Skriker du til barna dine?

[Anonym bruker]

Forskere mener det kan være like skadelig som å slå....

 

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/Skriker-du-til-ungene-dine--7338832.html#.UlushFDxpco

 

I tillegg skriver de: "...skriking kan føre til onde sirkler hvor barna identifiserer seg med at de er slemme og oppfører seg deretter, mens foreldre leter etter bevis for at barnet er «slemt»for å rettferdiggjøre sin egen skriking."

 

 

Anonymous poster hash: 38c91...26c

[Anonym bruker]

Jeg skriker ikke til noen...

Anonymous poster hash: 10402...86d

[Plutselig_gravid]

Jeg synes det er grusomt! Har hevet stemmen noen hakk for mye til eldstemann på 10 år. Ingen god følelse etterpå. Kan nevne at det han hadde gjort var sjokkerende og farlig. Jeg var mer redd enn sint.

 

Å heve stemmen gjør jeg og kan nok kjefte litt for mye på en slitsom dag, men hyling og skriking synes jeg som sagt er grusomt. 

Min samboer er vokst opp i et hus der de roper og skriker til hverandre. Det er ikke jeg vant til. Synes derfor det var veldig ubehagelig de første gangene jeg var på besøk der.

[Anonym bruker]

Har skreket ett par ganger i redsel og frustrasjon når min viltre 3-åring har sprunget rett ut i en sterkt trafikkert vei.

Holdt hen hardt i armen og ropte.Etterpå klarte jeg ikke å holde tilbake og gråt noen tårer foran barnet.

Hen er vel merket for livet nå? 

 

Ellers prøver jeg å unngå skriking, men den sinte stemmen kan komme når ungen bevisst tuller i en stressa morgensituasjon. 

Jeg synes det er naturlig og bra å vise ekte følelser foran barn, men man må jo bruke hodet og vettet her som i alt annet. 

Anonymous poster hash: 1139f...912

[Anonym bruker]

Nei, selvfølgelig ikke!

Anonymous poster hash: a792f...a72

[Anonym bruker]

Definer skriking? Streng stemme eller rett å slett at man hyler høylytt til barnet for ingenting?

 

Anonymous poster hash: 9748d...ff7

[Anonym bruker]

Har vokst opp i et hjem der jeg ble skreket og kjeftet mye på, og det sitter i enda.

Men det jeg husker som aller mest sårende var beskyldningene, som blir nevnt i artikkelen.

Det er STOR forskjell på å si "det ordet du brukte der var ikke pent! Sånn får du ikke lov å prate" og

"du er en frekk liten jævla drittunge."

Anonymous poster hash: 1139f...912

[Anonym bruker]

Liker ikke å bli skreket til selv, så jeg skriker ikke til barnet. Bruk av streng stemme anser jeg ikke som skriking. åsette seg ned på barnets nivå og prate med dem har bedre effekt enn å skrike til dem

Anonymous poster hash: f7b5f...259

[Anonym bruker]

Jo, jeg har nok hevet stemmen unødig mye mer enn én gang. Men banner aldri og beskylder de ikke for ting. Skriker ikke opp i ansiktet deres heller.

 

Senest i går da fireåringen hadde dratt av strien på den nye kjøkkenveggen vår! Noe han utmerket godt vet var galt. Da har han ikke vondt av å se at mamma blir sint og frustrert mener jeg.

 

Anonymous poster hash: 4d09e...52d

[Plutselig_gravid]

Definer skriking? Streng stemme eller rett å slett at man hyler høylytt til barnet for ingenting?

 

Anonymous poster hash: 9748d...ff7

Godt poeng. Man har gjerne forskjellige definisjoner. 

[Anonym bruker]

Å skrike til uskikkelige unger anser jeg som svært lite innbringende. Men å få ut frustrasjon har jeg absolutt behov for innimellom, så da går jeg for meg selv og utbryter "åååh!!!!" eller det jeg måtte føle for. Å skrike i redsel når barnet gjør noe farlig tviler jeg sterkt på at barnet blir ødelagt av. Det er jo en naturlig refleks vil jeg tro, en måte å varsle om at her er det en farlig situasjon. 

Anonymous poster hash: 9e419...6fd

[Peggy Sue]

Selvfølgelig skriker jeg ikke til ungene mine, eller til noen for den saks skyld. Har de gjort noe de ikke får lov til blir jeg streng i stemmen, snakker kanskje LITT høyere en normalt, men at jeg roper og skriker er forbeholdt situasjoner der de setter egen eller andres liv og helse i fare ( type løpe ut i trafikken).

[Hun med alle ungene]

Selvfølgelig skriker jeg ikke til barna mine! Ikke til noen andre heller.