Trenger gode råd. Utdanning.

[Anonym bruker]

Hei,

 

Begynte på toårig mastergradsstudie. Fullførte første året. Andre år brukes til å gjennomføre masteroppgaven. Har kommet så langt at analysen er ferdig. Men har skrevet svært lite. Kun 3000 ord, skal være 30 000.

 

Fullførte ikke da jeg tok permisjon pga sykdom i nær familie, og mistet i tillegg moren min uventet. Fødte like etterpå og tok svangerskapspermisjon fra studiene.

 

Tok opp studiene nå i høst. Har en ett åring, nr to er på vei, og jeg er sykemeldt 50% pga svangerskapsplager (oppkast, utslitt). I tillegg er det jeg som bærer det økonomiske ansvaret da mannen min kunne vært en kandidat for luksusfellen. Vi har og hatt store problemer i forholdet bla pga hans økonomi og noen andre ting jeg ikke ønsker å nevne.

 

Greia er at jeg verken har motivasjon eller et ønske om å fullføre. Jeg vet det er utrolig dumt når jeg er så nære målstreken, men det er fortsatt utrolig mye arbeid igjen. Jeg føler press fra mannenom å bli ferdig, han tenker det er etter kvelders arbeid så er det i boks. Jeg prøver å si det er mere enn som så. Og jeg kommer til p ha liten tid til husarbeid og vil trenge å ha han hjemme med barnet vårt så jeg får fred til å jobbe.

 

Jeg søkte på masteren i utgangspunktet for jeg visste det var vanskelig å komme inn, og at alle skrøt av hvor flink jeg var. Livet mitt har endret seg drastisk fra den gang, fra å være singel ein storby til å være etablert på bygda med mann, barn, hus og hund. Og man kan si jeg har fått et annet perspektiv på livet, og mitt karriereønske har endret deg.

 

Trenger gode råd. Har noen vært i samme situasjon? Hva gjorde du? Er så redd for å føle et kjempestort nederlag.

 

Anonymous poster hash: 7592f...16d

[Anonym bruker]

Hei,

 

Begynte på toårig mastergradsstudie. Fullførte første året. Andre år brukes til å gjennomføre masteroppgaven. Har kommet så langt at analysen er ferdig. Men har skrevet svært lite. Kun 3000 ord, skal være 30 000.

 

Fullførte ikke da jeg tok permisjon pga sykdom i nær familie, og mistet i tillegg moren min uventet. Fødte like etterpå og tok svangerskapspermisjon fra studiene.

 

Tok opp studiene nå i høst. Har en ett åring, nr to er på vei, og jeg er sykemeldt 50% pga svangerskapsplager (oppkast, utslitt). I tillegg er det jeg som bærer det økonomiske ansvaret da mannen min kunne vært en kandidat for luksusfellen. Vi har og hatt store problemer i forholdet bla pga hans økonomi og noen andre ting jeg ikke ønsker å nevne.

 

Greia er at jeg verken har motivasjon eller et ønske om å fullføre. Jeg vet det er utrolig dumt når jeg er så nære målstreken, men det er fortsatt utrolig mye arbeid igjen. Jeg føler press fra mannenom å bli ferdig, han tenker det er etter kvelders arbeid så er det i boks. Jeg prøver å si det er mere enn som så. Og jeg kommer til p ha liten tid til husarbeid og vil trenge å ha han hjemme med barnet vårt så jeg får fred til å jobbe.

 

Jeg søkte på masteren i utgangspunktet for jeg visste det var vanskelig å komme inn, og at alle skrøt av hvor flink jeg var. Livet mitt har endret seg drastisk fra den gang, fra å være singel ein storby til å være etablert på bygda med mann, barn, hus og hund. Og man kan si jeg har fått et annet perspektiv på livet, og mitt karriereønske har endret deg.

 

Trenger gode råd. Har noen vært i samme situasjon? Hva gjorde du? Er så redd for å føle et kjempestort nederlag.

 

Anonymous poster hash: 7592f...16d

 

Du kommer nok til å føle et stort nederlag om du ikke fullfører. Du har kommet langt, og du vil komme i mål med litt innsats og få uttelling karriere og kunnskapsmessig, men kanskje bare ikke akkurat nå. Kan du ikke utsette selve masteroppgaven ett år?

 

Anonymous poster hash: c2166...885

[oslofrk]

Hei! Jeg har ikke vært i samme situasjon, men jeg har utsatt en oppgaveinnlevering og får derfor ikke godkjent videreutdannelsr før neste år og angrer sånn! Fullfør, fullfør, fullfør! - selv om jeg skjønner at dette er vanskelig.. Med tanke på jobb/økonomi vil det høyst sannsynlig lønne seg å fullføre. Selv om du ikke skal jobbe akkurat nå, eller innenfor sektoren du utdanner deg i, lønner det seg nesten alltid å ha høyere utdannelse. Hva med å snakke med en rådgiver og sette opp en plan. Snakk med mannen din og fortell ham at han må bidra ekstra!

[Anonym bruker]

Kast ut mannen (sier ikke du skal gjøre det slutt, men skal du bo sammen med en "Luksusfellen"-kandidat på toppen av alt, kommer du til å knekke sammen) og ta masteren over flere år i stedet. Er du dårlig pga svangerskapet, trenger du mer tid, sånn er det. Den ynkelige kjæresten din må ta seg sammen og få orden på sitt liv før han begynner å mase på deg om hva du skal og ikke skal gjøre.

 

Jeg kan på en måte skjønne hva du mener mtp å føle nederlag: Jeg utdannet meg til lærer og holdt ut i yrket i 2,5 år før jeg kastet inn håndkleet. Det var for tøft for meg, og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Begynte til slutt (etter flere år i limbo) på en ny utdannelse, og er veldig fornøyd med det. Forskjellen er jo at jeg hele tiden har hatt støtte, både psykisk og økonomisk, fra mannen min.

Anonymous poster hash: ed2a2...d6c

[Anonym bruker]

 

Kast ut mannen (sier ikke du skal gjøre det slutt, men skal du bo sammen med en "Luksusfellen"-kandidat på toppen av alt, kommer du til å knekke sammen) og ta masteren over flere år i stedet. Er du dårlig pga svangerskapet, trenger du mer tid, sånn er det. Den ynkelige kjæresten din må ta seg sammen og få orden på sitt liv før han begynner å mase på deg om hva du skal og ikke skal gjøre.

 

Jeg kan på en måte skjønne hva du mener mtp å føle nederlag: Jeg utdannet meg til lærer og holdt ut i yrket i 2,5 år før jeg kastet inn håndkleet. Det var for tøft for meg, og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre med livet mitt. Begynte til slutt (etter flere år i limbo) på en ny utdannelse, og er veldig fornøyd med det. Forskjellen er jo at jeg hele tiden har hatt støtte, både psykisk og økonomisk, fra mannen min.

 

Anonymous poster hash: ed2a2...d6c

 

 

Hva tok du?

 

Anonymous poster hash: c2166...885

[Anonym bruker]

HI her.

 

Enkel løsning å kaste ut mannen. Gjør jeg det har jeg ikke mulighet til å beholde jobben min pga barnehagens åpningstider. Vi har ingen familie til å hjelpe oss med barna. Vi eier hus sammen. Og mannen min følger planen vi har lagt sammen for å bli kvitt gjelden hans, som vil være nedbetalt i januar. Han bruker hele sin lønn på å betale ned, for å få det fort unna. Og da faller alt det andre på meg. I en periode. Alle krav jeg har stilt til han har han tatt tak i, vi har gått tilparterapi og ønsker å få dette til å fungere.

 

Jeg er usikker på om jeg kan be om mere utsettelse. Da jeg har hatt permisjon i et halvt år før jeg gikk i svangerskapspermisjon. Skal sende en epost i dag og høre.

 

Anonymous poster hash: 7592f...16d

[Anonym bruker]

Det er vel sannsynlig at du må finne enny problemstilling til oppgaven om du ikke blir ferdig fort nok? Vi må det iaf.... når det gjelder mannen din er det ikke lenge til januar! Dette klarer dere! Du har tøffe 2, 5 mnd nå, og da er det kanskje lurt å få utsatt oppgaven til sommeren? ville avgjort fullført nå du er så nær - frustrasjonen og oppgittheten rammer alle studenter, om det så ikke er like hardt som for deg. Se på fordelene; du kan arbeide hjemmefra en periode og du kan få en fin jobb når du er ferdig :-)

 

 

 

Anonymous poster hash: e5bb4...d79

[Anonym bruker]

Hva med å gjøre en avtale med mannen om at  fra og med januar er det han som må trå til økonomisk og forsørge. Da er dere jo ferdig med gjeld, og siden dere har klart å leve på din lønn, klarer dere kanskje å leve på hans en liten periode? Deretter ville jeg snarest tatt kontakt med veileder samt studiested/administrasjon og fortalt dine problemer i forhold til å ferdigstille oppgaven. Det er ofte stor takhøyde og forståelse for familiesituasjon hos disse, så kanskje du kan få ta resten av mastern på deltid?

 

Jeg vil råde deg til å bli ferdig med oppgaven, men kanskje ikke ta tak i denne før over jul. Du kommer garantert til å angre på at du ikke fullførte, samt du kar "kastet" bort masser av både tid og penger. Jeg har også vært spylei og nære på å gi opp, og har ikke hatt i nærheten av de utfordringene du beskriver. Jeg har også tenkt flere ganger at jeg aldri kom til å levere.....men ble ferdig for noen år siden og har siden tom tatt en phd (!).

 

Ønsker deg MASSER av lykke til  

Anonymous poster hash: f8e5b...a67

[Anonym bruker]

Det er vel sannsynlig at du må finne enny problemstilling til oppgaven om du ikke blir ferdig fort nok? Vi må det iaf.... når det gjelder mannen din er det ikke lenge til januar! Dette klarer dere! Du har tøffe 2, 5 mnd nå, og da er det kanskje lurt å få utsatt oppgaven til sommeren? ville avgjort fullført nå du er så nær - frustrasjonen og oppgittheten rammer alle studenter, om det så ikke er like hardt som for deg. Se på fordelene; du kan arbeide hjemmefra en periode og du kan få en fin jobb når du er ferdig :-)Anonymous poster hash: e5bb4...d79

Hvis jeg må finne en ny problemstilling så er jo alt arbeidet jeg har lagt ned bortkastet. Har jo samlet inn data med tanke på problemstillingen.

 

Anonymous poster hash: 7592f...16d

[Anonym bruker]

 

Det er vel sannsynlig at du må finne enny problemstilling til oppgaven om du ikke blir ferdig fort nok? Vi må det iaf.... når det gjelder mannen din er det ikke lenge til januar! Dette klarer dere! Du har tøffe 2, 5 mnd nå, og da er det kanskje lurt å få utsatt oppgaven til sommeren? ville avgjort fullført nå du er så nær - frustrasjonen og oppgittheten rammer alle studenter, om det så ikke er like hardt som for deg. Se på fordelene; du kan arbeide hjemmefra en periode og du kan få en fin jobb når du er ferdig :-)Anonymous poster hash: e5bb4...d79

Hvis jeg må finne en ny problemstilling så er jo alt arbeidet jeg har lagt ned bortkastet. Har jo samlet inn data med tanke på problemstillingen.

 

Anonymous poster hash: 7592f...16d

 

 

Jeg jobber i akademia, og synes virkelig du skal fullføre. Du kommer til å angre hvis du ikke gjør det, og du kommer til å være utrolig lettet når du klarer det. Du har jo gjort grunnarbeidet: datainnsamling og analyse.

 

Kan ikke mannen din jobbe også da?

hva med å få dagmamma et par år, i stedet for barnehage. Eller alliere dere med noen andre foreldre og bytte på henting og levering?

 

HVis du bestemmer deg for å gi opp, bør der flytte et sted med karrieremuligheter for deg, også uten ,master. det går jo, det også.

 

Anonymous poster hash: 9b73b...5c3