Hvordan forvandle prestasjonsangst og handlingslammelse til motivasjon?

[Anonym bruker]

Jeg har et verv nå, som til dels utfordrer meg på områder jeg ikke liker. Jeg hater å organisere, og mislike til og med å invitere familie hjem, fordi det da følger visse forventninger med. ikke så kompliserte ting der (ryddig og rent, kaffe, kaffebrød, brus), så det takler jeg. Nå følger det med en del større arrangementer med dette vervet, som tilsier at jeg må ringe og gjøre avtaler, etterspørre sponsing, holdxe styr på lister og utstyr osv. Det er i grunnen ikke komplisert, bare at jeg gruer så innmari for å ringe, og jeg utsetter så mye til siste liten fordi jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne.

 

Noen med tips til hvordan jeg kan bruke dette "presset" til å bli motivert, så jeg heller kan gå på med krum hals og krysse av for "ferdig" på listen min?

Anonymous poster hash: e8a61...108

[Anonym bruker]

Alliér deg med noen! Så har du noen å samarbeide med eller delegere til. Det gjør jobben mye lettere.

 

Anonymous poster hash: 0d1ba...610

[Anonym bruker]

Jeg har det. Men må fremdeles gjøre min del - min allierte har lett for å ta på seg mye, jeg må nesten ta dette ansvaret Mye for min egen del også, jeg vil heller sitte igjen med følelsen av "dette fikset jeg" enn "dette slapp jeg unna"

 

hi

Anonymous poster hash: e8a61...108

[Anonym bruker]

Sett deg delmål og en fint sted å sette første mål er det å ringe.

 

Skriv en liste over hva du skal si når du ringer og hold deg til listen. Plan B er at dersom du får uventet spørsmål som du ikke kan svare på eller som du ikke vet så kan du svare: "det vet jeg ikke akkurat nå, men jeg skal sjekke det opp og ringe deg tilbake".

 

Skal man gjennomføre noe som føles vanskelig så er det lurt å ha delmål. Motivasjonen og mestringsfølelsen vil vokse etter hvert delmål du oppnår.

 

Lykke til! Dette fikser du!

Anonymous poster hash: c0e5b...96b

[Iiiiik]

Lag deg en mer detaljert i-siste-liten-liste der du deler opp ringingen hvis det er den du gruer deg mest til. Hvis det er f eks tolv telefoner, si til deg selv at du skal ta tre i morgen, fem på fredag osv. Da har du lite eller ingen ting igjen til den reelle siste liten. Gå igjennom samtalene med deg selv på forhånd og tenk gjennom hva som er det aller verste som kan skje. Finn ut hva av dette ille du kan unngå hvis det er noe. Det verste er neppe at du dør, heller ikke at du besvimer. Sannsynligvis er skrekkbildet at du stotrer, at du ikke vet hva du skal si, at den andre er frekk, at du blir avvist eller noe tilsvarende. Øv inn noen setninger som gjør dette håndterbart. Det går f eks godt an å si at "Beklager, så skjedde det noe her. Er det OK hvis jeg ringer deg opp om et kvarter?" Den i den andre enden ser ikke at du er stresset, kjenner ikke hvor høy pulsen din er og hører sannsynligvis ikke at stemmen er anstrengt og langt oppe i halsen. For hver telefon du klarer å gjennomføre vil også de fysiologiske tegnene bli svakere. Du vil ha lavere puls, du vil i mindre grad svette i hendene og du vil puste roligere.

 

Motivasjon oppstår når du opplever mestring, angsten blir mindre når du erfarer at det faktisk går bra. Lykke til, dette klarer du!

[Anonym bruker]

Takk:) Joda, det går nok bra. Jeg ønsker meg bare den følelsen av å være ivrig etter å komme i gang, i stedet for å kvie meg for å slå nummeret og så stotre fram ærendet mitt.

 

Når det er sagt, jeg har stotret meg gjennom mange samtaler, og ingen har enda kommet gjennom røret for å bite. Så jeg overlever vel

 

Flere motivasjonstips mottas gjerne

Anonymous poster hash: e8a61...108

[Anonym bruker]

Ho ho, oppdatering - jeg kvinnet meg opp og ringte en gammel bekjent (ikke godt kjent og ikke hatt kontakt på noen år). Nå har jeg grudd meg hele formiddagen, og så viser det seg at han fremdeles er en koselig fyr som praten går lett med. Altså en hyggelig samtale, selv om svaret ikke helt var det jeg hadde håpet på.

 

Det verste er at jeg vet jo at han er hyggelig. Hvorfor bruke så mye energi på noe som jeg egentlig vet blir trivelig??

 

Hurra *krysser av på lista*

 

(sist jeg grudde meg like mye, traff jeg en som var like keitete i telefonen som meg. Det ble en noe usammenhengende samtale, hehe. Ikke like bra for mestringsfølelsen)

 

Nå til noe jeg absolutt mestrer: storhandel. Uten barn på slep:D

 

 

Anonymous poster hash: e8a61...108