst ikke at faren hans skal få vite noe før ungen blir født for jeg vet ikke hva de kan finne på for og såre meg igjenn. ikke er det bra for barnet heller, men kjæresten min elsker barn og han velger meg og ungen forran familien får jeg jo håpe. Han betyr utrolig masse for meg, dumt at det skulle bli sånn men det er nokk vedt alt tilslutt når ungen kommer:)

 

og jeg har en sprek mor på 38 år som kan hjelpe meg masse, leiligheten ligger 200meter unna huset til mamma og pappa, vi bor på en gård pluss så har jeg ei lillesøster på 2 og et halvt år som har masse jeg kan arve som jeg er veldig heldig med!

 

 tusen takk for at du tok deg tid og skrive alt det til meg!

 

Anonymous poster hash: a8dfe...cbe

[*Teoline*]

Jeg er litt usikker, men er det ikke sånn at når man er i forhold med faren til barnet, uansett om man ble sammen eller ikke, så blir man ikke regnet som alenemor?

 

Gratulerer med den lille, forresten. Det blir nok tøft, men også veldig mye glede

[Anonym bruker]

Så lenge dere er kjærester har du ikke rett på overgangsstønad. 

Skal du ha det må du bryte med han og han kan ikke overnatte hos deg.

 

Du er under 18 år så foreldrene dine har fortsatt økonomisk ansvar for deg.

Anonymous poster hash: 200e4...7e8

[Anonym bruker]

Du har hvertfall rett på stipend fra lånekassa når du er i permisjon

 

Anonymous poster hash: 8f50a...f21

[Bustetroll]

Du må isåfall si at dere IKKE er sammen. Du kan ikke si dere er kjærester, men samtidig få alt av stønader.. 

Du blir aleneforsørger, så ikke si at dere er kjærester, så får du det du har krav på.

Bostøtte, overgangsstønad, dobbel barnetrygd med småbarnstillegg, barnebidrag fra far, eller nav.

[Anonym bruker]

Enig med bustetroll. Ikke si til Nav at dere er kjærester. Jeg er usikker på om du får overgangsstønad så lenge du er 17 år men du får det når du blir 18, og det er ca 13000 kr i måneden. Siden du ikke bor sammen med faren syns jeg ikke du trenger å opplyse om at dere er kjærester. Han kan foreløpig ikke forsørge dere uansett så jeg tror du vil få stort behov for den overgangsstønaden. 

Anonymous poster hash: 16da0...791

[Anonym bruker]

Du kommer til å måtte oppgi navn på barnefar, for han skal betale bidrag. Ingen grunn til at staten (jeg) skal betale når barnefar er kjent, selv om det antakelig blir NAV som betaler til han får inntekt selv.

Anonymous poster hash: e61b4...949

[Anonym bruker]

Sålenge du er kjæreste med faren er du ikke aleneforsørger. For å få den statusen må dere gjøre det helt slutt, dere kan ikke være sammen i helgene som kjærester. Å lyve om forholdet til barnefaren kan gjøre at alle utbetalinger stoppes og at du må betale tilbake det du allerede har fått. Det blir dyrt. Eventuell straff kommer i tillegg.

 

Så vidt jeg vet får du heller ikke overgangsstønad før du føder uansett (muligens litt før hvis du blir regnet som eneforsørger og er over 18 år). Frem til du er myndig kan du kreve at foreldrene dine forsørger deg, men du kan ikke kreve at de holder deg med egen leilighet.

Hvordan har du forsørget deg frem til nå?

 

Er det ikke bedre å bli boende hjemme og overlate det meste av avgjørelsene i forhold til barnet til foreldrene dine? Du er så ung at jeg vil regne med at barnevernet kommer til å følge deg med argusøyne om du skal bo for deg selv. Sansynligheten for at et forhold som starter så tidlig som ditt til barnefaren, holde er også liten. Sån sett kan det hende at NAV godtar deg som aleneforsørger like godt med en gang, men det må du sjekke ut. Hvorfor i all verden sluttet du på skolen nå? Du kunne jo gjort ferdig et halvår før barnet kom. Hvis du ikke har tenkt å begynne igjen når barnet er veldig lite mister du jo nå 2 år.

Du kommer til å trenge masse hjelp. Ikke forsøk å klare dette selv. Følg rådene du får fra barnevern, NAV og foreldrene dine.

Anonymous poster hash: 2d099...4ee

[DaTuMa]

Hvorfor oppfordrer dere henne til trygdesvindel?

Så lenge du er kjæreste med barnefaren har du ikke krav på noe annet enn barnetrygd. Hvis du skal få fødselsstipend fra lånekassen må du ha hatt krav på studiestøtte et semester i forveien.

[Bustetroll]

Ok, det trenger ikke være så forbanna firkanta da.

Du "dumper" kjæresten din, så er du alene. 
Om du vil ha "ex-en" din på besøk , har du full rett til  
 

[Bustetroll]

Hvorfor oppfordrer dere henne til trygdesvindel?

Så lenge du er kjæreste med barnefaren har du ikke krav på noe annet enn barnetrygd. Hvis du skal få fødselsstipend fra lånekassen må du ha hatt krav på studiestøtte et semester i forveien.

Jeg vil ikke kalle det trygdesvindel når hun uansett blir alene om barnet. 

Barnefar bor 6 mil unna og går skole, og vil uansett ikke ta del i det hverdagslige liv, heller ikke stille opp stort økonomisk, da er hun alene.

[Anonym bruker]

 

Hvorfor oppfordrer dere henne til trygdesvindel?

Så lenge du er kjæreste med barnefaren har du ikke krav på noe annet enn barnetrygd. Hvis du skal få fødselsstipend fra lånekassen må du ha hatt krav på studiestøtte et semester i forveien.

Jeg vil ikke kalle det trygdesvindel når hun uansett blir alene om barnet. 

Barnefar bor 6 mil unna og går skole, og vil uansett ikke ta del i det hverdagslige liv, heller ikke stille opp stort økonomisk, da er hun alene.

 

Problemet er at NAV sansynlig vis ikke vil regne henne som aleneforsørger hvis hun fortsatt er kjæreste med faren. Det kan gi ganske alvorlige konsekvenser å lyve om slike ting, i tillegg til at det er umoralsk. På den andre siden er nok sansynligheten såpass stor for at forholdet ryker uansett at det kansje ikke er så mye å bry seg med. 

 

Anonymous poster hash: 2d099...4ee

[Anonym bruker]

 

Hvorfor oppfordrer dere henne til trygdesvindel?

Så lenge du er kjæreste med barnefaren har du ikke krav på noe annet enn barnetrygd. Hvis du skal få fødselsstipend fra lånekassen må du ha hatt krav på studiestøtte et semester i forveien.

Jeg vil ikke kalle det trygdesvindel når hun uansett blir alene om barnet. 

Barnefar bor 6 mil unna og går skole, og vil uansett ikke ta del i det hverdagslige liv, heller ikke stille opp stort økonomisk, da er hun alene.

 

Hva du kaller det er egetnlig ikke så viktig, fordi det ER svindlel i følge så lenge hun er i et forhold med barnefar. Da er de to om forsørgeransvaret for barnet selv om de ikke bor sammen. Skal du oppfordre henne til dette bør du også ramse opp konsekvensene hvis hun blir tatt, som er at alle stønader må tilbakebetales, anmeldelse og mulig fengselsstraff.

 

Anonymous poster hash: 43af4...980

[Bustetroll]

 

 

Hvorfor oppfordrer dere henne til trygdesvindel?

Så lenge du er kjæreste med barnefaren har du ikke krav på noe annet enn barnetrygd. Hvis du skal få fødselsstipend fra lånekassen må du ha hatt krav på studiestøtte et semester i forveien.

Jeg vil ikke kalle det trygdesvindel når hun uansett blir alene om barnet. 

Barnefar bor 6 mil unna og går skole, og vil uansett ikke ta del i det hverdagslige liv, heller ikke stille opp stort økonomisk, da er hun alene.

 

Problemet er at NAV sansynlig vis ikke vil regne henne som aleneforsørger hvis hun fortsatt er kjæreste med faren. Det kan gi ganske alvorlige konsekvenser å lyve om slike ting, i tillegg til at det er umoralsk. På den andre siden er nok sansynligheten såpass stor for at forholdet ryker uansett at det kansje ikke er så mye å bry seg med. 

 

Anonymous poster hash: 2d099...4ee

 

Nettopp.. Man er ikke mye "kjærester" (Altså i et forpliktende FORHOLD) når man er 17 år, og bor 6 mil fra hverandre.. 

Nav kommer neppe til å gjøre det nei, men hun gjør det lurt i å ikke si det, for sin egen del. Fordi hun BLIR alene, enten hun har en kjæereste eller ikke

[Anonym bruker]

Du har krav på overgangsstønad og barnetrygd.

Anonymous poster hash: 9be76...15d

[Bustetroll]

 

 

Hvorfor oppfordrer dere henne til trygdesvindel?

Så lenge du er kjæreste med barnefaren har du ikke krav på noe annet enn barnetrygd. Hvis du skal få fødselsstipend fra lånekassen må du ha hatt krav på studiestøtte et semester i forveien.

Jeg vil ikke kalle det trygdesvindel når hun uansett blir alene om barnet. 

Barnefar bor 6 mil unna og går skole, og vil uansett ikke ta del i det hverdagslige liv, heller ikke stille opp stort økonomisk, da er hun alene.

 

Hva du kaller det er egetnlig ikke så viktig, fordi det ER svindlel i følge så lenge hun er i et forhold med barnefar. Da er de to om forsørgeransvaret for barnet selv om de ikke bor sammen. Skal du oppfordre henne til dette bør du også ramse opp konsekvensene hvis hun blir tatt, som er at alle stønader må tilbakebetales, anmeldelse og mulig fengselsstraff.

 

Anonymous poster hash: 43af4...980

 

Merkelig at ikke jeg har måttet betale tilbake noe da, eller fått fengselsstraff. Nav VET at jeg bodde med barnefaren de første mnd av hennes liv, men jeg har stått som aleneforsørger fra dag 1, fordi han var veldig av og på, hadde ikke jobb, var ustabil, og jeg visste han vill bli kastet ut av meg før eller siden.

[Anonym bruker]

 

 

Sålenge du er kjæreste med faren er du ikke aleneforsørger. For å få den statusen må dere gjøre det helt slutt, dere kan ikke være sammen i helgene som kjærester. Å lyve om forholdet til barnefaren kan gjøre at alle utbetalinger stoppes og at du må betale tilbake det du allerede har fått. Det blir dyrt. Eventuell straff kommer i tillegg.

Så vidt jeg vet får du heller ikke overgangsstønad før du føder uansett (muligens litt før hvis du blir regnet som eneforsørger og er over 18 år). Frem til du er myndig kan du kreve at foreldrene dine forsørger deg, men du kan ikke kreve at de holder deg med egen leilighet.

Hvordan har du forsørget deg frem til nå?

Er det ikke bedre å bli boende hjemme og overlate det meste av avgjørelsene i forhold til barnet til foreldrene dine? Du er så ung at jeg vil regne med at barnevernet kommer til å følge deg med argusøyne om du skal bo for deg selv. Sansynligheten for at et forhold som starter så tidlig som ditt til barnefaren, holde er også liten. Sån sett kan det hende at NAV godtar deg som aleneforsørger like godt med en gang, men det må du sjekke ut. Hvorfor i all verden sluttet du på skolen nå? Du kunne jo gjort ferdig et halvår før barnet kom. Hvis du ikke har tenkt å begynne igjen når barnet er veldig lite mister du jo nå 2 år.

Du kommer til å trenge masse hjelp. Ikke forsøk å klare dette selv. Følg rådene du får fra barnevern, NAV og foreldrene dine.

Anonymous poster hash: 2d099...4ee

 

Må bare si at bv ikke trenger å bli innblandet. Skjønner ikke hvor du tar det fra.

Min søster som fikk barn som 16-åring hadde ETT møte med de, og poff var de borte.

 

Anonymous poster hash: 4e66a...2f3

[Ugl@ ruger...]

Du må være ærlig med NAV når det kommer til forholdet.

 

Det er mye bedre å ta imot sosialstøndad enn å risikere noe i forhold til å lyve om deres forhold. Blir dere tatt for trygdesvindel kan dere få problemer med å få hjelp senere, pluss at dere må betale tilbake, bøter og kansje fengselsdom.

 

Vær ærlig, alt materialistisk ordner seg på et vis, ingen trenger å hverken sulte eller fryse, det finnes flere ordninger enn stønader for enslig forsørger.

[Anonym bruker]

 

Du har krav på overgangsstønad og barnetrygd.

 

Anonymous poster hash: 9be76...15d

 

Overgangsstønad er usikkert så lenge hun er kjæreste med faren. Ingen av delene får hun før hun får barnet. Selv da er det usikkert om pengene faktisk kan utbetales til henne eller om de går til hennes foreldre. Frem til hun er ferdig på videregående kan hun kreve bidrag fra sine foreldre.

 

Så ung som HI er og i en så rotete livssituasjon bør hun gå til NAV sammen med foreldrene og gjerne kjæresten og få en avklaring på hva hun har krav på og hva hun må klare selv. Det er ikke sikkert hun vil ha råd til å gå uten å jobbe eller gå på skole i 2 år slik det ser ut til at hun har tenkt.

 

Anonymous poster hash: 2d099...4ee

[Anonym bruker]

 

 

Du har krav på overgangsstønad og barnetrygd.

 

Anonymous poster hash: 9be76...15d

 

Overgangsstønad er usikkert så lenge hun er kjæreste med faren. Ingen av delene får hun før hun får barnet. Selv da er det usikkert om pengene faktisk kan utbetales til henne eller om de går til hennes foreldre. Frem til hun er ferdig på videregående kan hun kreve bidrag fra sine foreldre.

 

Så ung som HI er og i en så rotete livssituasjon bør hun gå til NAV sammen med foreldrene og gjerne kjæresten og få en avklaring på hva hun har krav på og hva hun må klare selv. Det er ikke sikkert hun vil ha råd til å gå uten å jobbe eller gå på skole i 2 år slik det ser ut til at hun har tenkt.

 

Anonymous poster hash: 2d099...4ee

 

 

 

Jeg mente engangsstønad!

 

Hun har krav på engangstønad og barnetrygd.

 

Anonymous poster hash: 9be76...15d

[Anonym bruker]

 

 

Sålenge du er kjæreste med faren er du ikke aleneforsørger. For å få den statusen må dere gjøre det helt slutt, dere kan ikke være sammen i helgene som kjærester. Å lyve om forholdet til barnefaren kan gjøre at alle utbetalinger stoppes og at du må betale tilbake det du allerede har fått. Det blir dyrt. Eventuell straff kommer i tillegg.

Så vidt jeg vet får du heller ikke overgangsstønad før du føder uansett (muligens litt før hvis du blir regnet som eneforsørger og er over 18 år). Frem til du er myndig kan du kreve at foreldrene dine forsørger deg, men du kan ikke kreve at de holder deg med egen leilighet.

Hvordan har du forsørget deg frem til nå?

Er det ikke bedre å bli boende hjemme og overlate det meste av avgjørelsene i forhold til barnet til foreldrene dine? Du er så ung at jeg vil regne med at barnevernet kommer til å følge deg med argusøyne om du skal bo for deg selv. Sansynligheten for at et forhold som starter så tidlig som ditt til barnefaren, holde er også liten. Sån sett kan det hende at NAV godtar deg som aleneforsørger like godt med en gang, men det må du sjekke ut. Hvorfor i all verden sluttet du på skolen nå? Du kunne jo gjort ferdig et halvår før barnet kom. Hvis du ikke har tenkt å begynne igjen når barnet er veldig lite mister du jo nå 2 år.

Du kommer til å trenge masse hjelp. Ikke forsøk å klare dette selv. Følg rådene du får fra barnevern, NAV og foreldrene dine.

Anonymous poster hash: 2d099...4ee

 

Må bare si at bv ikke trenger å bli innblandet. Skjønner ikke hvor du tar det fra.

Min søster som fikk barn som 16-åring hadde ETT møte med de, og poff var de borte.

 

Anonymous poster hash: 4e66a...2f3

 

Men bodde da barnet alene med sekstenåringen i en leilighet eller bodde de sammen med voksne mennesker som så til at barnet hadde det det trengte? 

 

Anonymous poster hash: 2d099...4ee

[Anonym bruker]

Vil anbefale deg å snakke med foreldrene dine og nav, så får dere til et godt samarbeid uten å operere i gråsoner.

 

Må forøvrig nevne at jeg synes det er helt tullete hvordan systemet er lagt opp. Jeg er sammen med barnefar, begynte i full jobb da jeg fant ut at jeg var gravid og sitter igjen med en brøkdel av det jeg kunne fått i os om jeg hadde droppet kjæresten. Systemet oppfordrer jo nesten til løgn, og er i alle fall en trussel mot familielivet.

Anonymous poster hash: 5731e...1cb

[Edelweis]

Jeg hadde satt meg opp som aleneforsørger.

i mine øyne er du jo det! far er ikke hos dere og kan ikke forsørge dere!