Hvordan gå videre etter dette? (Utroskap)

[Anonym bruker]

Jeg var i lag med kjæresten og stefaren til datteren min i fire år. Fra i fjor vår og frem til februar i år har det vært perioder der vi begge har vært usikre på forholdet. Han "uten grunn" (ikke flink til å snakke om følelser) og jeg fordi jeg ikke følte at forholdet fungerte som det skulle.

 

I februar fikk jeg vite at han var hadde vært utro med en kollega, at det hadde skjedd på julebordet og "et par" ganger etter det, men at det var avsluttet. Jeg var veldig sint først men valgte å tilgi han, men da var han usikker. Det endte med at han bodde hos en kompis en stund. Noe jeg etterhvert fikk vite at han ikke gjorde, han bodde hos henne. Vi holdt likevel kontakten og jeg ville at han skulle komme tilbake til meg. I juni gjorde han det, og han innrømte da at forholdet deres hadde vart i over ett år!

 

Selvfølgelig burde jeg ikke ha tatt han tilbake, men jeg var så svak for han, hadde et så sterkt ønske om å få det til og jeg trodde at han var oppriktig. Han var veldig lei seg, sa han hadde vært en idiot og at han alltid hadde elsket meg.

 

Med til historien hører vel at jeg har en bakgrunn med seksuelt misbruk i ung alder og har generelt dårlig selvtillit og tidligere perioder med depresjon. Jeg hadde allerede tråkket over mine egne grenser med å tilgi han, så da ble det enkelt å tilgi enda en gang fordi jeg håpet at NÅ ville det ordne seg.

 

Det endte med at han plutselig dro tilbake til henne etter bare én uke, helt uten forklaring... Etter det prøvde jeg å kutte kontakten med han, men han fortsatte å oppsøke meg og sa han angret. Jeg og datteren min reiste vekk til foreldrene mine i sommer. I begynnelsen av juli ringte han og sa at han hadde gått ifra henne og var helt ferdig. Det endte med at jeg tilga han igjen og han kjørte 17 timer i strekk til der vi var...

 

Når han kom dit var han fantastisk, et helt nytt menneske. Han ville at vi skulle gifte oss og få barn, de tingene jeg har ønsket meg så lenge. Jeg sluttet med p-pillene og ble gravid på første forsøk! Men når vi kom hjem til hverdagen ble alt forandret. Han traff jo henne hver dag på jobb og hadde kontakt med henne uten at jeg visste det. Og så begynte det...

 

Når jeg testet positivt (etter vi var kommet hjem) dro han ifra meg igjen. Ombestemte seg etter én uke og kom tilbake til meg igjen. Og jeg, helt uten selvtillit lenger, uten grenser for hva jeg aksepterer av oppførsel og i tillegg gravid tok han tilbake. Etter det ble det faktisk bra og vi gledet oss til å få barn sammen.

 

Dessverre mistet jeg når jeg var åtte uker på vei. Det var en stor sorg for meg, og for han også. Jeg trodde likevel at han kom til å dra ifra meg da, men han ble! Og han ville prøve på nytt med en gang. Forrige torsdag begynte vi å prøve på nytt igjen, tre uker etter spontanaborten. Helga etter fikk jeg vite at han hadde vært utro med henne hele tiden, også mens jeg var gravid!! Nå hadde jeg endelig mot og sinne nok til å sette ned foten. Han ble kastet ut og dro rett til henne igjen.

 

Så nå sitter jeg her og prøver å ta innover meg for et svik dette har vært. I tre år har de holdt på! Og mens jeg var gravid! Og så sorgen over spontanaborten i tillegg. Og så dukker et nytt problem opp, tenk hvis jeg er gravid igjen etter den ene gangen vi prøvde?

 

Jeg vet at jeg har vært naiv som har tatt han tilbake alle de gangene, men han har hatt et slags grep på meg. Vet fortsatt ikke hva jeg gjør hvis han hadde prøvd å komme tilbake nå, heldigvis har det ikke skjedd. Jeg ga han klar beskjed om at han skulle holde seg unna meg. Kan det bli verre? Ja, fordi de begge jobber på skolen der datteren min går. Hun slipper jeg heldigvis å møte så ofte, men han må jeg treffe nesten daglig på skolen...

 

Graviditetstest skal jeg ta på torsdag...

 

Hele livet føles bare helt overveldende nå, vet ikke hvordan jeg skal takle alt som har skjedd. Hvordan jeg skal kunne begynne å sette grenser for meg selv og ikke minst komme meg videre i livet...

 

Huff, dette ble langt

Anonymous poster hash: 6fda1...5e3

Anonymous poster hash: 6fda1...5e3

[Anonym bruker]

Du går alt for fort frem. Er forholdet så turbulent som du forteller kan du ikke regne med at han har bestemt seg og falt til ro etter at han har vært hos deg i 3 uker/

Om du ønsker å ta ham tilbake og han også ønsker det så beggyn i hvertfal ikke å planlegg flere barn på et par år. Såpass med tid trenger dere for å bli sikkre på at dere skal holde sammen. Krev at han skifter jobb slik at han ikke ser henne og flytt om nødvendig vekk.

Anonymous poster hash: 3a138...02f

[MJ<3]

Huffameg, dette høres ikke lett ut Jeg håper du klarer å finne ut av hva du vil, og det som er det beste både for deg og jenta di.

Det er vanskelig når man har blitt tråkket på hele livet, og man vil så gjerne finne den man kan leve med og skape en familie med. Jeg kjenner følelsen. Og man har disse romantiske tankene og troen på at folk forandrer seg, men går man rett i bakken igjen gang på gang.

 

Det høres ikke ut som han er en som fortjener deg, og jeg syns du skal søke videre. Ta deg litt tid til deg og datteren din, fokuser på dere to som kjernefamilie. Når det har gått litt tid, så start heller å lag en profil på et nettdating sted og prøv å finne noen som passer for deg, og som respekterer deg som menneske

 

Lykke til, ikke gi opp, og husk at du er en flott person! Ta vare på deg og datteren din nå i første omgang.

[Slalotte]

Hvorfor vil du ha en mann som ikke elsker deg eller syns du er verdt noe som helst..

Hvilket forbilde tror du egentlig at du er for datteren din..?

 

Jeg anbefaler sjelden at noen skal ta barnet sitt ut av skole og flytte langt vekk men det er faktisk noe du burde gjøre..

Start et nytt liv på en ny plass..

[Anonym bruker]

Av respekt for deg selv og datteren din bør du ikke ta han tilbake. Begynn i terapi er mitt råd. I sunt å la seg "overkjøre" på en slik måte.

Og barn er noe man kun bør overveie i trygge stabile forhold. Lykke til!

Anonymous poster hash: 5bc0c...262

[Anonym bruker]

Du burde kanskje få profesjonell hjelp om du skal klare å holde deg unna han. Du klarer jo tydeligvis ikke å holde det du lover deg selv. Hvis det er til noe hjelp så kan du tenke på datteren din, vil du at hun skal se deg gå gjennom dette gang på gang? Hva slags forbilde er det?

 

Lykke til, jeg vet det ikke er lett...

Anonymous poster hash: eacc5...57a

[Anonym bruker]

Takk for svar! Legetime er bestilt, vet at jeg er langt nede nå og trenger hjelp til å bygge meg opp igjen. Siden dette er stefaren, så har datteren min en far her som jeg aldri vil ta henne vekk ifra. Derfor kan vi ikke flytte vekk. Bytte skole er en mulighet, men jeg vil ikke gjøre det mot henne! Da tenker jeg at jeg heller får takle situasjonen.

 

Han og datteren min er jo veldig glade i hverandre, så de fortsetter jo å ha et godt forhold til hverandre på skolen. Jeg har litt blandede følelser med tanke på det, men tenker at det er ok. Jeg skal prøve å ignorere han når jeg møter han, og ikke ha kontakt ellers.

 

Det er nok nå, jeg kommer ikke til å ta han tilbake igjen. Bare håper at jeg ikke er gravid igjen.

Anonymous poster hash: 6fda1...5e3

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Det høres ikke ut som en god situasjon å være i. Skjønner at du har det vanskelig. Slik som jeg leser det, utifra det du gir uttrykk for selv, har du kommet i en posisjon og i et forhold som har gjort det vanskelig for deg å sette grenser for deg selv. Jeg vil absolutt anbefale deg å kontakte profesjonell hjelp. Ikke fortsett å la deg tråkkes på, du er altfor mye verdt til det. Begynn med å bestille time hos fastlege, slik at du kan få henvisning videre. Vil også anbefale deg å kontakte feks støttesenter mot incest, der du kan få hjelp til å sortere ting fra fortiden, plassere ansvar der det hører hjemme (ikke hos deg!) og møte andre i samme situasjon som kæn dele gode råd og tips.

Du må finne styrken inni deg til å klare dette, den er der, lykke til!

 

 

Anonymous poster hash: 9d482...7d9

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg HI? Har du fått testet?

Klem

 

Anonymous poster hash: 54bf4...c5f

[Anonym bruker]

Går det bra med deg? Håper du har skaffet deg hjelp.

 

Anonymous poster hash: 2ef69...5dd

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Det går ganske greit. Jeg fikk mensen her om dagen så er ikke gravid.

 

Han har selvfølgelig begynt å kontakte meg igjen, men jeg har gitt klar beskjed om at det er utaktuelt! Føler meg ganske sterk nå og har bestemt meg for å ikke gi etter.

 

Jeg har vært hos legen og fått henvisning til psykolog. Det tar sikkert tid før jeg får time, men får gå og snakke med fastlegen min i mellomtiden.

 

HI

Anonymous poster hash: 6fda1...5e3

[Anonym bruker]

Det du beskriver høres kjempeslitsomt ut! Ikke rart du er nedfor og utslitt! For en hverdag du har hatt.

 

Om noen måneder når din alenetilværelse har roet seg kommer du til å være sjeleglad for at du er kvitt ham og at du ikke har barn med ham!

 

Innen jul er du mer lykkelig enn på lenge, det kan jeg nesten love deg!

 

Anonymous poster hash: 16eaf...18e

[*SommerFrisk*]

Selv om du altfor mange ganger har tilgitt dette mennesket, så er det viktigste nå at du forblir sterk. Nå er det DENNE gangen som gjelder. Alle har gjort feil, jeg har gjort mange, dette kan du klare.

 

Syns du er flink som har oppsøkt lege, som har sørget for å bli henvist til psykolog, og som i ventetiden er villig til å gå i samtale med fastlegen din. Ikke alle hadde gjort det, så du gjør en kjempejobb allerede!

 

Blir veldig glad når jeg leser at du klarer å holde ham på avstand, i så måte at du ber han holde seg borte. Det har du ikke klart tidligere, så det er klare fremskritt, vær stolt av det og la det drive deg videre!

 

Du har vært superuheldig!-kjære deg.... men nå er du ut1, du er fri. Så fortsett å bruk tiden din på å hjelpe deg selv, til å bli sterkere for fremtiden.

 

Ekskjæresten din, skal du prøve så hardt du kan og gi en lang f' i. Han får klare seg selv, uansett hvor hjertens ødelagt han måtte være i øyeblikket fordi du endelig er sterk nok til å motstå ham.

 

Du er flink! -fortsett med det

[Anonym bruker]

Det er allerede lettere enn det var mens vi var i lag... Jeg bruker masse energi på å tolke signaler og stemning når vi er ilag, og magefølelsen om at noe er galt gir seg aldri (Med god grunn).

 

Jeg har jo vært i fra ham i perioder, så jeg vet at jeg klarer meg fint uten han etterhvert. Må bare holde ut den her første tiden så går det nok fint til slutt

 

HI

Anonymous poster hash: 6fda1...5e3

[Anonym bruker]

Selv om du altfor mange ganger har tilgitt dette mennesket, så er det viktigste nå at du forblir sterk. Nå er det DENNE gangen som gjelder. Alle har gjort feil, jeg har gjort mange, dette kan du klare.

 

Syns du er flink som har oppsøkt lege, som har sørget for å bli henvist til psykolog, og som i ventetiden er villig til å gå i samtale med fastlegen din. Ikke alle hadde gjort det, så du gjør en kjempejobb allerede!

 

Blir veldig glad når jeg leser at du klarer å holde ham på avstand, i så måte at du ber han holde seg borte. Det har du ikke klart tidligere, så det er klare fremskritt, vær stolt av det og la det drive deg videre!

 

Du har vært superuheldig!-kjære deg.... men nå er du ut1, du er fri. Så fortsett å bruk tiden din på å hjelpe deg selv, til å bli sterkere for fremtiden.

 

Ekskjæresten din, skal du prøve så hardt du kan og gi en lang f' i. Han får klare seg selv, uansett hvor hjertens ødelagt han måtte være i øyeblikket fordi du endelig er sterk nok til å motstå ham.

 

Du er flink! -fortsett med det

 

Takk for gode ord, det hjelper virkelig! Jeg skal klare dette

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6fda1...5e3

[*SommerFrisk*]

 

Selv om du altfor mange ganger har tilgitt dette mennesket, så er det viktigste nå at du forblir sterk. Nå er det DENNE gangen som gjelder. Alle har gjort feil, jeg har gjort mange, dette kan du klare.

 

Syns du er flink som har oppsøkt lege, som har sørget for å bli henvist til psykolog, og som i ventetiden er villig til å gå i samtale med fastlegen din. Ikke alle hadde gjort det, så du gjør en kjempejobb allerede!

 

Blir veldig glad når jeg leser at du klarer å holde ham på avstand, i så måte at du ber han holde seg borte. Det har du ikke klart tidligere, så det er klare fremskritt, vær stolt av det og la det drive deg videre!

 

Du har vært superuheldig!-kjære deg.... men nå er du ut1, du er fri. Så fortsett å bruk tiden din på å hjelpe deg selv, til å bli sterkere for fremtiden.

 

Ekskjæresten din, skal du prøve så hardt du kan og gi en lang f' i. Han får klare seg selv, uansett hvor hjertens ødelagt han måtte være i øyeblikket fordi du endelig er sterk nok til å motstå ham.

 

Du er flink! -fortsett med det

 

Takk for gode ord, det hjelper virkelig! Jeg skal klare dette

 

HI

 

Anonymous poster hash: 6fda1...5e3

 

 

 

DÉT er jeg helt sikker på at du vil!

[Anonym bruker]

Anonymous poster hash: c17ef...b53