Tror 3åringen har blitt sjalu på lillesøster på 4 uker. Vi holder på å bli sprø! Hjelp!

[Anonym bruker]

Vi vet ikke hva vi skal gjøre. Han er kjempefin mot lillesøster og behandler henne fint, men jeg tror han har en reaksjon som han da lar gå utover meg og faren. Er jo flott at det bare gjelder oss, men vi holder på å blir sprø og vet ikke hva vi skal gjøre!

 

Han er rolig og fin frem til 18.30 når barnetv er ferdig. Da begynner en gradvis trass mot oss.. Vi klarer å få på han nattbleien, pysjen og pusse tenna med litt avledning, vi leser gjerne en bok, synger og sier natta, så går det 2 min så begynner det...

 

Han bæsjer og drikker vann hver kveld etter at han har lagt seg. Ok, det er greit. Men så kommer han ut i stua og han legger seg ned på gulvet med et smil om munnen og nekter å flytte på seg.. Og ofte med nattbleien/trusen ned på bena etter at han har vært på do... Han gliser og begynner å slå og sparke oss. Det er dette vi syns er vanskelig. Vi blir så frustrerte og aner ikke hvordan vi skal håndtere at han slår og sparker. Vi har prøvd å reagere med sinne, men da ler han og tuller enda mer. Han har slått bestemoren et par ganger nå også. 

 

Vi har prøvd å avlede, ignorere, snakke rolig og vise hvordan man skal oppføre seg og vi har prøvd å dikte opp en historie om en annen gutt som ble storebror og begynte slå mammas sin fordi han var frustrert og sjalu på lillesøster.. Det som vi blir mest frustrerte over at måten han bare ler av oss og av situasjonen. Jeg opplever at jeg forstår at han har en reaksjon og at han er usikker. Lillesøster gråter gjerne litt på kvelden og hun er jo i stuen sammen med oss, men hva skal vi gjøre/ikke gjøre???

 

Sliten! 

 

Anonymous poster hash: 679e6...da1

[Anonym bruker]

Dere bør slutte å gi han respons på oppførselen! Ikke si noe som helst, bare bær ham i seng igjen. Om igjen og om igjen. Til slutt går han lei. Hvis dere går lei først og begynner å prøve diverse "triks" eller annet har dere tapt og rykker tilbake til start!

 

Forøvrig er det naturlig å gå gjennom noen tulleperioder ved legging i den alderen, uavhengig av søsken. Så jeg ville ikke tenkt så mye på sjalusi, dere gjør det bare så vanskelig for dere selv.

 

Anonymous poster hash: b1b32...433

[lillenims]

Jeg har en 3.5-åring selv. Vi har hatt noen sånne perioder, og det som har fungert best har vært "strenge" rutiner. For oss vil det si at vi setter oss ned med henne og snakker om leggingen. Hun får komme med innspill. Feks. har hun bestemt at om morgenen så legger hun frem pysj og truse på badet, til bruk om kvelden. Hun har egen potte på rommet som hun bruker selv, i tillegg MÅ hun gå på do mellom middag og legging (for henne er det tilstrekkelig. Om hun påstår det ikke kommer noe så teller jeg til maks 20, og det pleier komme lenge før det.).

 

Hun får se barne-tv om hun vil, deretter er det kveldsmat (hente yoghurt i kjøleskapet selv, evt brødskive og valgfri frukt om hun vil ha det) og så ned på badet. Der får hun velge om hun vil vaskes elles bade. Kattevask av fjes og rompe er ok, hun bader flere ganger i uka så hun blir jo rein nok. Hun legger frem klærne hun skal ha neste dag. Så tannpuss og fluor, og så inn på rommet. Der leser vi for henne, og synger en sang.

 

Når jeg legger er dette nok, da kan jeg gå og smøre matpakker/vaske tøy/etc og "komme tilbake etterpå". Jeg kommer naturligvis tilbake (ca halv time), da sover hun. Når pappaen legger så tvinner hun han mer rundt lillefingeren, så han synger henne i søvn. Så lenge hun aksepterer "min" leggemåte når jeg gjør det, spiller det ikke så stor rolle for meg at det tar lengre tid når pappa legger.

 

Før ropte hun en del på oss etter legging. Da innførte jeg "billett", hun fikk tre papirlapper (etterhvert fant jeg en loddbok med hennes bokstav, det var stor stas) som var "billetter" og det kosta en billett hver gang hun ropte. Det fungerte fint, av og til måtte vi ned tre ganger, men som regel ikke.

 

Vi har også regel om at hun MÅ være på rommet etter legging. Vil hun ikke sove så kan hun lese, leke, skrive på tavla si etc, men på egen hånd. Vann og potte har hun også der inne.

 

Slåing aksepterer vi ikke. I barnehagen (på storbarnsavd.) har de regel om at barn som biter må holde en voksen i hånda hele resten av dagen. Det er få som biter flere ganger ;-) Slåing vet jeg ikke hvordan de håndterer, men vi pleier enten ta henne med ut av rommet når hun vræler/hyler, eller ta henne med bort fra det som er gøy. Orker ikke timeout eller "straffetrinn" i trappa etc (fordi jeg vet at vi ikke vil "gidde" å være konsekvente), men det er ikke lov å slå så da får man iallfall ikke lov å fortsette med det, og man får ikke fortsette med det som er gøy med en gang. Det er oppmerksomhet de vil ha, men det er nok også et uttrykk for frustrasjon og sinne som de ikke får ut på annen måte, derfor synes jeg rolig trøst og skikkelig oppmerksomhet (altså i form av å bli holdt rundt/fast til man roer seg) er best.

 

I tillegg til tre-åringen har vi også en på 16 mnd. Det var noe sjalusi da han kom (hun var 2år 3 mnd da), men det gikk stort sett greit. Ved legging i starten delte vi oss slik at jeg tok lillebror (siden jeg ammet) og pappaen la storesøster. Nå går legginga av minstemann mer smidig og tar kortere tid, siden jeg fortsatt ammer han så må jeg legge han, men det tar maks en halv time og pleier skje samtidig med barne-tv, så jeg kan ta lesinga etc.

 

Det er lurt å sørge for noe alenetid med foreldrene for tre-åringen, uten at babyen er sammen med dere. Selvsagt skal dere være sammen alle sammen også, og babyen er kommet for å bli, men en halvtime alene er supert. Gjør gjerne ting som babyen absolutt ikke kan, feks. gå en liten tur på butikken (med liten handlevogn), lekeplassen (disse og rusjebane), la storebror hjelpe til med mat eller rydding osv. Du kan amme mens storebror sitter i den andre armkroken og ser på barnetv, holder på med nettbrett, leser/leses for osv.

[Anonym bruker]

Det hjelper ikke at vi har dårlig samvittighet ovenfor han heller.. Det går seg vel til, men vi får nok prøve å være tause og mer konsekvente. Takk.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 679e6...da1

[Appelsinpiken]

Etter leggetid, så ignorerer dere uønsket oppførsel, bærebjelke tilbake i seng uten noe oppstyr og sier "nå er det natt". Dette vil han synes er så kjedelig i lengden (forhåpentligvis) at han ikke gidder

[Anonym bruker]

Lillenims:

 

Vi har igrunn gode rutiner, men alt sklir ut etter at vi har sagt natta. Det er da han begynner å slå, og da vet vi ikke helt hva vi skal gjøre. Vi kan ikke ta time-out etter legging liksom, for han vil jo opp. Det eneste som har fungert noen ganger er å true han med å ta en av yndlingslekene, men det fungerer ikke hver gang og jeg har egentlig ikke sansen for slike trusler.. Syns ideen om loddbok var bra! Vi vil vurdere å prøve ut den. Skal prøve å gi han litt tid alene også. Ser behovet for å være litt alene med både meg og pappan, og ikke bare meg.

 

Takk for svar!

 

hi

 

Anonymous poster hash: 679e6...da1

[lillenims]

Vi skrev ned rutinene våre et par ganger, for det var vanskelig å være konsekvent. Men et ark over senga med hva vi skulle gjøre og hvor lenge hjalp på konsekvent-heten. Vi har også bestemt på forhånd hvem som gjør hva, så hun får ikke bestemme selv hvem som skal legge henne eller hvem som skal komme når hun roper.

 

Etter legging ville jeg leiet eller båret han tilbake til rommet (uansett lydnivå) og sittet der uten å gjøre noe spesielt til han roet seg, evt med han på fanget. Han skal være på rommet etter leggetid, da er det viktig at alt foregår der inne også. Han skal ikke belønnes med stue-tid bare fordi han hyler. Dersom soverommet hans ikke har utgang til stua så kan evt en av dere sitte utenfor døra hans og passe på litt etter legging. Leggetid kan jo godt være pappatid til ting har roet seg litt ned også.

 

Husk for all del å snakke med han og be om hans innspill. Kanskje er det noen små endringer han ønsker seg som det ikke er noe problem å få inn? Lese to bøker i stedet for en, se barne-tv på nettbrett i senga i stedet for på tv osv. Vi kjøpte forresten 15minutters-timeglass (ebay), funker fint til å begrense tida på badet og tida til lesing - det er visuelt og forståelig for en 3-åring at sanda renner ut.

 

Hvorfor har dere dårlig samvittighet, forresten? Skriv det ned, så er det lettere å gjøre noe med det, eller å akseptere at det faktisk ikke går an å gjøre noe med det. Før hadde dere ett barn og to hele foreldre på dette barnet. Nå har dere to barn, da har dere faktisk ikke to hele foreldre pr barn lenger. Sånn ER det bare, og da må man gjøre det beste ut av det. Og det BLIR bedre.

Endret 9. oktober 2013 av lillenims

[Anonym bruker]

Har hatt dårlig samvittighet (mest meg) for å ikke bruke mer tid med han. Jeg var så dårlig på slutten av svangerskapet, så faren gjorde nesten alt. Har slitt med barseltårer og har ikke vært så sterk etter fødselen. Men har snakket med helsesøster om dette. Jeg er bare ikke flink nok til å prioritere meg selv og det må jeg gjøre de første ukene.

 

Det går litt bedre nå. Vi bærer han inn uten å si noe. Jeg sliter litt med bekkenet, så faren tar hovedansvaret der nå. Han må altså holde seg hjemme rundt leggetid til ting har roet seg.

 

Storebror har vært syk et par dager denne uken. Da har han vært hjemme med meg og har fått litt mer tid til å bli kjent med lillesøster. Jeg har sett han blir usikker når hun gråter og lurer på om det er denne usikkerheten jeg har opplevd som sjalusi. Han forbinder jo gråt med smerte/sorg, ikke sult og "jeg vil ikke sovne her alene". Hun ynker seg gjerne litt før hun sovner og nå har han begynt å be meg om å gi henne pupp eller kos! Omsorg for lillesøster har han iallfall! ♥

 

Takk for svar!

 

Anonymous poster hash: 679e6...da1

[LilleBjella]

Mange barn endrer oppførsel når de får mindre søsken i hus. Ikke fordi de er sjalu, men fordi de voksne plutselig begynner å oppføre seg annerledes. Og det skaper jo usikkerhet. Sånn er det jo bare men det kan være greit å vite at han ikke er "sjalu" (som jo ikke er en veldig hyggelig egenskap, og ikke et positivt ladet ord), men at han er forvirret og usikker fordi dere som foreldre har bragt inn et nytt medlem i familien og at dere påfølgende oppfører dere annerledes. Det kan være greit å vite dette når barnet oppfører seg på en måte man ikke liker eller aksepterer. Det blir da kanskje også lettere å gi riktige reaksjoner. 

[lillenims]

HI: Skjønner deg godt, altså, men jeg tenker (og tenkte, for jeg orket stort sett bare ligge på sofaen etter jobb på slutten av svangerskapet selv) at det er en konsekvens av det å være gravid, og det må vi alle bare leve med. Gjort er gjort og ugjort er ugjort, eller noe slikt. Det er iallfall ingen grunn til å tenke mer på det nå. Prøv å gjøre det beste ut av situasjonen NÅ, supert at du har snakket med helsesøster! Kanskje en hjemmedag i ny og ne kan være lurt om du orker det selv, evt allier deg med ungenes besteforeldre eller pappa så det blir noe avlastning undervegs. For det viktigste er å prioritere deg selv, dernest babyen, og så resten av familien. Sånn er det bare. Akkurat som hvis det blir behov for oksygen på fly - ta først på deg masken før du hjelper andre, for uansett hvor godt du vil de rundt deg så svimer du av eller dør om du prioriterer å ta på ungen maska før deg selv....

 

Har storebror babydukke? Kanskje det kan være en ide om han får det, og kanskje bæresjal/skjerf eller vogn (men sistnevnte er mindre "nyttig" på vinteren, dårlige trilleforhold for spesielt dukkevogner da...), så kan han stelle med dokka si når du og faren holder på med babyen (ikke bry dere om at han ammer dukka, han skjønner tidsnok at det er biologi involvert her ;-)). Det går også an å observere hvordan han leker med dokka og se om han virker veldig sjalu.... Og la han hjelpe til med stellet - velge bleie og tøy, kanskje få ha på salve eller vaske babyen osv. Legge fram tøy var (og er) en slager her, det kan gjøres når som helst, så storesøster pleier ofte legge det frem når hun legger frem sitt eget, og om valget hennes absolutt ikke passer så kan det brukes neste dag osv. (Bare husk det ;-)) Trille vogna går også an (jeg har festet ca 50 cm tau i vogna slik at jeg kan holde i det når storesøster triller), eller vugge den forsiktig så babyen kan sove. Vi leste forresten "Emma får en lillebror" veldig mye, den handler bla. om baby som skriker og mamma som bare bryr seg om babyen og ikke om Emma. Fin bok!