Fosterbarn og barnehage

[Anonym bruker]

Når foreldre blir fratatt barn av barnevernet:

 

Vanligvis pleier problemet for foreldrene å være at barna deres blir plassert langt vekk, kanskje i en annen del av fylket eller på hemmelig sted. Det forstår jeg er slitende.

 

Men her har vi havnet i den motsatte situasjonen, nemlig at bv har plassert barnet vårt i en barnehage som ligger praktisk talt på dørstokken vår!

De har opplyst oss om det, både via brev og via svigermor.

 

Jeg er alvorlig redd for at vi må flytte i løpet av det nærmeste året. Har vi noen rettigheter i forhold til dette? Burde kanskje klagd til noen tidligere, men jeg følte at når det først var bestemt, kom de ikke til å høre på oss.

 

Og nå som barnet har begynt, vil de jo argumentere med at det er barnets beste å fortsette i denne barnehagen.

 

Problemet er ikke at barnet er så nær, men at jeg som mor ikke kan bevege meg fritt i mitt eget nabolag. Hvis jeg går forbi barnehagen, risikerer jeg at det oppstår en situasjon som ender med besøksforbud eller arrestasjon.

Barnehagen ligger ca. 150 meter fra huset vårt. Så det er mulig å ta en bitteliten omvei til fots, men skal vi ut med bil er vi nødt til å passere barnehagen med bilen.

 

Og det er jo også vanskelig å holde seg fra å ta en tur i barnehagen! Dette må man jo etter hvert kunne søke om ekstra erstatning for... Synes dette er urimelig klossete av bv og fosterfamilien. Virker nesten som et bevisst forsøk på å skape konflikt. Barnet skulle i følge fosterfamilien plasseres i den barnehagen fordi h*n var så kjent der. Og hvorfor var h*n så kjent der? Fordi jeg har tatt barnet med for å leke der ofte.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 4bbee...c1e

[Anonym bruker]

kan jeg spørre hva du har gjort mot barnet siden du risikerer å bli arrestert for å nærme deg barnet ditt?

Anonymous poster hash: 053fd...6c2

[Anonym bruker]

Utrolig merkelig problemstilling. Alvorlig redd i denne sammenhengen ville jeg brukt om det at jeg har mistet barnet, ikke at jeg kanskje måtte flytte.

Om det å være i den bhg hjelper barnet på noen måte under disse omstendighetene er det kjempebra for barnet. Når det er sagt syns jeg det høres merkelig ut- barnet vil jo kanskje se hjemmet og mulighet for å se deg ofte og jeg lurer rett og slett på om du er et troll?

 

Anonymous poster hash: 7813d...a26

[Anonym bruker]

Ærlig talt, uansett hva man har gjort krever de at det skal være et skille mellom foreldre og de fratatte barna.

Og i vårt tilfelle brukte de samspillsobservasjoner som bevis. Og journal fra psykolog. Altså har vi ikke gjort noe mot barnet.

Anonymous poster hash: 4bbee...c1e

[Anonym bruker]

Hørtes merkelig ut... Merkelig at de i det hele har barnet i en bhg. så nærme dere. De må da ha i betraktningene at dere kan risikere å støte på eller kjøre forbi bhg.

Anonymous poster hash: 110d2...659

[Anonym bruker]

Dere mener at jeg kunne gå til barnehagegjerdet og rope på barnet mitt derfra? Hvor ofte skulle jeg kunne gjøre noe slikt, mener dere?

 

Situasjonen ville nok fort komme ut av kontroll, ved at barnet ville begynt å gråte pga at barnet ikke ville forstått hvorfor jeg stod på utsiden av gjerdet. Eller barnet ville skreket når det ble ropt inn igjen av de barnehageansatte. Og de ansatte ville blitt sure. Barnet ville skreket om jeg selv tok initiativet for å gå videre. Det ville som sagt blitt en opprørende situasjon, som ville gjort de barnehageansatte sure.

Anonymous poster hash: 4bbee...c1e

[Anonym bruker]

Hvorfor skal du stå på utsiden av dette gjerdet da? 

Det er jo ditt ansvar som voksen å gjøre dette smidigst mulig. 

 

Og jeg må si at om det er slik at barnevernet vurderer så alvorlige skritt som besøksforbud og arrestasjon dersom du kommer i nærheten av ditt barn, må det jo være noe svææært alvorlig som ligger til grunn for det!

 

Du går forresten i samme fella som alle foreldre som har blitt fratatt barna sine og mangler selvinnsikt, du får dette til å handle om deg og ikke barnet.

Anonymous poster hash: 0b681...505

[TøffiTrynet☠]

Jeg finner det merkelig at du er opptatt av om du skal søke erstatning for dette... Og at du er så opptatt av hvilke ulemper dette er for DEG... Hva med barnet?!? Men jeg lurer litt på om dette bare er tull, eller så er det en veldig god grunn for at du har blitt fratatt barnet..

[Anonym bruker]

Du mener faktisk at jeg kan gå inn i barnehagen og leke med barnet mitt? Uten at noen reagerer på det?

 

Virker som dere ikke forstår at foreldrene ikke kan bevege seg ofte i nærheten av barnets fosterhjem eller barnehage eller skole, uten å stå i risiko for å få besøksforbud.

Dette kun i kraft av at man har tapt i nemnda eller retten.

Anonymous poster hash: 4bbee...c1e

[Anonym bruker]

Og jeg er opptatt av ulempene for barnet også. Barnet kan ikke se huset fra barnehagen, men kan se den sykkelstien vi alltid har brukt å gå til barnehagens lekeplass. Derfor er jeg bekymret for hva dette gjør med barnet.

Hva om barnet klarer å rømme en dag fra barnehagen til huset vårt, og vi ikke er hjemme? Og hva hvis vi er hjemme, da? Da vil det bli leteaksjon etter barnet.

Anonymous poster hash: 4bbee...c1e

[Den perfekte mor, påan igjen]

kan du ikke høre med bv om hva slags forventninger de har til deg angående dette da? Du bør jo ikke oppholde deg i nærheten av barnehagen mer enn nødvendig uansett.

 

Om barnet rømmer er helt hypotetisk. Om det kommer hjem til deg så følger du det rolig tilbake og forklarer at det ikke må gjøre sånn. Det ville vel være naturlig at huset deres ville bli en av de første plassene det ble leita dersom ungen stikker av.

[Anonym bruker]

Jeg foreslår at du spør barnevernet hvordan du skal forholde deg til dette. Jeg kan ikke skjønne at du skal få noen problemer av å kjøre forbi barnehagen, når den faktisk ligger så nær hjemmet ditt. Å gå forbi bør du nok unngå i åpningstidene,  av hensyn til barnet, som nok ville bli urolig av dette.

 

Dersom barnet stikker av fra barnehagen og kommer hjem er det måten du takler dette på som vil avgjøre om du får problemer. Hvis du ringer bhg og forteller at barnet nå duket opp hjemme, og så tar det tilbake i bhg, vil ike det gi deg noen problemer. (Kan kanskje være lurt av deg å også informere barnevernet om at dette har skjedd, så de får vite det fra deg,ikke fra bhg) Hvis du derimot benytter anledningen til å snike deg til litt ekstra samvær med barnet vil det være negativt i forhold til saken din. 

Anonymous poster hash: 55388...ab1

[Gjest Emea]

Vil tro at barnet på nåværende tidspunkt er i et beredskapshjem? Og at kontinutet i hverdagen ved at barnet går i samme barnehage som tidligere er å foretrekke. Dersom/når barnet kommer i fosterhjem så vil vel barnet trolig flyttes lengre unna. 

[Anonym bruker]

Hvis man får tilbake barnet seinere og søker om erstatning, gjør man selvfølgelig det også på vegne av barnet! Og den tort og svie det har lidd.

 

Og jeg syns at på et forum bør det være mulig å snakke om sine følelser. Dette er tross alt ikke en rettssak.

Men det er vel en del som svarer som jobber i bv, eller i barnehage.

Anonymous poster hash: 4bbee...c1e

[Anonym bruker]

Som overskriften sier, gjelder dette et barn i fosterhjem.

 

Uansett vet jeg jo at situasjonen ikke vil vare i mer enn noen år, men det er sannelig likevel en stor belastning. Og fra bv sin side må det da bli regnet som en stor sjanse for at noe vil skje, som skaper store problemer. Men de regner vel med at hvis noe skjer, er det vi som enten blir fengslet eller må flytte.

Det er altså vi som vil stå igjen som fullstendige tapere.

Anonymous poster hash: 4bbee...c1e

[Anonym bruker]

 

Du mener faktisk at jeg kan gå inn i barnehagen og leke med barnet mitt? Uten at noen reagerer på det?

 

Virker som dere ikke forstår at foreldrene ikke kan bevege seg ofte i nærheten av barnets fosterhjem eller barnehage eller skole, uten å stå i risiko for å få besøksforbud.

Dette kun i kraft av at man har tapt i nemnda eller retten.

 

Anonymous poster hash: 4bbee...c1e

 

Selvfølgelig skal du ikke gå inn i barnehagen og leke med barnet, det er da ingen i denne tråden som har sagt noe sånt. Du skal holde deg unna barnehagen og forholde deg til de samværsavtalene du har med barnevernet. At du kjører forbi barnehagen i bil kan jeg aldri tro at noen reagerer på.

 

Du må trekke pusten nå og senke skuldrene, nå er det om å gjøre å tenke på barnet og ikke på seg selv. Det er ditt ansvar som voksen å sørge for at dette går smidigst mulig...

 

Anonymous poster hash: 8810e...15f

[Anonym bruker]

 

Som overskriften sier, gjelder dette et barn i fosterhjem.

 

Uansett vet jeg jo at situasjonen ikke vil vare i mer enn noen år, men det er sannelig likevel en stor belastning. Og fra bv sin side må det da bli regnet som en stor sjanse for at noe vil skje, som skaper store problemer. Men de regner vel med at hvis noe skjer, er det vi som enten blir fengslet eller må flytte.

Det er altså vi som vil stå igjen som fullstendige tapere.

 

Anonymous poster hash: 4bbee...c1e

 

Jeg lurer på hva du tror skal skje?

Det høres ut som du tror barnevernet har tenkt ut hvordan de skal få lokket dere i en felle som vil sørge for at dere havner i fengsel?

 

Jeg er 100% sikker på at det ikke er tilfelle.

 

Men jeg skjønner at det er en belastning å ha barnet så nært uten å få lov til å være mamma til det lenger. Det er mange steder i Norge det er sånn, mye pga mangelen på fosterforeldre. Har selv en venninne som er fostermor til en gutt, foreldrene til denne gutten er rusmisbrukere og har samvær 2 timer 4 ganger i året med tilsyn, men de bor bare 2-3 km unna fosterhjemmet og gutter møter stadig på sine rusede foreldre på gata. Slikt er virkelig ikke bra altså, så barn som blir tatt fra foreldrene og satt i fosterhjem bør flyttes et stykke unna.

 

Anonymous poster hash: 8810e...15f

[Den perfekte mor, påan igjen]

 

Som overskriften sier, gjelder dette et barn i fosterhjem.

 

Uansett vet jeg jo at situasjonen ikke vil vare i mer enn noen år, men det er sannelig likevel en stor belastning. Og fra bv sin side må det da bli regnet som en stor sjanse for at noe vil skje, som skaper store problemer. Men de regner vel med at hvis noe skjer, er det vi som enten blir fengslet eller må flytte.

Det er altså vi som vil stå igjen som fullstendige tapere.

 

Anonymous poster hash: 4bbee...c1e

 

 

hjelpes, her var det ikke mye innsikt gitt! Det er én taper her, og det er barnet deres! Det er ikke dere som er tapere her!

[Anonym bruker]

På hvilket grunnlag har barnet blitt fjernet fra dere da? Og hvordan kan du vite at det er over om noen få år?

 

Anonymous poster hash: 0cabc...33f

[Anonym bruker]

hjelpes, her var det ikke mye innsikt gitt! Det er én taper her, og det er barnet deres! Det er ikke dere som er tapere her!

 

 

Og hva er vi da? Vinnere? Eller vesener uten tillatelse til å ha noen status?

 

Det er jo noen over i tråden som lurer på hvorfor jeg skal bli stående på utsida av gjerdet av barnehagen. Alternativet til å stå på utsida må jo være å gå inn og leke med barnet i barnehagen.

 

Har tidligere svart på årsaken til fjerningen av barnet.

 

Anonymous poster hash: 4bbee...c1e

[Anonym bruker]

Og hvordan kan du vite at det er over om noen få år?

 

Anonymous poster hash: 0cabc...33f

 

Uansett hvordan det går ellers, vil jo ikke barnet fortsette i barnehage etter barnehagealder!

 

Anonymous poster hash: 4bbee...c1e

[Anonym bruker]

JEG er glad jeg ikke ble flyttet langt unna når jeg måtte i fosterhjem, her hadde jeg alt jeg kjente og venner osv. Sikkert verre for barn som er så små at de ikke forstår hva som foregår..

Anonymous poster hash: 9897a...e1c

[*Teoline*]

Hvor får du det fra at noen mener at du skal stå ved gjerdet, eller gå inn og leke med barnet? Jeg har lest svarene du har fått nøye og det er ingen andre enn du som antyder det.

 

Det er ditt ansvar å holde deg så langt unna barnehagen at barnet ditt ikke ser deg! At det betyr at du ikke kan bevege deg fritt i nabolaget er bare noe du er nødt til å forholde deg til.

 

Har du/dere samvær med barnet?

[Gjest ENMLCOA]

 

Som overskriften sier, gjelder dette et barn i fosterhjem.

 

Uansett vet jeg jo at situasjonen ikke vil vare i mer enn noen år, men det er sannelig likevel en stor belastning. Og fra bv sin side må det da bli regnet som en stor sjanse for at noe vil skje, som skaper store problemer. Men de regner vel med at hvis noe skjer, er det vi som enten blir fengslet eller må flytte.

Det er altså vi som vil stå igjen som fullstendige tapere.

 

Anonymous poster hash: 4bbee...c1e

 

Den fullstendige taperen her er barnet som ikke fikk foreldre som klarte rollen. Igjen er det tydelig at du ser deg selv før barnet. "Ikke mer enn noen år" er også den voksnes synsvinkel, det samme er fokuset på erstatning, å evt måtte flytte, osv. Du evner bare ikke å se - var det der det skar seg?

[Anonym bruker]

Hva har samvær med saken å gjøre?

 

Skjønner ikke helt hvordan dere mener at en forelder skal forholde seg. Hvordan mener dere at jeg bør reagere?

 

Anonymous poster hash: 4bbee...c1e