Noen som er sammen med en blind mann?

[Anonym bruker]

Mannen min er ikke mange årene unna av å miste synet sitt. Dette sliter han selvfølgelig en del med noe som jeg synes er vondt og har full forståelse for. Men til saken, hvordan må man som kone løse hverdagen med en som ikke kan se? Han har et yrke som gjør at han kan fortsette i jobben så det er jo bra og vi har flyttet til en by som gjør at vi har rikelig med buss og nært "alt".

Har også tenkt mye på hvor vondt det må bli for ham når han ikke kan se at barna vokser opp, hvordan vil det bli når barna har skuespill på skolen osv. For en som bestandig har vært blind er det vell kanskje ikke like ille, men for en som både har hatt sertifikat og sett hele livet er det nok en stor påkjenning. 

 

Han har RP og ettersom hele linja av både søskenbarn, onkler og bestefedre har alle mennene blitt blinde. Damene har blitt hemmet med f.eks at de sliter med trapper, kan ikke kjøre bil o.l. 

Anonymous poster hash: 1d089...876

[Anonym bruker]

Jeg er ikke det selv, men har ei venninne som har en mann som er blind. De har fire barn, han jobber til tross for at han ikke ser lengre. Han har også blitt gradvis blind, og ser nå så godt som ingenting.

 

Venninna mi jobber som vanlig, men hun har bare dagjobbing. Hun kjører barna til bhg/skole og mannen til jobb når hun selv er på vei til jobb. Samme prosedyre etter jobb: henter barn i bhg/skole og mann på jobb på vei hjem.

 

Selvfølgelig er hennes hverdag på mange måter mer krevende enn min, da hun må gjøre selv mye av det som mannen kunne gjort dersom han hadde sett. Men de har fått til goderutiner som gjør at ffamilielivet deres fungerer bra. De får hjelp fra besteforeldre på begge sider, men ikke så veldig mye. Når barna skal på ulike aktiviteter på ettermiddags-/kveldstid allierer de seg gjerne med amdre foreldre, f.eks pleier jeg å ta med dattera hennes på turn, da jeg uansett skal dit med min datter.

 

Det er helt klart en utfordring å få det til å gå rundt, men de klarer det kjempefint! De må planlegge hverdagen sin mer, men de fungerer fint som familie!

 

Og det er jeg sikker på at dere også vil kunne klare! Det krever nok litt mer, men det er utrolig hvor mye en klarer om en er innstilt på det.

 

Anonymous poster hash: 33158...820

[Anonym bruker]

Jeg er ikke det selv, men har ei venninne som har en mann som er blind. De har fire barn, han jobber til tross for at han ikke ser lengre. Han har også blitt gradvis blind, og ser nå så godt som ingenting.

 

Venninna mi jobber som vanlig, men hun har bare dagjobbing. Hun kjører barna til bhg/skole og mannen til jobb når hun selv er på vei til jobb. Samme prosedyre etter jobb: henter barn i bhg/skole og mann på jobb på vei hjem.

 

Selvfølgelig er hennes hverdag på mange måter mer krevende enn min, da hun må gjøre selv mye av det som mannen kunne gjort dersom han hadde sett. Men de har fått til goderutiner som gjør at ffamilielivet deres fungerer bra. De får hjelp fra besteforeldre på begge sider, men ikke så veldig mye. Når barna skal på ulike aktiviteter på ettermiddags-/kveldstid allierer de seg gjerne med amdre foreldre, f.eks pleier jeg å ta med dattera hennes på turn, da jeg uansett skal dit med min datter.

 

Det er helt klart en utfordring å få det til å gå rundt, men de klarer det kjempefint! De må planlegge hverdagen sin mer, men de fungerer fint som familie!

 

Og det er jeg sikker på at dere også vil kunne klare! Det krever nok litt mer, men det er utrolig hvor mye en klarer om en er innstilt på det.

 

Anonymous poster hash: 33158...820

Tusen takk for svar!

 

Jeg vet at det blir å gå bra - uansett hva! Blir nok mer ansvar på meg noe som jeg tar med glede og som en selvfølge. Det ordner seg alltid på et vis. Er bare så sjele glad for at han kan fortsette å jobbe, hadde han ikke kunnet det hadde virkelig verden blitt tung å trist. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1d089...876

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er ikke det selv, men har ei venninne som har en mann som er blind. De har fire barn, han jobber til tross for at han ikke ser lengre. Han har også blitt gradvis blind, og ser nå så godt som ingenting.

 

Venninna mi jobber som vanlig, men hun har bare dagjobbing. Hun kjører barna til bhg/skole og mannen til jobb når hun selv er på vei til jobb. Samme prosedyre etter jobb: henter barn i bhg/skole og mann på jobb på vei hjem.

 

Selvfølgelig er hennes hverdag på mange måter mer krevende enn min, da hun må gjøre selv mye av det som mannen kunne gjort dersom han hadde sett. Men de har fått til goderutiner som gjør at ffamilielivet deres fungerer bra. De får hjelp fra besteforeldre på begge sider, men ikke så veldig mye. Når barna skal på ulike aktiviteter på ettermiddags-/kveldstid allierer de seg gjerne med amdre foreldre, f.eks pleier jeg å ta med dattera hennes på turn, da jeg uansett skal dit med min datter.

 

Det er helt klart en utfordring å få det til å gå rundt, men de klarer det kjempefint! De må planlegge hverdagen sin mer, men de fungerer fint som familie!

 

Og det er jeg sikker på at dere også vil kunne klare! Det krever nok litt mer, men det er utrolig hvor mye en klarer om en er innstilt på det.

 

Anonymous poster hash: 33158...820

Tusen takk for svar!

 

Jeg vet at det blir å gå bra - uansett hva! Blir nok mer ansvar på meg noe som jeg tar med glede og som en selvfølge. Det ordner seg alltid på et vis. Er bare så sjele glad for at han kan fortsette å jobbe, hadde han ikke kunnet det hadde virkelig verden blitt tung å trist.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 1d089...876

Det er veldig bra at han fortsatt kan jobbe! Det er viktig

Dere kommer til å klare dette! Og innstillingen din er det viktigste av alt, og den ser ut til å være til stor hjelp Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 33158...820