Betenkeligheter ved bruk av donor

[Gjest Grublefant]

Jeg ønsker meg barn, men har ingen kjæreste eller ektemann til å bli far til mitt barn. Jeg har tenkt og lest en del om dette med donor, men er fortsatt veldig usikker på hvordan jeg føler for å bruke en anonym donor.

 

Jeg har to søsken som begge har flere barn og gjennom deres, og min egen oppvekst for den saks skyld, har jeg alltid hørt om den ene som har øyene til far, munnen til mor, kinnbena til farmor, høyden etter bestefar, ruller tunga som mormor når du blir sinna osv osv. Det er jo koselig å høre om dette for det gir en følelse av å komme fra et sted. Og her er jeg og vurderer å bruke en donor fra en klinikk i Danmark. Får bare opplyst høyde, øyenfarge, hårfarge og vekt. Dette er jo uvesentlig på mange måter, for tidligere generasjoner kan jo slå inn også. Donor eller ikke.

 

Men så tenker jeg: hva med trekk ved mitt barn som jeg ikke kan si kommer fra min side av familien? Vil jeg lure på om det kommer fra donoren eller fra andre i donorens famillie. Har de noen spesielle slektstrekk, som den mormora som rulla tunga når hun ble sint. Om jeg skulle få en gutt så vil det kanskje slå ennå sterkere ut, og blir veldig ulik meg.

 

Jeg vet jo at barnet uansett vil være mitt. Og folk som har vært igjennom samlivsbrudd og som nå hater eks’en, er jo fortsatt glad i barna sine selv om de ligner på eller har karaktertrekk fra far og hans familie.

 

Har noen av dere erfaringer, meninger eller andre tanker rundt dette aspektet ved bruk av donor? Eller overtenker jeg bare?

 

[Anonym bruker]

Du må jo ikke bruke anonym donor da, du kan jo feks velge en donor som har utvidet profil, sånn at du får sett barnebilde osv

 

Forøvrig har vi brukt donor, og har verdens nydeligste gutt. Han er prikk lik meg, og man ser jo heller ikke ETTER trekk som KAN komme fra den andre siden. Så for oss har det ikke vært en problemstilling i det hele tatt. Tror heller ikke du kommer til å tenke sånn når barnet kommer

Anonymous poster hash: a2376...fc7

[Gjest Grublefant]

Hei! Tusen takk for svar. Det er jo ikke umulig at jeg overtenker dette, men jeg vet at det ikke er mulig å forandre familien min og deres måte å vurdere på, og vil alltid få "stikk" om barnet ikke skulle ligne på meg. Det vil såre både meg og evt. et barn. Men du har sikkert et poeng, jeg vil kanskje ikke tenke slik på det om barnet først er kommet. Og det er mulig å velge en utvidet profil som du nevnte.

[Anonym bruker]

I min familie og omgangskrets, har ingen noen gang nevnt:" Hvor har han det fra?", for de ser kun etter trekk fra meg. MEN; er jo mulig din familie er annerledes der Men, jeg tror nok at verken du eller de kommer til å fokusere på det, når det fantastiske barnet har kommet til verden Og, barnet kan jo like gjerne ha arvet noe fra din oldemor som fra donoren, uten at noen kan se det. 

 

Vi valgte en utvidet profil, sånn at vi fikk sett barnebilde Syns det var litt greit, og vi fant en med veldig like trekk som mine

Anonymous poster hash: a2376...fc7

[Anonym bruker]

Kontakt Ønskemor gjennom bloggen hennes. Hun har en facebook-gruppe for single prøvere. Der får du svar på alt du lurer på, en del tips, og der er mange som støtter deg for der er mange som går gjennom og opplever det samme som du av tanker og følelser. Du er ikke den eneste!

http://www.mittstorkebarn.com/

Anonymous poster hash: fc835...6b6

[❤lille stjerne❤]

Har en donirjente som ligner mye på meg, sikkert litt på donor og aller mest på seg selv. Tenker lite på donors arv og gener, er bare veldig glad han ga meg muligheten til å bli mamma til verdens beste jente.

[Anonym bruker]

Jeg kan overhode ikke forstå at noen velger lukket donor til barnet sitt. Tenk å ønske barnet sitt så vondt. At det aldri skal få lov til å finne ut hvem han er. Hva hvis man får et barn som er veldig opptatt av det, og som ønsker å vite mere om dette menneske og arven sin fra den siden når det blir stort. Få vite at ens egen mor har forhåndsvalgt for deg at det skal du aldri få lov til å vite.

Synes rett og slett det bare er trist.

 

Anonymous poster hash: 83fb2...a54

[racine]

Ikke slå alle over en kam!folk må få lov til å velge selv om de skal ha åpen donor eller ikke..er ikke alle steder det er åpen donor heller,ihvertfall ikke når det gjelder eggdonasjon!

[Hattifnatta]

Jeg kan overhode ikke forstå at noen velger lukket donor til barnet sitt. Tenk å ønske barnet sitt så vondt. At det aldri skal få lov til å finne ut hvem han er. Hva hvis man får et barn som er veldig opptatt av det, og som ønsker å vite mere om dette menneske og arven sin fra den siden når det blir stort. Få vite at ens egen mor har forhåndsvalgt for deg at det skal du aldri få lov til å vite.Synes rett og slett det bare er trist.  Anonymous poster hash: 83fb2...a54

Jeg blir så oppgitt over utsagn som det du kommer med her! Det finnes så uendelig mange flere hensyn å ta akkurat rundt denne problemstillingen enn bare mulighet til å finne ut av arven sin. Er det det eneste man ser så burde man ta seg en runde (eller ti) til i tenkeboksen.

[Hattifnatta]

Jeg ønsker meg barn, men har ingen kjæreste eller ektemann til å bli far til mitt barn. Jeg har tenkt og lest en del om dette med donor, men er fortsatt veldig usikker på hvordan jeg føler for å bruke en anonym donor.

 

Jeg har to søsken som begge har flere barn og gjennom deres, og min egen oppvekst for den saks skyld, har jeg alltid hørt om den ene som har øyene til far, munnen til mor, kinnbena til farmor, høyden etter bestefar, ruller tunga som mormor når du blir sinna osv osv. Det er jo koselig å høre om dette for det gir en følelse av å komme fra et sted. Og her er jeg og vurderer å bruke en donor fra en klinikk i Danmark. Får bare opplyst høyde, øyenfarge, hårfarge og vekt. Dette er jo uvesentlig på mange måter, for tidligere generasjoner kan jo slå inn også. Donor eller ikke.

 

Men så tenker jeg: hva med trekk ved mitt barn som jeg ikke kan si kommer fra min side av familien? Vil jeg lure på om det kommer fra donoren eller fra andre i donorens famillie. Har de noen spesielle slektstrekk, som den mormora som rulla tunga når hun ble sint. Om jeg skulle få en gutt så vil det kanskje slå ennå sterkere ut, og blir veldig ulik meg.

 

Jeg vet jo at barnet uansett vil være mitt. Og folk som har vært igjennom samlivsbrudd og som nå hater eks’en, er jo fortsatt glad i barna sine selv om de ligner på eller har karaktertrekk fra far og hans familie.

 

Har noen av dere erfaringer, meninger eller andre tanker rundt dette aspektet ved bruk av donor? Eller overtenker jeg bare?

Overtenker gjør en nok titt og ofte i denne prosessen, noe jeg mener er veldig bra for å kunne ende opp med et valg som er 100% riktig for en

 

Husk at det ikke finnes en fasit, men at klisjéen "følg hjertet ditt" aldri kan bli feil.

 

Vil egentlig bare ønske deg lykke til på veien!