Samliv. Jeg trenger hjelp!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg har et dilemma.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Håper derfor for å få noen råd her, gjerne fra noen som har opplevd lignende.

 

Vi har vært sammen i 7 år, og har to barn sammen. 2 og 4 år. Og Kjøpte hus for et år siden.. Etter at vi flyttet har det ikje vært så bra. Han har "tatt styringen".. Han har i lang tid hatt styringen og har rett og slett ikke vert grei mot meg, psykisk. Og jeg er så mentakt utslitt til tider at jeg sikkert er i en liten depresjon. Men etter vi flyttet inn i huset har det blitt mye verre.

Penger: mine penger er MINE, og dine er dine. Han har mill lønn og jeg 200 000.

Ungene: jeg har ansvaret for begge. Han passer de viss jeg er ute på kveldstid, ungene er VELDIG mamma dalt!

Huset: han tar seg av plen og har bygget terrassen, mens jeg tar meg av alt annet.

Sosialt; viss vi skal feks i selskap og vi har en liten diskusjon eller lignende, kan han ofte finne på å si; nei, jeg gidder ikke være med alikevel og blir hjemme!

Kan og straffe meg viss jeg sier noe som ikke passer han. Feks ikke ta kontakt når han er borte. La være å gjøre noe han har lovet osv...

Han har klaget veldig mye på meg og alt jeg gjør. Han stikker ut på ting når han vil. Han blir og litt for snar sint og hever stemmen til ungene..

 

Dette er bare litt av det. Jeg kunne skrevet MYE mer!

 

De siste Mnd har ting gått veldig galt. Han har vært utro mot meg,i følge han bare en gang.. Jeg har mistet alt av følelser, jeg orker ikke tanken på å ha sex med han.. Irriterer meg over han for småting. Er sammen med han BARE pga barna. Jeg vil ikke at mine små skal ha en mamma og pappa som ikke er sammen. Og orker ikke tanken på å ikke få se ungene mine hver dag! Men går det Ann å være sammen bare pga ungene?? Vil nok også slite med økonomi!

 

Anonymous poster hash: 0bff0...e32

[Anonym bruker]

Helt ærlig talt, er det pga økonomien eller barna? Det er klart at ingen har lyst å utsette barna sine for et samlivsbrudd, men det er værre for de å leve med foreldre som ikke har det bra sammen. Og barn er smarte, de oppfatter langt mer en vi tror. Dette høres ikke bra ut, vi har alle muligheten til å ta egne valg, og vi er ansvarlige for egen lykke. Om du ønsker å gå, så vil du klare deg. Få hjelp til å finne ut hvordan ifh til økonomi! Alt er mulig om man vil nok og er villige til å gjøre det som trengs. Bare du som kan finne ut av dette. Men det krever at du er helt ærlig med deg selv! Han høres ikke mye sympatisk ut. Høres ut som at han ikke har mye respekt for deg. Hva med å prøve terapi? Kunne det reddet forholdet? Jeg skjønner at dette ikke er lett, men vi er frie mennesker som kan velge selv hvordan vi vil leve. Hva ønsker du ut av dette forholdet? Hva vil gjøre deg lykkelig?

 

Anonymous poster hash: fdb57...8c5

[Anonym bruker]

Når det er slik du beskriver her så tror jeg barna dine ville hatt det bedre dersom mor og far bodde hver for seg. Du vil venne det til at barna er der annenhver helg. Husk at barna dine lærer av dere hvordan et forhold skal være og går ubevisst etter det samme hos framtidige partnere og oppfører seg deretter.

Jeg har det bittelitt på samme måte med en mann som er dominerende. Nå etter 8 år har jeg lært at det hjelper å dytte tilbake, altså være streng og gi tilbake med samme mynt. Men dette tok tid og styrke Og fortsatt er det fortsatt episoder der han "straffer" meg ved å være kald og utilnærmelig noen timer. Altså furter. Men han er en fantastisk pappa og barna ser aldri denne siden av ham. Og han oppfører seg aldri sånn når barna er i nærheten. Vi har hatt våre ordentlige dårlige perioder der alt så svart ut men har kommet oss igjennom det selv om det ikke er perfekt idag. Mannen din har vært utro, han behandler deg respektløst og deler ikke med deg.

Det økonomiske: Du får overgangsstønad fra nav pluss barnebidrag. Du kommer til å klare deg helt flott. Det går an å være sammen bare på grunn av barna, men DU har kun dette livet. Og barna merker når mor ikke har det godt.

Anonymous poster hash: 670a1...f09

[Anonym bruker]

Du får det nok bedre alene med barna, men jeg skjønner tanke gangen din godt med barna. Lykke til

 

Anonymous poster hash: b054e...33d

[Anonym bruker]

På tide og komme seg vidre. i denne sammenhengen ER faktisk gresset grønnere på andre siden. Du fortjener å ha det så mye bedre. På tide å komme seg vekk ifra han

Anonymous poster hash: 81e03...047

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. Hadde det ikke vert for ungene hadde jeg gått for lenge siden.. Han kommer til å kreve 50/50, og jeg kjenner at det kommer til å bli veldig vanskelig for meg. Og dumt for ungene å "flytte" hver uke.....

 

Anonymous poster hash: 0bff0...e32

[Anonym bruker]

Er det noen her som er sammen bare pga barna?? Og hvordan er/funger det?

 

Anonymous poster hash: 0bff0...e32

[Anonym bruker]

Du spør om det går an å være sammen bare pga barna?

Det tror jeg at det gjør.

 

Men hvis man skal "overleve" noe slikt så tror jeg at det forutsetter at begge to er innforstått med situasjonen, at begge er innstilt på det samme. Dvs, at man respekterer hverandre og man respekterer familien som en enhet.

Dvs, man behandler hverandre bra, man jobber sammen for å holde familien samlet og man deler, støtter og hjelper.

Man respekterer den andre.

 

Men slik du beskriver mannen din så virker det ikke som om det er veldig mye respekt fra hans side. Det virker heller som om han driver med hersketeknikker slik han oppfører seg. Han gjør minimalt av de felles pliktene som alltid er i en familie, han synes det er helt greit at han skal ha fem ganger så mye som deg å rutte med uten å dele noe med deg som liksom skal være hans nærmeste og hans livspartner, han er utro....

 

Slik du legger det frem her så tror jeg både du og barna dine vil ha det bedre uten at du og han er sammen.

 

Du fortjener bedre!

 

Få ham med på familievernkontoret og snakk sammen. Hvis han ikke er villig til det så sier det alt.... da er det bare å bestille mekling.

Anonymous poster hash: 7c894...72f