Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2013 #1 Skrevet 8. oktober 2013 Mann. Jeg har aldri, verken i omgangskrets, tilfeldig bekjente, venner, perifære venner eller annet bekjentskap møtt noen som har vært i nærheten av ham. Jeg har alltid vært en tøff jente, drevet med idrett og hatt en illusjon om at menn er menn.At jeg elsket å være selvstendig og leve mitt "eget" liv selv i partnerskap. Jeg flirte av alle klisjeer, og dømte de nedenom og hjem. INNTIL jeg møtte HAN. Han er VIRKELIG HAN. Vi har vært sammen i mange år, og er helt ærlig, like forelsket i hverandre enda. Vi har det virkelig bare bra sammen. Livet med ham har ledet meg gjennom en reise jeg dessverre tror det er få forunt å oppleve. Gjennom jobben hans får vi oppleve verden sammen, og han har hjulpet meg gjennom veien til å få tatt min master. Han er en enorm støttespiller og får frem det aller beste i meg. Han er bare HELT enestående. Og det føles virkelig som om livet mitt er ukomplett uten han. han er så tvers igjennom GOD og snill. Vi er LIVET hans. Han behandler oss med så stor respekt og ydmykhet. Takk kjære GUD som viste meg veien til han, Anonymous poster hash: 100d6...648
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå