Ok å bruke time out på en 2-åring??

[Anonym bruker]

Har en venninne som bruker time out på sin 2-åring. Synes det kanskje er litt vel tidlig?? Forstår de konsekvenser når de er så små?

 

Jeg har større barn, men brukte aldri time out på dem så tidlig. Egentlig veldig sjelden. Hender vi må ta 4-åringen ut av situasjonen siden han blir så hissig.

Anonymous poster hash: ec542...db0

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er ok, men nå bruker jeg ikke time-out i det hele tatt på noen av ungene.

Anonymous poster hash: 40a1c...278

[Gjest cd0da]

Bruker ikke time-out på 2-åringen min. Tror ikke jeg kommer til å bruke det heller (aldri si aldri), men når ho er helt rabiat og skal ødelegge mest mulig, sutre osv. da hender det ho følges inn på rommet sitt. Selvom det er leker der ser ho ikke det som belønning for da er ho ikke i samme rom som oss

[Anonym bruker]

Man skal ikke bruke time out på barn som er unner 4 år. De forstår ikke hvorfor de får det uansett hva du sier til de. Man burde vel egentlig vent til de er 5-6. men det hjelper jo å snakke med barna istede? 

Anonymous poster hash: 9a287...31a

[Silverfox]

Nå er det så lenge siden jeg har hatt to-åring, så jeg husker nesten ikke..

Men jeg har sagt til forrige to-åring at han fikk rase seg ferdig i gangen og så komme inn i stua til oss når han var ferdig. Gikk ikke mer enn 2-3 ganger før han da hylte i 2 minutter, for så å komme inn til oss andre, smilende, blid og ferdig-grått

[Anonym bruker]

Bruker ikke time-out på 2-åringen min. Tror ikke jeg kommer til å bruke det heller (aldri si aldri), men når ho er helt rabiat og skal ødelegge mest mulig, sutre osv. da hender det ho følges inn på rommet sitt. Selvom det er leker der ser ho ikke det som belønning for da er ho ikke i samme rom som oss

Da praktiserer du nok en form for time-out

Ser ikke noe galt i det, jeg må gjøre det samme med min treåringen min, noen ganger må jeg rett og slett få han ut av situasjonen (raserianfall/trass). Det er bare snakk om 1-3 minutter. Det er f.eks om han sitter og gråter, skriker og gauler ved middagsbordet og påstår f.eks at han ikke liker maten og begynner å kaste gaffel på gulvet osv.

Svært sjelden det skjer, men når det skjer får han en time-out en bitteliten stund (rett rundt hjørnet der han ikke ser oss, men hører oss). Han blir først veldig sint, men roer seg og kommer ut av "transen". Det hjelper ikke å snakke "fornuft" når han får disse trassanfallene.

Det er kun i "ekstreme" tilfeller jeg bruker denne time-outen, til vanlig er det nok å prate m.m.

 

Anonymous poster hash: 6c8e9...98b

[snart.trebarnsmor]

Min 2-åring hadde ikke forstått time out i hvert fall, hadde ikke fått han til å sitte stille eller holde seg på rommet alene heller

[Anonym bruker]

Til #4: Ifh til mitt barn er jeg uenig med deg. Min treåring er fullt klar over hvorfor han en sjelden gang får time-out!

Jeg spør han etterpå, og han vet alltid hvorfor det skjedde. Han sier også under time-outen at han skal slutte med det han gjorde før han fikk time-outen (f.eks om han prøvde sparke lillebror, sier han mens han er i time-outen at han ikke skal gjøre det flere ganger.) Unnskyld sier han også.

Dette hadde han nok ikke skjønt da han var to år, men da brukte jeg heller ikke metoden.

Vil også si det er en metode jeg ikke syns en skal bruke i hytt og vær for den minste ting, mest siste løsning her i huset.

Anonymous poster hash: 6c8e9...98b

[Anonym bruker]

Vi har brukt det på vår. Nesten ikke nå lenger. Kanskje det er nødvendig 1-2 ganger i mnd.

Anonymous poster hash: aa050...cf6

[Anonym bruker]

Time out er et dårlig verktøy for ellers greie og snille barn. Men det er et godt verktøy der situasjonen er helt ute av kontroll.

 

Det er greit å bruke i en periode, til barnet har lært seg at man ikke trenger å slå, skrike osv for å uttrykke sinne eller frustrasjon. Men om toåringen ikke har språkevnen til å uttrykke seg ennå, ser jeg på dette som mot sin hensikt.

 

Anonymous poster hash: b6e5a...5d4

[Anonym bruker]

Selvsagt er det ikke greit å bruke time-out.

 

Av og til må et barn fjernes fra situasjonen. Da bør en voksen ta det med bort til barnet er rolig. Kanskje snakke litt om det i ettertid, men ikke mens barnet utagerer.

 

Anonymous poster hash: 2d7c1...375

[Anonym bruker]

Nei det er ikke greit. Men å tas ut av situasjonen kan være greit, og nødvendig noen ganger.

Anonymous poster hash: afe93...135

[Musemorbr /]

Vi tar i så tilfelle timeout sammen. Liker ikke det ordet. Vi går i alle fall av og til vekk fra situasjonen. Vi setter oss i gangen og snakker om hva som ble feil, og hvordan vi skal ha det når vi går inn i stua igjen.

[lillepixie]

Atferd skal i størst mulig grad verken straffes eller belønnes.

[Anonym bruker]

Atferd skal i størst mulig grad verken straffes eller belønnes.

?? Hva i all verden mener du med det?

Det er jo i hovedsak det hele samfunnet er bygget på..!

 

Anonymous poster hash: 3c144...20b

[Anonym bruker]

Det er ikke rart unger ikke hører etter og durer i vei som de vil nå til dags. Alt skal jo snakkes i hjel! Som om en 3 åring forstår bedre en 3 minutters samtale med blablabla ikke lov, vennen, saaant? på en pedagogisk riktig måte selvsagt..

Anonymous poster hash: aa050...cf6

[Anonym bruker]

Lar jentungen rase fra seg på gulvet når hun får raserianfall, hun blokkerer ut alt og da nytter det ikke å prate til henne men vente til hun roer seg (Er jeg ute med henne uten vogn så lemper jeg henne på skuldra og går hjem, hun er bare 2 år, men noe sykt sterk)

 

Har brukt timeoute et par ganger når hun har bla. revet tapeten av veggen på rommet sitt, og tro meg det funket. Hun rører ikke tapeten lenger siden hun vet det blir konsekvenser.

Anonymous poster hash: 2bf76...f48

[Anonym bruker]

 

Lar jentungen rase fra seg på gulvet når hun får raserianfall, hun blokkerer ut alt og da nytter det ikke å prate til henne men vente til hun roer seg (Er jeg ute med henne uten vogn så lemper jeg henne på skuldra og går hjem, hun er bare 2 år, men noe sykt sterk)

 

Har brukt timeoute et par ganger når hun har bla. revet tapeten av veggen på rommet sitt, og tro meg det funket. Hun rører ikke tapeten lenger siden hun vet det blir konsekvenser.

 

Anonymous poster hash: 2bf76...f48

 

Enkelte ting nytter det ikke å snakke til bedre oppførsel. Jeg skriker aldri til ungene mine. Jeg er ikke hardhendt. Men jeg har funnet utav at en konsekvens (som timeout) er tusen ganger mer effektivt enn å snakke fornuft i en unge som ligger å vrir seg i trass og latter over dårlig oppførsel, uten å gidde å høre etter.

I timeout sitter jeg de på krakken. Går bort så de ikke har noen å "trasse" foran. Når de har roet seg etter toppen 2 minutter, DA kan jeg sette meg ned på høyde med øynene til barna og snakke. For DA er de klar til å høre etter. Ikke når de ligger og åmer seg på gulvet å syns at jo mer mamma leker sint apekatt, jo gøyere. Det er dødskjedelig å sitte på krakken.. Å det er svært skjeldent det er nødvendig. De vet den kjedelige krakk-konsekvensen kommer, så de oppfører seg som normale barn. Og når jeg sier normale barn, så mener jeg barn som fremdeles gjør barnestreker, men som vet hvor de også tråkker over streken. De blir såklart ikke satt i kroken over "små ting". Barn er fremdeles barn.

 

Anonymous poster hash: aa050...cf6

[Anonym bruker]

Tja. Det finnes mange måter å praktisere time out på, og selv om jeg har skjønt at mange her inne er motstandere av konseptet uavhengig av hvordan man går frem, så har jeg brukt ulike variasjoner med toåringen og har fått gode resultater av det.

 

Helt fra hun var under året har jeg tatt henne ut av situasjoner der hun ikke har oppført seg akseptabelt, forklart henne hvorfor hun har blitt tatt ut av situasjonen (eks: det er ikke lov å dytte de andre barna/ når mamma gir en beskjed er det viktig at du hører etter) også har jeg ventet med henne et minutt eller to (evt. til hun er ferdig med å gråte) før vi har gått tilbake til situasjonen. Her hjemme hender det hun blir sendt på rommet eller har blitt satt på en stol i et hjørne hvis hun oppfører seg uaskeptabelt (f.eks slår eller snakker stygt til meg). Da er jeg også med henne, men hun opplever det helt klart som en straff og hvis hun nå får en advarsel om at hun blir sendt på rommet hvis hun ikke gjør som jeg sier så tar hun det veldig alvorlig.

 

Det er selvfølgelig viktig å huske på at så små barn mangler verktøy for å takle sterke følelser, så når de blir veldig sinte eller veldig lei seg hjelper det ikke å stue dem i skammekroken for seg selv for at de skal lære. De trenger voksenkontakt for å forstå følelsene og reaksjonene sine, så time out-situasjonene her hjemme handler mer om å tre ut av situasjonen der vi ble sinte og ta et par minutter til å roe ned pusten, prøve å slutte å gråte og gjerne kose litt på mammas fang, eller i det minste med hjelp fra mammas varme hender på pannen og brystet. Vi pleier å avslutte med at jeg forteller igjen hvorfor vi måtte ta time out, med en god klem og med at barnet ber om unnskyldning (det hender jeg føler behov for å unnskylde også, mammaer blir innimellom også litt sintere enn det er grunn til å være). Jeg sier også alltid at jeg elsker henne.

Anonymous poster hash: 5cebd...b86

[Honningmelon]

Det hender jeg sier til jenta mi på 2,5 år at hvis hun skal skrike så får hun sette seg i trappa å gjøre det, for jeg orker ikke høre på skriking. Da går hun som regel og setter seg (hun gjør det frivillig, jeg tvinger henne ikke), også sier hun i fra når hun er ferdig med å skrike og går i fra trappa når hun vil. Hvis det er en form for time out så ser jeg ikke noe galt i det.

[Anonym bruker]

Kan vel kanskje kalle det time-out....

 

Snuppa er 2 år og 3 mnd, og trassen er nå igang for fullt. "Vil ikke ha klær på", "vil ikke spise mat", "vil ikke pusse tanna" etterfulgt av skriking, kloring, biting, ja alt for å få ut frustrasjon. Hun må gjerne være sint og vræle, men klærne skal på og tennene skal pusses likevel, men når hun klorer, biter og slår, så får det konsekvenser. Da blir hun satt på en benk i gangen, og vi forklarer rolig at det ikke er greit å bite, klore, slå osv. Hun ber om unnskyldning og trøster, så er det glemt. Hun sitter aldri alene. 

 

Det er ganske tydlig at hun tester oss ut for tiden, for de tingene vi jobber med hjemme, tester hun ut på meg når jeg kommer i barnehagen for å hente henne. Les. Roper inne og tar av lue 

Anonymous poster hash: 0707e...ab1