Trenger råd før mammahjerte mitt sprekker.

[Rosablader]

For litt over en uke siden når jeg skulle hente jenta mi i bhg fikk jeg høre det jeg har vært veldig redd for å høre. Ho hadde blitt bitt i ansiktet (tinningen). De sa ikke så all verdens mye, men at de tok de opp med dem foreldre det gjaldt og at de dessverre har slitt litt med den ungen. 

Den natten og natten etterpå var et mareritt. Jenta mi våkner på natta i full gråt og virker kjempe redd og roper auuue og roper på ei venninne ho har der, som er litt eldre. Kan virke litt som at ho føler ho har en liksom storesøster der. 

Men i går når jeg skulle bade jenta mi fant jeg DET bitemerke på armen ho sin. Kunne tydelig se merker av tennene både oppe og nede. Og den natten ble akkurat det samme som sist gang ho ble bitt. Mye gråt og ho blir livredd :-( Tok noen bilder og tenkte jeg skulle vise det til bhg tantene. Så da jeg kjørte ho til bhg idag sa jeg i fra og at jeg blir så utrolig fortvila. Jeg vet jo at barn kan bite, men når de vet at de har problemer med den ungen, så forventer jeg farktisk bedre oppfølging. Hvert fall når ho har blitt bitt to ganger på en uke ca!

Vel, bhg tanten som jeg snakket med sa ikke stort. Annet enn at ho skulle ta det opp med en annen tante der.

Hva kan jeg gjøre? Blir jo redd for å sende ho i bhg nå jo

[Gjest Kira]

Biting er som du sier dessverre vanlig i barnehagen, men det er viktig at det blir satt inn tiltak ovenfor det barnet som biter. Du må snakke med bhg om hva de gjør for å forhindre dette, og snakk gjerne med styrer eller pedleder hvis du føler at du ikke blir hørt av de andre.

I vår bhg var det også et barn som stod for mye av bitingen, og de ansatte gjorde det slik at en fulgte med henne hele tiden. Det kan være vanskelig til tider for ting skjer fort og man har mye å gjøre, men i en periode bør de prioritere dette.

 

Spør om et møte med bhg slik at du får noen flere svar fra dem. Det er ikke noe hyggelig å vite at sitt barn blir skremt og bitt i bhg.

[Ludviksmamma]

Har heldigvis ikke opplevd dette selv, men er redd for at jeg hadde satt med ned med den bitende ungen, selv, og fortalt han at "dette bare ikke er akseptabelt !"

[Påfuglen]

Mammahjertet sprekker... Ja det skjønner jeg godt man vil jo bare at babyene våre skal være lykkelige! Kanskje rett og slett prøve å kjøre litt mer på i forhold til barnehagepersonale. Spørre om du evt må ta deg fri fra jobb for å passe på barnet ditt eller om det faktisk er jobben deres? Og faktisk gjøre det hvis det fortsetter... Evt gå høyere i systemet! "Da må jeg faktisk snakke med sjefen, eller ansvarlig for barnehagene i kommunen. Evt avisen... Sånt kan man jo ikke finne seg i på stakkars barnets vegne, som ikke har noen andre til å beskytte seg enn de omsorgspersoner det er prisgitt

[Lilla-Turkis]

Biting er som ei til sier ganske vanlig når en samler 9-18 små barn i samme rom. 

De mangler verbart språk og erfaring på å håndtere konflikter samtidig som de er i en egoistisk fase i livet der de har en opplevelse av at de er sentrum av alt. Dette er en lang og krevende prosess for små barn å lære (sosial kompetanse sammen med emosjonell utvikling) og vi har vel flere erfaringer selv alle at det er mange voksne som enda skulle fått litt ekstra der:)

Små barn har et fysisk språk og det å bite, klype,slå og dytte er en helt normal adferd.

Små barn gjør det som lønner seg. Så for barnehagens del må de jobbe aktivt da med å snu det til at det er noe annet som lønner seg å gjøre enn å bite i en slik konflikt/frustrerende situasjon for barnet. 

Har du spurt pedagogisk leder på avdeling hvordan de jobber med biting og slike fysisk språk blant de små? Foreslår deg å gjøre det.

Du refererer bare til noen "tanter" du har kommentert til et par ganger. 

Jeg foreslår å ta kontakt med den personen som har det pedagogiske ansvaret, hovedansvar for oppfølging av barna og veieledning av de ansatte. Be om en samtale slik at dere kan snakke uten forstyrrelse og uten barn tilstede. 

For det kan jo godt hende at det er satt inn tiltak for dette barnet du snakker om. Og at de jobber aktivt med det for å gi dette barnet noen andre "verktøy" for å håndtere konflikter enn å bite. Det er bare at slike ting snur ikke over natten. Og da er det viktig å få en god kommunikasjon på det. 

Det kan jo f.eks hende at de har trøstet din datter fordi hun var lei seg og hadde en konflikt med dette barnet om en leke som begge ville ha eller lignende. Også har hun fått god nok trøst så hun lekte videre uten at noen da har da tenkt at det har vært et bitt inne i bildet. 

 

Et lite tips er å ikke kalle de tanter også. Det blir som å bite i mine øyne ihvertfall;) Ganske sikker på at de ønsker å bli referert til som det de er, altså personal i barnehagen, førskolelærer/barnehagelærer, pedagogisk leder, assistent, spesialpedagog, barne og ungdomsarbeider og lignende.