Hva syntes dere om dette?

[Anonym bruker]

Par vært sammen i 1,5 år. 
Mannen har god jobb, eier bil, og har det greit økonomisk.
Hun, har levd på nav i 7-8 år.. 

Nå har de gått til innkjøp av hus.. 

Hun omtaler bilen som "vår" bil. Og "VI har kjøpt hus sammen".
Jeg vet at det kun er han som har tatt opp lån, fordi hun har hatt så mye gjeld, og ville ikke fått noe lån uansett...

Jeg er ganske ydmyk av meg sånn sett, og skal mye til før jeg deler noe på den måten..Var sammen med x-en min i 2 år,(bodde sammen) og det som var mitt var mitt, og motsatt. Hadde han eid en bil, ville jeg jo omtalt det som han sin bil, ikke vår.
Det er jo noe annet når man gifter seg og har bodd sammen lenge ..

Ikke at det bryr meg så mye, haha, jeg bare lurer om det er noen andre som har samme tankegang som meg?
Det er jo fullt mulig hun får jobb i nær fremtid og skal betale ned på låner på lik linje med han.. Hvem vet. 
Jeg hadde i alle fall ikke turt å gå rundt og fortelle at jeg eide hus og bil, når jeg ikke hadde vært med å betale halvparten.. 

Anonymous poster hash: 44671...2e7

[☆☆☆]

Meinar ikkje så mykje om korleis andre par deler utgifter og eigarskap til hus og bil..

[*Teoline*]

Jeg tenker at de har valgt å ha felles økonomi og at hun sikkert bidrar på andre måter for å få hjemmet til å fungere.

 

Egentlig tenker jeg veldig lite over hvordan andre mennesker ordner seg.

[Anonym bruker]

Her har alt mitt vært hans og alt hans vært mitt fra den dagen vi flyttet sammen, vi har valgt å satse på hverandre og planlegger dele resten av livet, selvfølgelig eier vi alt i sammen!

 

Vi har hatt en periode hvor jeg tjente mer enn han, men etter at vi fikk barn har han jobbet veldig mye mer enn meg og i tillegg steget i gradene. Jeg har jobbet redusert og tjent heller lite.

Alle hans penger er jo likevel også mine, for han hadde ikke kunnet jobbe så mye om ikke jeg tok meg hans barn og hans hjem, vi deler selvfølgelig på inntektene som kommer inn.

Anonymous poster hash: 2839a...83e

[Anonym bruker]

Her er det litt likt, jeg er den med dårlig økonomi, så jeg kaller ikke ting "våre" osv, fordi jeg ikke har bidratt til det økonomisk. Selvom samboeren min sier det er VÅRT. Og jeg EGENTLIG mener at når man skaper ett liv sammen, så er alt FELLES. Men, det er den lille "skammen" inni meg, som gjør at jeg ikke kaller det for vårt. 

Anonymous poster hash: 944b1...907

[Anonym bruker]

Meinar ikkje så mykje om korleis andre par deler utgifter og eigarskap til hus og bil..

hehe. Nei, jeg gjør forsåvidt ikke det jeg heller. Jeg vet bare at JEG er for ydmyk til å føle meg som eier av noe jeg ikke har betalt. Så lurte på om det var flere, eller om jeg er veldig rar

 

Anonymous poster hash: 44671...2e7

[Anonym bruker]

 

Her er det litt likt, jeg er den med dårlig økonomi, så jeg kaller ikke ting "våre" osv, fordi jeg ikke har bidratt til det økonomisk. Selvom samboeren min sier det er VÅRT. Og jeg EGENTLIG mener at når man skaper ett liv sammen, så er alt FELLES. Men, det er den lille "skammen" inni meg, som gjør at jeg ikke kaller det for vårt. 

 

Anonymous poster hash: 944b1...907

 

Ja det er akkurat sånn jeg tenker.. 

Han jeg bodde med før hadde 2 leiligheter i utlandet. Blant annet en topp-luksusleilighet rett ved stranda. Her i Norge hadde ikke han jobb, jeg betalte alle husleier, og betalte alt for han... Jeg gikk fortsatt ikke rundt å sa at "jeg har leiligheter ved stranda i utlandet"

 

Anonymous poster hash: 44671...2e7

[☆☆☆]

 

 

Meinar ikkje så mykje om korleis andre par deler utgifter og eigarskap til hus og bil..

hehe. Nei, jeg gjør forsåvidt ikke det jeg heller. Jeg vet bare at JEG er for ydmyk til å føle meg som eier av noe jeg ikke har betalt. Så lurte på om det var flere, eller om jeg er veldig rar

 

Anonymous poster hash: 44671...2e7

Når eg tenker meg om seier eg "min bil" om bilen eg har kjøpt og betalt. Men det går mest på at det er eg som disponerar bilen. Hadde det vore den einaste bilen i familien hadde det vore vår bil, sjølv om eg har betalt heile. Det er forresten vår bil når det skal bytast dekk, utførast service, polerast eller støvsugast..

[Anonym bruker]

Jeg tjener dobbelt så mye som samboeren min. Jeg jobber ikke noe mer enn han, har bare en bedre betalt jobb. I dagligtalen er alt mitt hans og omvendt. Ser på det som en selvfølge. 

Anonymous poster hash: 49dd6...45d

[Mandala]

Når man flytter sammen så syns jeg det må være greit å si "vårt". Noe så merkelig om jeg skulle omtalt kjøleskapet som "hans" til andre eller "ditt" til samboeren.

 

"Ja, har ikke samboeren kjøpt en fin seng? Jeg får lov til å ligge i den jeg også da".

 

Nei, har man et seriøst forhold og flytter sammen så syns jeg alt omtales som vårt. Det er naturlig for meg.

[Mandala]

Det med leiligheter i utlandet blir annerledes, for det er ikke noe man disponerer sammen i dagliglivet.

[☆☆☆]

Når man flytter sammen så syns jeg det må være greit å si "vårt". Noe så merkelig om jeg skulle omtalt kjøleskapet som "hans" til andre eller "ditt" til samboeren.

 

"Ja, har ikke samboeren kjøpt en fin seng? Jeg får lov til å ligge i den jeg også da".

 

Nei, har man et seriøst forhold og flytter sammen så syns jeg alt omtales som vårt. Det er naturlig for meg.

Eg satte melka vår i kjøleskapet ditt, kjære

[Gjest usababy]

Jeg syns at når man bor sammen og har et seriøst forhold, så er det mest maturlig å eie ting sammen. Ville følt det merkelig å omtale de ulike tingene som dine og mine ting, en er tross alt sammen om det. Det er i hvert fall vi, enten det går den ene eller andre veien mht hvem som tjener mest eller eier mest opprinnelig.

 

Vi deler livet sammen - alt mitt og alt hans er vårt.

[Anonym bruker]

 

Par vært sammen i 1,5 år. 

Mannen har god jobb, eier bil, og har det greit økonomisk.

Hun, har levd på nav i 7-8 år.. 

 

Nå har de gått til innkjøp av hus.. 

 

Hun omtaler bilen som "vår" bil. Og "VI har kjøpt hus sammen".

Jeg vet at det kun er han som har tatt opp lån, fordi hun har hatt så mye gjeld, og ville ikke fått noe lån uansett...

 

Jeg er ganske ydmyk av meg sånn sett, og skal mye til før jeg deler noe på den måten..Var sammen med x-en min i 2 år,(bodde sammen) og det som var mitt var mitt, og motsatt. Hadde han eid en bil, ville jeg jo omtalt det som han sin bil, ikke vår.

Det er jo noe annet når man gifter seg og har bodd sammen lenge ..

 

Ikke at det bryr meg så mye, haha, jeg bare lurer om det er noen andre som har samme tankegang som meg?

Det er jo fullt mulig hun får jobb i nær fremtid og skal betale ned på låner på lik linje med han.. Hvem vet. 

Jeg hadde i alle fall ikke turt å gå rundt og fortelle at jeg eide hus og bil, når jeg ikke hadde vært med å betale halvparten.. 

 

Anonymous poster hash: 44671...2e7

 

Det høres akkurat ut som ei jeg kjenner! Og jeg er helt enig med deg!

 

Anonymous poster hash: 9bd4f...0c8

[Anonym bruker]

 

 

Par vært sammen i 1,5 år. 

Mannen har god jobb, eier bil, og har det greit økonomisk.

Hun, har levd på nav i 7-8 år.. 

 

Nå har de gått til innkjøp av hus.. 

 

Hun omtaler bilen som "vår" bil. Og "VI har kjøpt hus sammen".

Jeg vet at det kun er han som har tatt opp lån, fordi hun har hatt så mye gjeld, og ville ikke fått noe lån uansett...

 

Jeg er ganske ydmyk av meg sånn sett, og skal mye til før jeg deler noe på den måten..Var sammen med x-en min i 2 år,(bodde sammen) og det som var mitt var mitt, og motsatt. Hadde han eid en bil, ville jeg jo omtalt det som han sin bil, ikke vår.

Det er jo noe annet når man gifter seg og har bodd sammen lenge ..

 

Ikke at det bryr meg så mye, haha, jeg bare lurer om det er noen andre som har samme tankegang som meg?

Det er jo fullt mulig hun får jobb i nær fremtid og skal betale ned på låner på lik linje med han.. Hvem vet. 

Jeg hadde i alle fall ikke turt å gå rundt og fortelle at jeg eide hus og bil, når jeg ikke hadde vært med å betale halvparten.. 

 

Anonymous poster hash: 44671...2e7

 

Det høres akkurat ut som ei jeg kjenner! Og jeg er helt enig med deg!

 

Anonymous poster hash: 9bd4f...0c8

 

Er hun gravid er det nok samme, hehe

 

Anonymous poster hash: 44671...2e7

[Anonym bruker]

Jeg syns at når man bor sammen og har et seriøst forhold, så er det mest maturlig å eie ting sammen. Ville følt det merkelig å omtale de ulike tingene som dine og mine ting, en er tross alt sammen om det. Det er i hvert fall vi, enten det går den ene eller andre veien mht hvem som tjener mest eller eier mest opprinnelig.

 

Vi deler livet sammen - alt mitt og alt hans er vårt.

Hehe, jeg snakker ikke om hver enkelt ting i huset da.  

Men når HAN tar opp lån og kjøper hus, er det naturlig at hun går rundt og sier at DE har kjøpt hus da? Det er godt mulig det er sånn, jeg ville bare aldri kunnet sagt det... 

 

Anonymous poster hash: 44671...2e7

[Anonym bruker]

Når man flytter sammen så syns jeg det må være greit å si "vårt". Noe så merkelig om jeg skulle omtalt kjøleskapet som "hans" til andre eller "ditt" til samboeren.

 

"Ja, har ikke samboeren kjøpt en fin seng? Jeg får lov til å ligge i den jeg også da".

 

Nei, har man et seriøst forhold og flytter sammen så syns jeg alt omtales som vårt. Det er naturlig for meg.

Joda, jeg ser den. Og tenker jo ikke på ting som tv og sofa osv.. 

Men har nok litt med det at jeg kjenner henne å gjøre også.. Aldri tatt initiativ til jobbing. mistet omsorgen for ene barnet sitt, gravid på ny med ny mann.. Har bodd rundt hos forskjellige venner de siste årene, osv. Liksom aldri gjort noe for seg selv.. og nå skryter hun av bil og hus  osv.. 

 

Anonymous poster hash: 44671...2e7

[Gjest]

Kunne brydd meg mindre!

Selv har jeg kjøpt det meste her i huset, men sier da senga vår, sofaen vår og likende.  Bor man sammen så blir det felles på en måte

[Anonym bruker]

Har han kjøpt hjemmet for at bare han skal bo der eller har han kjøpt det for at de skal bo der sammen og starte en egen familie der - sammen? Hvis førstnevnte så får hun finne et eget hjem hun kan bo i slik at han har sitt hjem og hun har sitt hjem. Hvis sistnevnte, da har han faktisk investert i at de skal ha et hjem sammen der de bor og lever et liv sammen i DERES hus.

Anonymous poster hash: 85761...3ee

[Bananen]

Jeg tenker at det må være fryktelig slitsomt å hele tiden bry seg om hva som er mitt og ditt. Enda mer slitsomt å bry seg så mye om andres valg.

 

Her har vi valgt å leve sammen. Da deler vi naturligvis på det vi har. Jeg tjener mindre enn han, men igjen hadde ikke ting gått rundt her hjemme om begge skulle tjent og jobbet like mye. Og forresten så står begge bilene på han, den ene jeg kjører fast er fortsatt min bil. Jeg hadde bil på meg, men når den ble solgt gadd vi ikke å betale omregistrering så jeg skulle ha bil stående på meg. Det er fortsatt min bil.

 

Men at andre velger å gjøre det annerledes er dems greie. Kunne ikke brydd meg mindre, så lenge det ikke påvirker meg.

 

Fikk høre her om dagen at mormor og morfar, etter 60 år sammen fortsatt ikke har felles økonomi. Tv'en betalte de halvparten hver på. Syns det høres helt feil ut i mine ører, men igjen, dems liv og dems valg. Det påvirker ikke meg, så hvorfor skal jeg bruke energi på det?

 

Verden hadde vært så mye bedre om vi brukte tiden vår på oss selv, istedenfor å henge seg opp i hvordan alle andre løser sin hverdag! Eller kanskje det er bedre å la penger og utdannelse gå foran følelser, kjærlighet og livskvalitet?

[Anonym bruker]

Hvis hun bruker bilen og bor i huset er det naturlig å pmtale det som sitt, uansett om det formelt sett er samboeren sin eller du leier.

Anonymous poster hash: 8a760...1eb