Anonym bruker Skrevet 6. oktober 2013 #1 Skrevet 6. oktober 2013 Barna våre har besteforeldre som aldri tar kontakt enda vi bor i samme by.. Er det vår plikt å "kjempe" for at barna skal få et forhold til sine besteforeldre eller hvor langt gidder dere å strekke dere for det? Ikke moro å mase heller... Anonymous poster hash: 67c42...30f
Anonym bruker Skrevet 6. oktober 2013 #2 Skrevet 6. oktober 2013 de er ikke overengasjerte her heller bortsett fra å sende en sms til meg i ny og ne om hvordan det går... kanke gjøre noe med det dessverre Anonymous poster hash: f6f0f...b04
Anonym bruker Skrevet 6. oktober 2013 #3 Skrevet 6. oktober 2013 Mormor og morfar ringer flere ganger i uken og møter barna 3-6 ganger i mnd. Farmor og mannen bryr seg ikke i hele tatt, hører knapt fra de. Farfar og kona ringer 4-8 ganger i mnd og vi sees 1-2 ganger i mnd. Alle bor i nabokommunen vår. Man kan jo lure på hvorfor det er slikt, men folk er så forskjellige. Anonymous poster hash: 9b24a...7b1
Honningmelon Skrevet 6. oktober 2013 #4 Skrevet 6. oktober 2013 Man skal ikke behøve å kjempe for at besteforeldre skal engasjere seg i barnebarna. At begge gjør en innsats er jo bra, men går det bare en vei så hadde jeg gitt opp.
Anonym bruker Skrevet 6. oktober 2013 #5 Skrevet 6. oktober 2013 Våre er akuratt like, å de bor 5 min unna. I tillegg har de kun ETT barnebarn, men det er tydeligvis for travelt å ha Så Maaange !! Anonymous poster hash: cc6c1...324
Anonym bruker Skrevet 6. oktober 2013 #6 Skrevet 6. oktober 2013 Min mor bryr seg kun om min søsters barn... Det synes jeg er sårt... Anonymous poster hash: c4cce...174
Anonym bruker Skrevet 6. oktober 2013 #7 Skrevet 6. oktober 2013 Her bryr ingen seg, verken om meg eller ungen. Svigers er mye hyggeligere og kjekkere sånn sett, så får heller foreldrene mine sitte der å råtne alene når de blir gamle. Gidder ikke de engasjere seg nå kommer ikke jeg til å prioritere dem heller når de blir eldre. Anonymous poster hash: 07aa1...538
Edelweis Skrevet 6. oktober 2013 #8 Skrevet 6. oktober 2013 farmor bryr seg ingenting. bor 20 min unna og kjører forbi hver dag men komme aldri innom. hun var her sist i juli på bursdag til 5 åringen, ser nok ikke henne før i november på bursdag til minsten! mormor bor 50 mil unna og ringer flere ganger i mnd for å høre hvordan det går + at vi har samtaler på facebook med camera så barna får sett henne! hun er på besøk annenhver mnd ca og vi er der på sommeren. morfar ser vi omtrent hver helg. han bor 1 times kjøring unna men kommer ofte på besøk i helgene og overnatter og tar med barna ut og går turer og plukker ber ++ farfar jobber alt for mye, men bryr seg på sin egen måte. mimmi, som er fruen hans tenker ofte på barna og sender med mannen masse snop og leker som hun har kjøpt om hun har vært på byen. småtterier som viser at hun tenker på dem. de kommer ikke på besøk da, de er bare ikke typene til det, men barna treffer dem hjemme hos dem en gang i blandt. vi er så skuffet over farmor at jeg har ikke ord. hun er egoistisk og lat. går hjemme hver dag, men har ikke tid til så mye som å ringe å spørre hvordan det går en gang! vi gidder ikke for å kjempe for at hun skal ønske å treffe oss. hennes tap. lettere for henne å komme hit enn for oss å komme dit med 3 barn som er i ful jobb og har en del å gjøre på ettermiddagene!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå