Hvorfor er du tjukk?

[Bumblebeee]

Fordi jeg spiser for mye, både godteri og vanlig mat, og trener ikke. Har ca 13 kg som skal bort. Ser at kg renner av hvis jeg skjerper kosten, men fullammer så tør ikke gå for hardt ut.

[Anonym bruker]

 

Fordi jeg har en sykdom som gjør at de 1500 kaloriene jeg inntar hver dag blir omgjort til 5000.

 

Anonymous poster hash: 173e9...406

 

Herregud så ille!! Hva slags sykdom er dette??

 

 

Anonymous poster hash: a4ef6...a3d

[Anonym bruker]

Dårlige gener bare. Enkelte kan proppe i seg hva som helst og fortsatt være superslanke. Jeg, derimot, går opp to kilo bare jeg ser på en sjokolade.

Anonymous poster hash: 27af0...983

[Tauriel]

Dårlige gener, slet med div. da jeg var yngre og trøstespiste MYE, lite aktivitet pga føttene mine er det en manuellterapeut sa: ødelagte.

 

I tillegg til at jeg ELSKER mat, sjokolade og annen snax. Men er nå på 114 kg, som da er en forbedring fra 130 kg som jeg var da jeg var 18-19 år gammel (Går jeg ned ca 15 kg, så er jeg ganske innen normalen)

[Anonym bruker]

Fordi jeg har lavt stoffskifte og lav forbrenning. Dessuten er det arvelig, hele min familie er tykk. Og jeg har ikke tid til å trene, familien kommer først.

 

.... Dette er ihvertfall deler av sannheten,,og unnskyldninger jeg lager meg.

 

Anonymous poster hash: 625f6...ede

[valkyrien]

Fordi jeg spiser for mye, og beveger meg for lite.

 

Fordi jeg ble tjukk allerede som barn, pga foreldre som ga faen, og bare serverte drittmat.

 

Fordi jeg har en spiseforstyrrelse, tvangsspising, og ikke har funnet noen som kan hjelpe meg med å få bukt med den.

 

Fordi jeg har pcos, og det derfor er veldig vanskelig å gå ned i vekt.

 

Summen av disse tingene gjør at jeg ser ut som jeg gjør. Håper jeg en dag kan få den hjelpen som trengs for å gjøre noe med det.

[Anonym bruker]

Interessant lese svarene. Mat og følelser er så ofte tett knyttet sammen, dessverre...sånn er det delvis hos meg, pluss at jeg synes god mat er så forbanna godt!

 

Forresten, det å skylde på dårlig gener...jeg vet ikke hva jeg mener om det. De jeg kjenner som veier for mye, de spiser faktisk ofte endel mer enn de slanke, men man tror det gjerne ikke selv. Bare følge med på neste koldtbord, bryllup, julebord...hvem forsyner seg godt og med hva slags type mat? Jeg sier ikke at det alltid er slik, men mange forstår ikke hvor mye kalorier de faktisk inntar fordi gjennomsnittsnordmannen ikke har peiling. Jeg fikk meg en STOR vekker da jeg begynte å skrive ned antall kalorier!

 

 

Hi.

 

Anonymous poster hash: 826b2...0f6

[Anonym bruker]

Jeg har så lenge jeg kan huske vært 5+ kilo for mye i forhold til høyde og kroppsform. jeg begynte å trøstespise da jeg var 8, etter at foreldrene mine skilte seg, innen jeg var 13 var jeg 20 kg for mye. da begynte bulimi og anoreksi å forme seg pga mye mobbing av overvekt, holdt på med en blanding av kaste opp, ikke spise og overspise i flere år, da jeg var 17 ble jeg kraftig deprimert, begynte å røyke marihuana hver dag og gikk ned 20 kg på 7 mnd med å fremdeles overspise, drikke mye alkohol osv, holdt på med dette i 3 år.

Fikk hjelp av en life coach til slutt og fikk orden på følelseslivet, sluttet med dop og alkohol, begynte å spise mer ordentlig og kom i gang med treningen. men var da undervektig pga all røykingen. Så kom jeg inn i en fin rytme og trente hver dag og holdt meg i snitt på 64 kg (174 høy) og var fornøyd med det. Jeg gikk opp til 69 kg de neste to årene da jeg ikke klarte å regulere matinntaket på nivå med treningen, jobbet rævva av meg for å gå ned til 64kg i løpet av sommern, da syklet jeg 2.5 mil hver dag + at jeg spiste relativt sunt.

 

Så ble jeg gravid, holdt meg flink mtp mat frem til 6 mnd, da ble jeg deprimert pga så mange endringer på kroppen som jeg ikke taklet, blaa det å gå opp i vekt og se at jeg la på meg litt overalt.

Gikk opp 5 kg frem til mnd 6 og derifra og frem til fødsel steg vekten enormt og endte opp på 18kg sammenlagt hele graviditeten. Slet med kraftig bekkenløsning etter fødsel, og fikk ikke/klarte ikke gå mer enn nødvendig på over ett år etter, hadde kolikk barn i 4.5 mnd, lite søvn, depresjon og dårlig kosthold fulgte.

Nå er det halvannet år siden fødsel og jeg har klart å gå ned til 72 kg, men er fortsatt 8 kg igjen til trivselvekt. 

Nå trener jeg hver dag og spiser nogenlunde greit, men kan bli bedre. Har om mål å komme ned i trivselvekt til sommern da vi skal på familieferie og skal vise kroppen i bikini på første gang på nesten 5 år.

Vi snakker også om å få et barn til, men jeg gruer meg så sinnsykt mye pga jeg vil ikke gå igjennom det samme som jeg gjorde sist gang, så jeg vurderer å nekte å få flere barn, for den selvfølelsen jeg hadde under sist graviditet er det værste jeg hat hatt det noen gang.

Så med andre ord, jeg har en lang historie med mye drit på papiret men jeg jobber da med saken... Derfor er jeg tykk!

 

Anonymous poster hash: 380da...c3b

[Anonym bruker]

Jeg har lenge trodd at jeg hadde en spiseforstyrrelse, tvangsspising. Men da jeg i en lengre kuttet ut alt sukker og raske karber forsvant den! Googlet sukkeravhengighet, og fant meg selv. Dette handler om så mye mer enn bare å være glad i sjokolade. Er tilbake på sukkerkjøret nå, men drømmer om å slutte igjen.

 

Anonymous poster hash: 625f6...ede

[Anonym bruker]

Fordi jeg har lavt stoffskifte og lav forbrenning. Dessuten er det arvelig, hele min familie er tykk. Og jeg har ikke tid til å trene, familien kommer først.

 

.... Dette er ihvertfall deler av sannheten,,og unnskyldninger jeg lager meg.

 

Anonymous poster hash: 625f6...ede

Kjære deg. Hvis familien kommer først, så må du sette deg selv og helsen din først. De trenger en sunn og frisk mamma, så lenge som mulig. Sender deg et vennlig spark bak

 

Har det forøvrig likt selv. Tok noen år før jeg tok grep. Ja vel, så er det vanskeligere for meg å holde meg slank,  men da får jeg øke innsatsen da. Mer trim, og mindre kos. Dessuten så oppdaget jeg at det var mye lettere å like seg selv når jeg kom meg ned i en ok vekt. Klær fra vanlige butikker passet, selvbilde økte etc etc. Herlig når man kommer dit, men det krevet en viss egeninnsats

 

Anonymous poster hash: d6bf5...e88

[Anonym bruker]

Jeg småspiser, har vi ikke snop så går det i middagsrester,og brødskiver. Jeg stresser mye på jobb og når jeg kommer hjem greier jeg ikke å roe ned og går fram og tilbake og små spiser mellom huslige gjøremål. Jeg trimmer ikke og kondisen er veldig dårlig. Jeg greier ikke å ta meg sammen. Jeg var flink før med å trimme og være eaktiv. Jeg skyver problemet, ja det er et problem, framover og lyver til meg selv at neste uke, i morgen, da skal jeg begynne å trene og spise med måtehold......

 

Anonymous poster hash: 19586...8d8

[Anonym bruker]

Fordi jeg har problemer med stoffskiftet, og legene ikke klarer å stabilisere det.

Anonymous poster hash: 639e8...296

[Ladybird2014]

Jeg er overvektig fordi jeg er en emosjonell spiser. Alltid fysen på noe, og får kick av karbohydrater. Døyver følelser med mat, mer eller mindre ubevisst. Først de senere år har jeg innsett det, etter å ha vært jojoslanker siden ungdomsskolen. Har dårlig selvfølelse og er ikke så snill med meg selv. Tøff oppvekst der jeg søkte trøst i maten har blitt et mønster i voksen alder. Vet at jeg spiser mer enn jeg forbrenner, ikke noe vits i å skylde på gener/kropp. Går lett ned i vekt når jeg kutter på kcaloriene. Men havner i kjelleren etter en stund, fordi jeg da ikke har "trøsten" min....

[Anonym bruker]

Lurer igrunn på det selv. Trener ikke, men spiser heller ikke spesielt mye eller usunt. Har tvert imot et sunt og variert kosthold. Har alltid vært som jeg er, har innfunnet meg med at kroppen min trives slik. Eller så har jeg et alvorlig fysisk problem, men hva er oddsene for det? Er ellers ei helt frisk jente på 21.

 

Anonymous poster hash: f24f9...440

[Anonym bruker]

Fordi jeg vil spise hele kaka og ikke bare ett stykke.<br />Jeg vil spise 200g sjokolade og ikke bare en bit.<br />Jeg vil spise 8 kanelsnurrer og ikke bare 1.<br /><br />Og jeg klarer aldri å gi meg før maten er spist opp. Selv om jeg er stappa.<br /><br />Jepp, jeg har problemer.

 

Anonymous poster hash: a3cf8...b6f

[Anonym bruker]

Jeg ble tjukk i en alder av 19 år. Flyttet sammen med min daværende kjæreste som kunne spise hva han ville når han ville uten at det syntes. Det kunne ikke jeg. Pluss at vi flyttet til hans hjemsted hvor jeg ikke kjente noen, og ble ikke kjent med noen da vi alltid satt hjemme og spiste og spilte,

La på meg 20 kilo på 6-8 mnd.

Jeg såg det ikke selv før 1 år senere da jeg flyttet fra han. Først da skjønte jeg hvor stor jeg hadde blitt. Det som skjedde da var at jeg begynte og trøstespise.

Dette er nå 10 år siden og jeg er fortsatt tjukk..

Jeg har flere ganger klart å gå ned 10-15 kilo, men der alltid opp med å gå opp igjen det jeg har gått ned pluss gjerne 5 kilo til.

Så nå er jeg ca 35 kilo for mye over idealvekta.

Har gått gravid 3 ganger siste 4 årene, siste ble født 4 mnd siden. Har gått ned igjen de 25 jeg gikk opp, og planen er 10 kilo til før jul.

 

Jeg elsker brus, og jeg smugspiser.. Men dette var det slutt på 1 oktober. Da gjor jeg en deal med meg selv om at jeg sku ned 10 kilo til før jul. Og det skal jeg klare.. da blir det sydentur på oss i januar hvis jeg klarer det.

 

I fjor gikk jeg ned 10 kilo på 2 mnd for å bli gravid. Så jeg vet at jeg klarer hvis jeg bare setter meg inn for det.

Største problemet er å holde vekta og ikke gå opp igjen.

 

Anonymous poster hash: ecaec...5c2

[Anonym bruker]

Fordi jeg spiser for mye, og beveger meg for lite.

 

Fordi jeg ble tjukk allerede som barn, pga foreldre som ga faen, og bare serverte drittmat.

 

Fordi jeg har en spiseforstyrrelse, tvangsspising, og ikke har funnet noen som kan hjelpe meg med å få bukt med den.

 

Fordi jeg har pcos, og det derfor er veldig vanskelig å gå ned i vekt.

 

Summen av disse tingene gjør at jeg ser ut som jeg gjør. Håper jeg en dag kan få den hjelpen som trengs for å gjøre noe med det.

 

Wow, helt identisk med meg. Men jeg har gitt opp å vente på hjelpen som aldri kommer, og tatt imot tilbud om operasjon i stedet.

 

Anonymous poster hash: 8790a...5d4

[Anonym bruker]

Pga. et vanvittig sykdomskaos. Nå er vel ikke jeg tjukk, siden jeg er normalvektig, men uten klær eller i bikini ser jeg tjukk ut. Var undervektig gjennom hele oppveksten, på grunn av ekstremt høyt stoffskiftet, og etter at det ble behandlet sånn at jeg nå har lavt stoffskiftet påvirker kroppen mer enn jeg vil. 
Har slitt med anoreksi, som i løpet av behandlingen gikk over til bulimi med anorektiske tendenser, derfor kan BMI'en ligger mellom 18 og 23 i løpet av et år. Har også noen allergier og cøliaki, og når jeg skal spise med venner eller familie er det stort sett mer kalorier i det jeg kan spise, enn hva resten kan spise - dessverre. 

Jeg vet jeg ikke kan klage over vekten, eller BMI'en, og dere tror vel nå at kroppsbildet mitt er mer fortrengt enn hva det egentlig er. Jeg kunne gjerne hatt høyre vekt om kroppen min ikke så så tjukk ut! Så det går mer på kroppen enn vekten. Så mye tynnere ut da jeg veide fem kilo mer og hadde mye muskler, enn nå. 

Trener regelmessig, og spiser sunt og variert - stort sett. 

Anonymous poster hash: 92072...e0c

[Anonym bruker]

Jeg er så himla sulten hele tiden og får et ekstremt ubehag hvis jeg ikke har spist noe på en til to timer, blir fort svimmel og veldig kvalm. Da er det super lett å ty til en sjokolade eller bolle, har alltid sjokolade i vesken.

Og når jeg først spiser noe jeg synes er godt, da spiser jeg kjempemasse.

Jeg prøver å spise litt mindre hver dag, klarer det kanskje i to dager så tar sulten overhånd og da blir det fråtsing.

 

Anonymous poster hash: b51a9...d81

[Anonym bruker]

Tjukk??

 

Hvorfor skal jeg være tjukk når jeg kan være slank... 

Anonymous poster hash: afb57...1b1

[frk.Lykkeliten<3]

 

Dårlige gener bare. Enkelte kan proppe i seg hva som helst og fortsatt være superslanke. Jeg, derimot, går opp to kilo bare jeg ser på en sjokolade.

 

Anonymous poster hash: 27af0...983

 

Du er ikke alene der!! 

Min kjære søster derimot er da stikk motsatt, trykker i seg 4 berlinerboller, gjerne 2 middager ... men ser fortsatt ut som hun ikke har sett mat på ett år .

[Anonym bruker]

Har ikke peiling, spiser max 1300kcal dagen (skriver ned absolutt alt jeg spiser) og trener 4 timer i uken. Likevel er det 5kg som nekter å forsvinne! gir snart opp, har holdt på i flere mnd uten å gå ned noe.

Anonymous poster hash: 7a1bc...a66