Hva avvenne først? Samsoving eller nattpupp?

[Knerten's mamma <3]

Plutten har ikke mulighet til eget rom, evt sove med storebror,men ser for meg et haraball uten like da minsten våkner flere ganger om natten.

 

Til nå har vi samsovet, og det er så lettvint (for meg!) å gi puppen ila natten, så han sover søtt videre. Jeg ammer 5-6 ggr ila natten, og nå er jeg lei. Han er 1 år, og har ikke behov for næringen. Kos får han på dagtid jeg trenger søvn før jeg snart går ut av mitt gode skinn. Jeg har alltid puppet han i søvn ( lærte ikke av førstemann..),så nå får han jo sjokk dersom han blir lagt i våken tilstand i sengen sin. DET er hvertfall uaktuelt synes han. Ferbermetoden er bannlyst her i heimen,så gråting i søvn er uaktuelt.

Er det overhodet mulig å få han til å sove i egen seng så lenge han forts må dele rom med oss? Hva skal jeg venne av med først? Nattpupp? Samsoving? Den hender jeg får lirket han over i sin egen seng når jeg legger meg,men slett ikke alltid jeg hr slik flaks. Som regel våkner han igjen når mannebeinet finner veien under dyna 20 min senere grr. Så da er det å hente han igjen.jeeeeeg viiiiiil sssssooooooove...zzzzz

[Anonym bruker]

Det finnes ulike grader av Ferber, så trenger ikke å være så brutalt.

 

Men du sier jo selv at det er et problem. Når det har gått så langt, blir det ikke lett å slutte verken med samsoving eller nattpupp.

 

Jeg vet hva jeg hadde gjort (tatt begge deler bort med én gang), men tipper du gjør det på den "myke" måten og er i mål når minsten er rundt tre år eller noe slikt

 

Anonymous poster hash: d9a64...b7a

[Anonym bruker]

Jeg ammet min gutt i søvn til han var et år. Så bestemte vi oss for å gjøre noe med leggerutinene. Mannen la han den første uka, tror jeg. Han sov på samme rom som oss. Det gikk greit å legge han, litt protester selvfølgelig, dette var jo helt nytt for han. Nå tre måneder etterpå går legginga kjempefint! Jeg sitter med han til han sovner, synger til han. Jeg er også helt imot skrikemetoden...

 

Jeg fortsatte å amme om natta da, tok han oppi senga til meg. Men bare det at han klarte å sovne i egen seng var stort synest jeg! Og avvenne med nattpupp er verre... Men nå sover han på eget rom da, så vi får ta tiden til hjelp!

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 4dbec...41d

[Knerten's mamma <3]

Takk for svar! Ikke lett dette her. Det er (motvillig fra min side )vårt siste barn, så jeg tviholder litt på kosen nå mens jeg kan. jeg har begynt å legge han i senga på dagen, så han skal venne seg til å ligge der. Og så tuller vi litt når han våkner,så han forbinder den med noe positivt vi har tenkt tanken om å la toåringen flytte inn til oss siden han allerede har problemer med søvnen, og flytte 1 åringen inn på hans rom, og heller prøve å få hvertfall ett barn som sover normalt.

Det skal bli deilig at pappaen kan legge han,jeg er jo låst hjemme på kveldstid,og begynner å bli småfrustrert. Ikke vet jeg hvordan han skal klare å legge begge,da eldste vil at man sitter der til han sovner. Og han bråker selvfølgelig når minsten skal sove. Hvordan gjør dere andre det? Føler ikke jeg får til noe jeg :-/

[November-spire-79]

Jeg har ei på 11 mnd som har blitt ammet i søvn hele tiden. Jeg har jobbet litt med det å sovne i sin egen seng på kvelden når det er leggetid. Gir henne pupp til hun ikke vil mer, så legger jeg henne ned i sengen. I starten var det hyl og skrik, derfor tok jeg henne opp igjen for mer pupp hele.

Nå har jeg prøvd med litt leker og kosebamser i sengen. Det har hjulpet litt. Hun leker og skravler til hun sovner av seg selv. Det hadde jeg aldri trodd skulle skje. Noen ganger er det veldig mye hyl, og da tar jeg henne opp. Men som regel går det mye bedre nå. Resten av natten tar jeg henne opp å gir pupp for så å legge henne i sin egen seng. Klokka 6 får hun komme i min seng igjen. Måtte sette ei grense for å få sove litt selv også. Hun ligger så urolig sammen med meg. Jeg tåler ikke gråt selv, og har ikke klart å la henne gråte noe særlig.

Når kveldsleggingen er helt perfekt, da skal vi fortsette å jobbe med neste oppvåkning

[Lille krøll]

Bestemte meg for å kutte ned på nattepuppen. Noe skriking ble det men jeg lå tett inntil og koste. Det tok 2 netter så var vi nede fra 5-6 pupper til 1-2. Noe jeg synes er greit. Neste skritt var å i amme henne i søvne. Da ammet jeg først, tok ut puppen så sovnet hun. Igjen, noe skriking men hun ligger i armene mine så tenker det går helt fint. Enn så lenge er jeg fornøyd med dette. Tenker at det etterhvert blir at hun må legges i sengen og sovne av seg selv men vi er ikke der enda.

[Knerten's mamma <3]

Takk akkurat slike svar jeg var ute etter! Det går faktisk overraskende bra å la han sove i egen seng! Han får pupp på sengekanten til han nesten sovner, og så legger jeg han i sin seng. Litt protester, og forbigående veldig våken,men med litt kosing på hodet går det greit det tar ca 30 min før han slokner av seg selv. Og det er helt greit men jeg har et annet problem, han våkner alltid på slaget 30 min etter han sovnet, og da vil han ha mer pupp. Har forsøkt å neke puppen da, men da blir han så oppskaket at han våkner helt, og da tar det 2-3t før han er trøtt nok til å sove igjen.

Han kommer oppi senga til meg ila natten....jeg er så trøtt at jeg IGjEN gjør det enkleste for meg selv :-/ men det hjelper, og vi tar små steg om gangen *ønsker meg en hel natts søvn til jul*

[Unilon]

Vi samsov til hun var ti mnd, fram til da våknet hun omtrent hver time, måtte ha puppen i munnen helst for å sove. Begynte å bli veldig drygt etterhvert, så da prøvde jeg å kutte ut litt av puppingen først. Hun protesterte på det og kavet veldig, men jeg holdt henne fast inntil meg og trøstet, og det godtok hun ganske fort. Slik sov hun lengre og lengre perioder i noen netter, og plutselig sov hun hele natta et par tre netter på rad.

 

Da bestemte jeg meg for å prøve egen seng ved siden av dobbelsenga, siden jeg nå så at  hun faktisk klarer å sove hele natta. Da ble det en ny runde med protest, men det som funket for meg var å ligge på madrass ved siden av sprinkelsenga, hvis jeg satt på en stol så ville hun bare reise seg opp til meg, men hvis jeg lå på flatseng, så la hun seg mer ned, og jeg stakk ofte handa inn gjennom sprinklene og strøk henne og holdt hånda hennes. 

 

Siden det har vi også flyttet henne til eget rom, og jeg har prøvd å ikke amme henne om natta, og heller gi vann på tåteflaske, og så får hun komme opp i senga vår og få pupp når hun våkner i 5-6 tida slik at hun sover litt lengre. Det går ikke alltid, hun har gode og dårlige perioder, så av og til får hun pupp om natta, en periode måtte vi ta henne opp mange ganger og trøste pga nattskrekk, men merket også at hun da etterhvert våknet mer og mer og forventet å bli tatt opp. Da gikk jeg tilbake til metoden med å ligge på madrass ved siden av henne. Må innrømme at hun da gråter veldig de første par nettene, men at hun til slutt legger seg ned og sovner selv. Jeg var helt imot gråting i starten også, men merker at etter den metoden der jeg ligger ved siden av henne så ble leggingen etter noen netters innkjøring veldig koselig etterhvert. Etterhvert bare lå hun rolig og smilte litt til meg, snudde seg og sovnet på to minutt! 

 

Nå er det pappan som legger henne, etter at hun begynte å våkne da jeg gikk ut av rommet og bare ville at jeg skulle ligge der hele tiden. Jeg tror at mitt beste tips er å ta ting gradvis, og hele tiden gjøre justeringer underveis, for metoder kan bli "oppbrukt" etter hvert, ihvertfall med et barn som mitt, som helst ikke vil sove