Har han et alkoholproblem?

[Anonym bruker]

Kjæresten min er glad i å ta seg en øl eller et glass vin, det er greit. Når jeg først møtte han (1,5 år siden) hadde han akkurat vært igjennom et stygt samlivsbrudd, og drakk hver kveld bortimot en flaske vin + cider/øl og noen ganger konjakk. Han ble tydelig beruset, men når jeg tok det opp med han dagen etter, så påsto han at han var da ikke full. Dette avtok da vi begynte å date for alvor, og nå går det relativt greit. Men noen ganger får jeg følelsen av at han kanskje har litt for mye smaken på alkohol. (Han har riktignok innrømt til meg at han drakk mye i den perioden der)

 

Eksempel nå i helgen hadde vi noen venner over og drakk noen øl og koste oss. Det ble en god del øl igjen i kjøleskapet, og de har min sambo gått og drukket på siden søndag. Det er akkurat som han ikke klarer la øl ligge i fred i kjøleskapet. Riktignok bare et par øl om dagen, men jeg liker ikke dette med å drikke hver bidige dag, og midt i uka. Da jeg konfronterte han med at det var jo ikke nødvendig å drikke hver dag, fikk jeg beskjed om at det måtte jeg bare finne meg i. Da jeg sa at nei det må jeg faktisk ikke, ble han sur og grinete. Vi hadde en diskusjon hvor han sier han er voksen nok til å kunne ta seg et par pils om han vil det, og det er greit nok. Men jeg er redd for at dette kan utvikle seg om jeg bare ser imellom fingrene på dette. Han har gått fra å drikke hver bidige dag til å ha et noenlunde normalt forbruk (jeg tar meg for all del og et glass vin midt i uka nå og da) men jeg er redd han skal falle tilbake til gamle normer.

 

Er jeg helt urimelig her? det som skremmer meg mest er at han blir forbanna og sta, og til og med har sagt at om jeg ikke finner meg i at han drikker noen øl, nei da kan jeg bare dra da. For DET er ikke noe jeg skal få ta fra han. Får meg til å tenke avhengighet. Vet ikke helt jeg, er det jeg som er hysterisk eller er det noen faresignaler her?

Anonymous poster hash: c51f3...305

[Anonym bruker]

Har dere barn sammen? 

Anonymous poster hash: 5557d...d28

[Anonym bruker]

 

Har dere barn sammen? 

 

Anonymous poster hash: 5557d...d28

 

Nei. Men jeg har 2 barn fra et tidligere forhold som jeg har 70% av tiden.

 

Anonymous poster hash: c51f3...305

[Førstemann]

Kjenner følelsen, jeg hadde ikke klart å leve med det på sikt. Ikke nødvendigvis fordi jeg tror det vil gå feil vei, men det er ihvertfall en større sjans for at forbruket kan utvikle seg og den usikkerheten kan ikke jeg leve med.

[Anonym bruker]

 

 

Har dere barn sammen? 

 

Anonymous poster hash: 5557d...d28

 

Nei. Men jeg har 2 barn fra et tidligere forhold som jeg har 70% av tiden.

 

Anonymous poster hash: c51f3...305

 

Ok, takk! 

Hadde en venninne som hadde en slik kjæreste, hun gikk fra han, så fikk han selv bestemme om han skulle ta seg sammen eller ikke... De hadde barn sammen da, og da var det veldig tøft å leve slikt! 

De er ikke sammen per dags dato, men han jobber for å bli en bedre... 

Du vet, hvis han holder på slik så ødelegger han for seg selv da! Og i tillegg blir han irritert for at du spør, og det er jo et tegn på at han ikke liker det du har lagt merke til! 

 

Anonymous poster hash: 5557d...d28

[Anonym bruker]

Kjenner til problemstillingen din da jeg har det slik hjemme jeg og bare at min samboer har gått fra og drikke ett par pils til og drikke 10 pils ca 3 dager ila en uke, nå kan han fint sette seg ned en hvilken somhelst dag i uken og drikke 50cl sprit og toppe det med pils, han sier selv at det er avslapning fra jobben og ellers har mange unnskyldninger, han er ikke stygg når han drikker sitter gjerne alene så jeg har lært og bare ta avstand vi har 3 barn så derfor lager ikke jeg mere ut av det enda, men siden dere ikke har barn så vær så snill og tenk deg om før det er for sent.

Anonymous poster hash: 72695...79f

[Anonym bruker]

Ja jeg blir urolig når ting som dette hender. Skal sies at normal sett går det greit, men iblant dukker situasjoner som dette opp. Det som skremmer meg mest er at han ikke tar hensyn til min mening i det hele tatt, men velger heller å være sta å gi inntrykk for at om jeg ikke liker drikkinga hans, så kan det bare være da. Akkurat som at om han må velge, så tar han heller drikkinga enn forholdet vårt. 

 

HI

Anonymous poster hash: c51f3...305

[Anonym bruker]

 

Ja jeg blir urolig når ting som dette hender. Skal sies at normal sett går det greit, men iblant dukker situasjoner som dette opp. Det som skremmer meg mest er at han ikke tar hensyn til min mening i det hele tatt, men velger heller å være sta å gi inntrykk for at om jeg ikke liker drikkinga hans, så kan det bare være da. Akkurat som at om han må velge, så tar han heller drikkinga enn forholdet vårt. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: c51f3...305

 

Men kan dere ikke prøve å snakke sammen om det? Si det du føler? Og han må tåle å ta en slik diskusjon? Bare få ting ut, begge to?! 

 

Anonymous poster hash: 5557d...d28

[Anonym bruker]

Ja jeg hadde en diskusjon med han igår kveld, men han sier det er pisspreik å at han helt klart ikke har et alkoholproblem. Jeg er enig i det at per dags dato har han det ikke, det som bekymrer meg er at det kan utvikle seg i feil retning med tanke på hvordan han var da jeg traff han. Han er veldig sta på dette med alkohol og mener han har et normalt forbruk. Han blir sint når jeg tar det opp med han, kan dog være fordi han er lei av å diskutere samme greia om igjen. Han drikker seg aldri full annet enn en sjelden helg i ny og ne når barna er hos min ex, og da drikker vi som regel begge to. Vet ikke jeg, kanskje det bare er jeg som overreagerer. Har familie med historie innen alkoholisme, så dette er et betent tema for meg.

Anonymous poster hash: c51f3...305