Gå til innhold

Skulle så gjerne kjøpt masse fint til den lille i magen men jeg tør rett og slett ikke!


Anbefalte innlegg

Ja som overskriften sier så er jeg livredd. Nærmer meg 23 uker og frykten for at noe skal gå galt blir jo ikke akkurat mindre med ukene synes jeg.

Har funnet masse fint jeg vil kjøpe til mageboeren men får meg bare ikke til å gjøre det. "Tenk hvis det skulle gå galt og jeg kommer hjem til et hus fullt med baby klær og utstyr." Den tanken svirrer konstant rundt i hodet mitt.

 

Nå har jo alt sett fint ut på ul og kontroller så skjønner ikke hvorfor jeg ikke greier å nyte dette. Hjelper kanskje ikke på at jeg både kjenner flere og har lest om mange som har mistet babyen sin helt uten videre sent i svangerskapet.

Og jeg tror virkelig ikke at jeg hadde klart å komme meg gjennom en slik sorg.

Denne babyen var absolutt ikke planlagt, men hjertelig velkommen når jeg fant det ut. Samboern var ikke like enig og dro sin vei. Har en veldig skyldfølelse fordi jeg valget å beholde når han var i mot det, så føler kanskje at jeg ikke fortjener dette på lik linje med dere andre som har prøvd lenge osv, og at det her er dømt til å gå galt fordi jeg var egoistisk og tenkte på hva jeg ville!

 

Noen som sitter med litt av samme følelsen eller har noen tips?

Vet at det er sjeldent det går galt når jeg har kommet så langt, men noen må jo falle på den negative siden av statistikken og.

Blir helt ør i hodet av å gå å tenke på det her så alle tips mottas med stor takk! :)

 

Anonymous poster hash: d572d...db4

Fortsetter under...

Få noen og snakke med. Gikk sånn med første jeg og, men er jo redd for noe skal skje nå også. Vi kjøpte inn alt til førstemann, men alt ble lakt bort, og mens vi lå på sykehuset, fikset mannen alt. Sånn blir det nå og :)

Har det slik og. Har termin i februar. Har sagt at vogn og seng må vere klart før jul, og har,superlyst å kjøpe,det no, men eg er redd likevel. Ventar tvillingar, så eg må jo ha noke klart før dei kjem....

 

Eg har ikkje noke råd for å bli kvitt denne redsla....eg treng råd sjølv :)

Annonse

Godt å ikke være alene, samtidig så unner jeg ingen andre den frykten og redselen..

Håper fortsatt på å få noen gode råd!

 

Anonymous poster hash: d572d...db4

Er du "alene" eller sammen med bf? Jeg er alene, og tror grunnen til at jeg ikke vil handle inn er at dette fortsatt er fjernt for meg.. Er 22 uker, men tenker ikke så mye på barnet, og snakker ikke om det med mindre noen spør.. Jeg føler selv at det er en utrolig kjip situasjon jeg er i.. :/

Har lovt ei venninne å bli med på babyshopping, og lillesøster skal være med på neste ul, så håper dette bedrer ting..

 

 

Anonymous poster hash: c2998...792

Jeg er alene, føler derfor at hvis noe skulle skjedd så hadde jeg også måtte takle det helt alene, og det hadde vært tøft! Nederlaget hadde på en måte blitt enda større. Er så ufattelig glad i den lille blitt så kan ikke forestille meg at det skal bli tatt fra meg!

 

Anonymous poster hash: d572d...db4

Nei egentlig ikke. Alle bare forteller meg at "det går nok bra". Tenkte å snakke litt med jm hvis det ikke blir bedre..

 

Vet jo at som regel så går det bra, men er redd selvom! Er ikke bare å prøve på nytt igjen for meg..

 

Anonymous poster hash: d572d...db4

eg veit korleis det er å miste seint i svangerskapet, og no når eg er gravid igjen går eg rundt og er redd for at det skal skje noko med magebuaren konstant. forstår godt følelsen, og mitt råd er å få snakke med nokon, mange fødeavdelingar har rådgivningstenester for gravide, der ein kan få snakke om det ein er urolig for, og det kan vere så godt å berre få tømt tankar og kjensler! Dessverre så har eg eit problematisk svangerskap denne gongen også, men eg får veldig god oppfølging og alle har god forståelse for at eg er redd! kanskje fastlegen din han henvise deg nokon? 

Annonse

Så trist at du har opplevd det! :(

Tenkte hvertfall at jeg skulle ta en prat med jm neste gang jeg skal dit, kanskje hun greier å roe ned bekymringene. Leste et sted at sjansen for å miste etter uke 24 er ca 0,5 % så er jo ikke stor sannsynlighet, men skrekken sitter fortsatt i :/

 

Anonymous poster hash: d572d...db4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...