Vi prøver på en baby til, men..

[Anonym bruker]

Men nå har jeg begynt å få kalde føtter og lurer på om dette virkelig er det jeg vil.

Minsten er blitt så stor at han sover hele natten, klarer å leke selv lenge av gangen og spise selv. Snart er det også bleieavvenning.

Det går veldig bra på jobb, jeg får stadig flere utfordringer og mer ansvar, og stor trives med det.

Ønsker jeg virkelig en babyperiode og en ny permisjon til?
Jeg begynner å blir fryktelig usikker.
Kanskje det holder med 2 barn.
Kanskje det er på tide å tenke litt på hva jeg ønsker og ikke bare familie.
Hvordan skal jeg eventuelt si det til mannen?

Anonymous poster hash: dda07...81d

[Anonym bruker]

Ingen som har noen forslag til hvordan jeg kan ta det opp med mannen.
Han ønsker seg virkelig en til

HI

Anonymous poster hash: dda07...81d

[Anonym bruker]

Fortell hva du føler og tenker på. Legg det frem som følelser og tanker og snakk med mannen din om hva han tenker om det du forteller. Det er kanskje ikke verre enn det:-)

 

Anonymous poster hash: a1fce...8d9

[Anonym bruker]

Si at han får føde nestemann, ødelegge kropp og psyke og fødsel samt opp hver natt.

 

Ingen som har noen forslag til hvordan jeg kan ta det opp med mannen.

Han ønsker seg virkelig en til

 

HI

 

Anonymous poster hash: dda07...81d

Anonymous poster hash: 4fb5b...827

[Bumblebeee]

Snakk med ham, luft tankene og finn positive og negative sider ved begge alternativ. Kan hende føler han på samme måten.

[Anonym bruker]

Enig med Bumblebee, kanskje han tror at det er du som virkelig vil ha nr 3? Hvis han er så giret på det så bør hvertfall han ta størstedelen av permisjonstiden slik at du kommer fort tilbake i jobben.

Anonymous poster hash: 730ac...d56

[Gjest novembertretten]

Har du så dårlig tid da?

Jeg er 41 og venter nå nr. 3. De to andre er 18 og 13 år.

Jeg har ikke vært klar før nå, og hadde vel egentlig lagt tanken på en til på hylla. Plutselig dukket lysten på en liten en til opp og det klaffet på første forsøk. 

Jeg tror grunnen for at jeg først nå føler meg klar for en til er at jeg nå har absolutt alt 'på stell'. Bra økonomi, bra jobb, store barn som klarer seg selv og en indre ro jeg ikke har hatt før. Denne gangen skal jeg bare nyyyyte babytiden, null stress og være hjemme men minsten til jeg føler jeg har lyst til å begynne å jobbe igjen.

 

Kan du ikke bare legge tanken om en til på hylla i noen år? Mange mener at det er dumt med for stor aldersforskjell på barna, men der er jeg TOTALT uenig. Med mine to eldste er det 6 års-aldersforskjell og de har aldri, og jeg mener ALDRI kranglet! De er kjempegode venner. Nå gleder de begge seg stort til å få en lillesøster og jeg har to stykker som kan være barnevakt da behovet melder seg. Helt ypperlig.