Er det like stas med nummer 2?

[Prøverpåentil]

Det lurer jeg på.. Har en 1-åring og merker jeg blir veldig tankefull.. Hun ble født på høsten, så nå tenker jeg tilbake til graviditeten, all spenningen, ventetiden og alt som følger med..

 

Så lurer jeg fælt.. Vil jeg noengang oppleve det igjen? Har inntrykk av at det ikke blir helt det samme andre gang..

 

Men man er vel like spent? Gleder seg like mye? Like spesiell tid? Eller?

 

Kan noen fortelle litt. Blir trist av tanken på at jeg ikke vil føle det slik igjen..

Hormonell er jeg tror jeg:) hehe!

[mams87]

For meg var det like stas ja.. Kanskje ikke svangerskapet men med tanke på all forventningen ble det som første gangen. Jeg gledet meg like mye og fikk dessuten en helt annerledes baby enn nr 1.

[Anonym bruker]

Er i uke 30 med nr 2 nå, tenkte akkurat som deg! Men jeg føler jeg faktisk er enda mere spent og gleder meg nesten mer nå, nettop fordi jeg vet hva jeg går til og hvor herlig det er! Eneste som er annerledes er vel kanskje at jeg tar ting litt roligere. Stresser ikke med innkjøp av klær og utstyr, brukte mine vanlige klær så lenge som mulig osv. Og ting er ikke like skummelt. Men ellers er ventetiden akkurat lik (bare bedre).

 

Anonymous poster hash: bd80c...711

[Anonym bruker]

Jeg syns det var like stas som md første.. I tillegg så var jeg så spent på hvordan eldste ville takle det, og hvordan det ble for han å være storebror.

 

 

Alle små milepæler er like gøye og store denne gangen og.

Anonymous poster hash: 7af74...d6e

[Anonym bruker]

Jeg har bare et barn, men jeg tror nesten det blir MER stas med nr 2 (hvis h*n kommer...)

Barnet mitt var ikke planlagt og "bare kom". Var kjempe stas, og jeg var så utrolig lykkelig når jeg fikk han i armene!!! Har prøvd på nr 2 i over et år nå, uten hell. Har ventet så lenge, og ønsker meg så veldig et barn til. Usikker på om det kommer til å skje eller ikke.... derfor tenker jeg at det kanskje kommer til å være ENDA mer stas hvis vi faktisk får til nr 2....

Anonymous poster hash: 1e939...4f3

[Prøverpåentil]

Takk for svar alle sammen!

Føler meg så teit som tenker sånn.. Men tenker bare at det bare blir stress når man har en fra før man må gi oppmerksomhet..

Men skjønner ikke hvorfor jeg tenker sånn, når jeg egentlig hadde en ganske "trist" og tung barseltid nå sist.. Var deppa, lei meg og bare nede i dass.

Så skal jo ikke så mye til for å slå den?;p

 

Regner med at jeg bare har så gode tanker om første gang, at jeg ikke klarer å se for meg at det skjer igjen.

 

Men høres med behagelig ut å vente og glede seg men litt mindre bekymringer ja..

[Fire småtroll]

Ja, selvfølgelig

 

Til og med fjerde gangen er det akkurat like stas, like magisk og like spesielt...

 

Selve svangerskapet er minst like spennende og angsten for at noe skal gå galt blir nesten større for hvert svangerskap. 

 

Merket at jeg ikke telte uker like iherdig, og ikke var like opptatt av å lese om alle utviklingsstadiene inne i magen og slike ting etterhvert, men alt det andre er akkurat like stort hver gang

[Dailis]

Ja, like stas hver gang, venter nr fem nå. Bare litt mindre bekymret for alt!

[Anonym bruker]

Svangerskapet var mye verre med nr 2, fordi jeg gruet meg så infernalsk til fødsel. Lurte også på om jeg virkelig kunne elske noen like høyt som jeg elsker min førstefødte. Fødselen ble mye bedre med nr 2, og samme med barseltiden - du får liksom ikke sjokk som med førstemann, du vet hva som skal skje denne gangen Og JA, du blir like glad i nr to som nr en

Anonymous poster hash: 7357f...994

[Prøverpåentil]

Tusen takk for fine svar alle sammen!!!

[Ooops I did it AGAIN]

Jeg lurte fælt på om det gikk an å bli like glad i et barn til :-)

Høres helt teit ut, men da jeg hadde bare et barn var jeg faktisk i tvil. Følelsene for barnet var så voldsomme.

Jeg var redd jeg ville "svikte" første barnet ved å bli like glad i flere.

 

Men jammen gikk det an både en og to ganger til :-)

[Anonym bruker]

Hmm, graviditeten var ikke like stas, men det kan kanskje ha noe med formen å gjøre. Hadde også akkurat samme tankene som deg om hvordan det kom til å bli med nr 2. 

 

Kan jo ta det negative først: helheten er ikke like kos som med nr. 1. Med første gikk jo all tid og oppmerksomhet til babyen, jeg kunne sove når hun sov, gå rundt og bysse så mye hun ville, fikk fred til amming og mating i sofakroken og slikt. Med 2 er det en til som skal ha oppmerksomhet, ettermiddagene er svært travle siden mannen jobber mye sent, jeg må gjerne amme babyen sittende ved kjøkkenbordet eller gå rundt og bysse babyen mens jeg leser til storesøster om kvelden. Så det er en del mer stress i hverdagen, men dette er allerede blitt bedre nå når lillesøster er 5 mnd.

 

Så til det positive: det er absolutt like stas med baby nå som med nr 1. Og selve babykosen er like stas den også. Jeg kan se på den nydelige lille babyen min med tårer i øynene fordi hjertet brister av morskjærlighet, akkurat som det gjorde med første. Det er også helt nydelig å se søskenkjærligheten som allerede vokser fram mellom jentene mine. Storesøster passer på, hun sier fra når lillesøster gulper, finner smokken og gulpefilla, leker og snakker med henne. Lillesøster ser på storesøster med beundring i øynene og et stort smil om munnen. Det er så herlig! 

Og de er absolutt helt likestilte i mine øyne, jeg er like glad i eldstejenta som jeg alltid har vært, og er like glad i minsta. Stas med en, dobbelt så stas med to

Anonymous poster hash: e669a...966

[Honningmelon]

Jeg trodde heller ikke det gikk ann. Men, det gjør det. Og det var akkurat like mye stas med både nr. 2 og nr. 3.

[Anonym bruker]

Var mye mer kos med nr 2! Fordi nr 1 var en high need baby som slet meg helt i fillebiter.. Nr 2 er en herlig blid tass som trives i vogn og bil, en skikkelig deilig sukkerklump  Minimalt med søskensjalusi om du bare passer på å vie eldste mye oppmerksomhet og sørge for alenetid med nr 1 hver dag uten baby i samme rom.

Anonymous poster hash: 179a4...543

[*Smiley*]

Like stas med nr 2 og 3

[Anonym bruker]

Graviditeten var ikke like stas. Jeg fulgte ikke med fra uke til uke på fosterutvikling osv, men forventningene til den lille og gleden når hun kom var for meg større. Med førstemann var jeg skrekkslagen og følte meg nesten kvalt av ansvarsfølelse. Med andremann nøt jeg det lille vesenet i fulle drag. Jeg var direkte lykkelig! Andremann var også en mye enklere baby, og har igrunn vært et enklere barn hele veien.

 

I dag er eldstemann 4 1/2 og yngste 1 1/2, og jeg elsker dem like mye. De er totalt forskjellige, og det gjør meg så glad å se at de utvikler sin egen personlighet i rammen av vår lille familie. Jeg gjør alt jeg kan for å romme dem begge, i alle sine utfoldelser. Når den ene freser nei, mjauer den andre mykt ja, eller når den ene foretrekker middagsmat skal den andre kun ha brødskive med ost (helst til alle måltider)...

 

Man kan lure på om man vil elske neste like mye, fordi hjertet på en måte er fylt til randen av kjærlighet til første.. Men, det er jo ikke sånn at man må gjøre plass til neste ved å ta av første (hvis dere skjønner hva jeg mener), men hjertet vokser jo... Jeg har blitt enda mer glad i førstemann etter at han ble storebror. Jeg er så stolt av hvor omsorgsfull og god han er, ser hvor stas han synes det er, og ser hvor mye han lærer av at han må dele på både oppmerksomhet og leker. Det er ikke alltid idyll og kos & mos, men et herlig kaos er det stort sett

 

Anonymous poster hash: 892ac...ed3

[Anonym bruker]

Like stas med nr 2 og 3 :-). Slekta og venner derimot ga masse oppmerksomhet (besøk og gaver) til 1. mann da han kom hjem fra sykehuset, og så ble det mindre og mindre. Litt leit siden vi selv syntes det var like stort hver gang. Ble tryggere i rollen for hvert barn, så de ble lettere å håndtere og enda mer kos. Hjertet mitt ble større, og jeg fikk plass til enda flere andre i hjertet mitt etterpå også.

 

Anonymous poster hash: 93342...a68

[*Lissi*]

5 barn, og synes det har vert like stor stas hver gang

[Anonym bruker]

Stas på en annen måte..

 

 

Anonymous poster hash: 4b8fa...afe

[mams87]

 

Var mye mer kos med nr 2! Fordi nr 1 var en high need baby som slet meg helt i fillebiter.. Nr 2 er en herlig blid tass som trives i vogn og bil, en skikkelig deilig sukkerklump Minimalt med søskensjalusi om du bare passer på å vie eldste mye oppmerksomhet og sørge for alenetid med nr 1 hver dag uten baby i samme rom.

 

Anonymous poster hash: 179a4...543

Dette kunne jeg ha skrevet selv! Opplevde akkurat det samme. Vanskelig med nr 1 og en super enkel baby nå.

[Hun med alle ungene]

Like stas med nr 6 og 7 (tvillinger)

[hit og dit]

Graviditeten var like fin, og vi gledet oss like mye. Men vi var ikke like ivrige på å følge ukeskalenderen og hvor er fosteret i utviklingen nå. Så det ble en ny type stas. En roligere variant. 

 

Fødselen med nr en var en stormende forelskelse, sammenlignet med nr to som var mer en følelse av dyp kjærlighet og en følelse av å være en komplett familie. 
 

Like stas, bare ulik.