Bare jeg som syns folk skiller seg for ingenting??

[Anonym bruker]

Syns jeg leser den ene tråden etter den andre om at folk vil skilles/ skal skilles for ting som for meg er tåplige ting! Har for dålig sex, tenner ikke lenger på mannen, for lite romantikk, blitt forelska i en annen, kjeder seg and the list goes on.

 

Jeg er av den oppfatning at når man har barn sammmen så gjør man søren meg hva som helst for å holde sammen! Gjør noe med romantikken da, gå på date, spice opp sexlivet eller gå i terapi! Dere sier ofte at barna ikke har det bra når mamma ikke er lykkelig, men så gjør noe med det da for svarte! Kan jaffal love dere at barna ikke har godt av et samlivsbruddog 50/50 ordning! Syns det er SÅ mye egoistiske folk ute å går og syns folk tar altfor lett på skilsmisse.

 

Bare så det er sagt, jeg snakker ikke om vold i hjemmet, tillitsbrudd osv. Jeg snakker om ting som faktisk kan løses med litt hard jobbing! Har selv vært gift i 10 år å vet ds vel at livet ikke er alltid røde roser og nyforelsket følelse. Ting går opp og ned, derfor må en jobbe med forholdet!

 

Anonymous poster hash: 3341b...dac

[*Teoline*]

Ja, det er nok bare deg.

 

De fleste andre skjønner at det som regel ligger mye grubling og hjertesorg bak en avgjørelse om å splitte familien.

[Gjest ENMLCOA]

Enkel sjel, enkle løsninger.

[Anonym bruker]

De jeg vet om hadde god grunn til å skille seg. Ser man på min egen situasjon så klikka mannen en dag og slo hull i veggen, truet meg og barnet før han stakk av. Han kom tilbake med halen mellom beina etter to uker og trodde jeg skulle ta han tilbake, men det var ikke aktuelt. Han hadde da vært ekstremt vanskelig å leve med helt siden barnet vårt ble født og familiestemningen var jevt over veldig dårlig da jeg og barnet måtte gå på tå hev for å ikke irritere vedkommende. Etter to uker med bare jeg og datteren min var vi begge to mye roligere og elsket hjemmelivet, ikke akkurat aktuelt å ta tilbake en som ville skapt utrygghet for meg og min datter igjen.  Når det gjelder samvær så har far dagsamvær og det går greit, men overnatting ønsker ikke barnet og heller ikke min eksmann da han har innsett at ansvaret blir for tøft for han.

Anonymous poster hash: 0a4c3...009

[Anonym bruker]

Vet om mange som ser på det som en "lettvint løsning" å skille seg. De savner spenning i hverdagen, og har forelsket seg i andre, og har brutt ut av forholdet. Så har det vist seg at det allikevel ikke er grønnere på den andre siden, når hverdagen har innhentet de. Så vet om flere som angrer som bare det. 

 

Såklart folk skiller seg altfor lett nå for tiden. Det har blitt altfor "normalt" å være gift både 2 og 3 ganger, og ha barn med 2 og 3 forskjellige menn. Synd det har blitt sånn. 

Anonymous poster hash: ee054...ce2

[Mandala]

Jeg tviler på at de fleste ser så lett på det. Er man det minste reflektert, så tenker man seg grundig om, ser på det fra alle sider og det er oftest en veldig lang prosess. Derimot ser det enkelt ut for utenforstående. Jeg er selv enslig etter et samboerskap, og ingen så hva vi gjorde eller ikke gjorde for kjærligheten før vi gikk fra hverandre. Ingen vet hvor lang prosessen vår var. Det de derimot så var to relativt fornøyde foreldre når avgjørelsen først var tatt. Det de så var et "drømmebrudd". Selvsagt ser det da utenfra ut som at vi tok lett på det og gikk fra hverandre "bare for at", men slik var det naturligvis ikke. 

 

Det er lett å skille seg nå for tiden, men det betyr ikke at partene tar lett på det. To vidt forskjellige ting. 

[Anonym bruker]

Problemet er ikke at folk skiller seg for lett. Det er heller at folk får barn, flytter sammen og gifter seg uten å ha gitt forholdet tid og i alt for ung alder. Da ender det gjerne i brudd etter 7-15 år.

 

Ellers er det jo veldig bra at det i dag er mulig å komme seg ut av et dårlig forhold og få et godt liv etterpå. Det var ikke enkelt på 50-tallet. Heller litt for mange skilsmisser enn flere sm lever i mange år i vonde forhold.

Anonymous poster hash: 662a9...3ee

[Kathrine.]

 

De jeg vet om hadde god grunn til å skille seg. Ser man på min egen situasjon så klikka mannen en dag og slo hull i veggen, truet meg og barnet før han stakk av. Han kom tilbake med halen mellom beina etter to uker og trodde jeg skulle ta han tilbake, men det var ikke aktuelt. Han hadde da vært ekstremt vanskelig å leve med helt siden barnet vårt ble født og familiestemningen var jevt over veldig dårlig da jeg og barnet måtte gå på tå hev for å ikke irritere vedkommende. Etter to uker med bare jeg og datteren min var vi begge to mye roligere og elsket hjemmelivet, ikke akkurat aktuelt å ta tilbake en som ville skapt utrygghet for meg og min datter igjen.  Når det gjelder samvær så har far dagsamvær og det går greit, men overnatting ønsker ikke barnet og heller ikke min eksmann da han har innsett at ansvaret blir for tøft for han.

 

Anonymous poster hash: 0a4c3...009

 

 

Er ikkje slike som deg HI snaker om trur eg. Dette er jo psykisk mishandling.

Ellers er eg enig med HI.

En bør ikkje ofte familien bare for litt spenning i kvardagen.

[Nyttårs barn]

Samfunnet er i dag i stor grad dreiet rundt selvrealisering og individualisme.

Er enig i at mange skiller seg for lett og tror alt blir lettere i neste omgang med et par unger på slep.

Er bare å lese på mine, dine og våre barn forumet for å se resultatet av dette.

 

Men i mange tilfeller er skilsmisse den eneste løsningen, og det er slett ikke alle problemer og årsaker til brudd som blir kringkastet til alle rundt.Da kan det nok være provoserende å høre dette.

[☆☆☆]

Umogleg for meg å vurdere, då eg ikkje kjenner til dei detaljane ein unnlet å informere allmennheten om angåande sine personlege forhold.

 

Kanskje skiller folk seg for lett, kanskje held dei saman for lenge..

[Anonym bruker]

Jeg var gift i knappe 1,5 år før jeg skilte meg men det var jaggu ikke en lett avgjørelse. Det var en nødvendighet for å trygge mine barn, allikevel var jeg mange ganger fram og tilbake om jeg hadde tatt rette valget når jeg sendte han på dør.

Men veldig få selv nå mange år etter aner noe om hvorfor vårt forhold ble avsluttet.

For hans og barnas del har jeg aldri snakket med noen om hvordan det var innenfor husets 4 vegger og hvorfor jeg valgte å bryte ut. For da slipper barna å høre noen snakke dritt om mannen som samme hva er faren deres.

 

Det er flere som skilles i dag en før fordi ja det er lettere, men det betyr ikke at grunnene som de har er så enkle som at jeg ikke tenner på mannen min lengre eller sexen er dårlig. Men det er ikke lengre så tabu å skille seg og vi er ikke lengre så avhengig av partner som man var før at man rett og slett finner seg i mindre dritt.

 

Det kan hende det er det man velger å klage om utad,men det ligger nok i de fleste tilfeller masse annet bak og det har neppe vært et enkelt valg.

Ikke alle ønsker å snakke dritt om exen offentlig samme hva som var grunnen til skilsmissen, ikke alle ønsker å fortelle andre om sine feile valg og sine nederlag.

Kan hende de ikke orker å snakke om det, kan hende de syntes det er flaut.........

Anonymous poster hash: 581a9...bb6

[Anonym bruker]

 

Jeg var gift i knappe 1,5 år før jeg skilte meg men det var jaggu ikke en lett avgjørelse. Det var en nødvendighet for å trygge mine barn, allikevel var jeg mange ganger fram og tilbake om jeg hadde tatt rette valget når jeg sendte han på dør.

Men veldig få selv nå mange år etter aner noe om hvorfor vårt forhold ble avsluttet.

For hans og barnas del har jeg aldri snakket med noen om hvordan det var innenfor husets 4 vegger og hvorfor jeg valgte å bryte ut. For da slipper barna å høre noen snakke dritt om mannen som samme hva er faren deres.

 

Det er flere som skilles i dag en før fordi ja det er lettere, men det betyr ikke at grunnene som de har er så enkle som at jeg ikke tenner på mannen min lengre eller sexen er dårlig. Men det er ikke lengre så tabu å skille seg og vi er ikke lengre så avhengig av partner som man var før at man rett og slett finner seg i mindre dritt.

 

Det kan hende det er det man velger å klage om utad,men det ligger nok i de fleste tilfeller masse annet bak og det har neppe vært et enkelt valg.

Ikke alle ønsker å snakke dritt om exen offentlig samme hva som var grunnen til skilsmissen, ikke alle ønsker å fortelle andre om sine feile valg og sine nederlag.

Kan hende de ikke orker å snakke om det, kan hende de syntes det er flaut.........

 

Anonymous poster hash: 581a9...bb6

 

Burde vel legge til at mine barn ikke er barn med to hjem de bor hos meg 100% av tiden.

 

Anonymous poster hash: 581a9...bb6

[LillaGorilla♥♥]

Problemet, HI, er at man som utenforstående sjelden aner noe som helst om detaljene rundt hva som foregår innenfor husets fire vegger.

For deg kan det se ut som om det kom brått, "for lett" og personene kan oppgi helt andre grunner enn det som faktisk er sannheten. For mange er det langt verre enn de gir inntrykk av og det fasaden tilsier.

 

Ift det å "ikke tenne på hverandre"- da blir det litt sånn "hvorfor drikker Jeppe?". Altså, det ligger gjerne noe annet bak dette.

 

Man skal ikke dømme før man VET, og det gjør man faktisk sjeldent.

Endret 10. oktober 2013 av LillaGorilla♥♥