hvorfor har samværforeldre kun rettigheter og ingen plikter?

[Anonym bruker]

For en del år siden hadde da spesielt fedre lite rettigheter når det kom til barna sine, men de senere år har alt blitt veldig pro far. 

 

Jeg var på fvk for en uke siden alene da far til mitt barn er veldig manipulerende og vil egentlig ikke ha samvær for han ønsker ikke at barnet ble født, men han møter opp for å skape helvete. 

 

BF har rettigheter på alt, men null plikter. Jeg har stilt opp siden barnet var født (han var utro og pulte på seg en unge til), har vært alene om alt hele tiden, hvorfor skal det ikke tas hensyn til, hvem som har vært der for barnet?

 

Kjenner og flere andre som føler seg tråkket på når det kommer til dette. hvorfor er biologi så viktig her? Ja skjønner at hvis far virkelig vil ha barnet så er det kjempefint at de får lov til å gjøre alt de kan, men i de tilfeller hvor det er bare for å skape helvete..hvorfor skal de ha samme rettigheter. 

 

er litt fortvilet for øyeblikket at jeg ikke har noe å skulle si om hva jeg syns er best for barnet...

Anonymous poster hash: 7d0dd...fd3

[Anonym bruker]

Hvordan kan han lage helvete hvis han ikke vil ha samvær?

Anonymous poster hash: 6946b...a4a

[Anonym bruker]

 

Hvordan kan han lage helvete hvis han ikke vil ha samvær?

 

Anonymous poster hash: 6946b...a4a

 

Les hva hun skriver. Han krever samvær og bruker den rettigheten til å skape et helvete for mor og ikke fordi han ønsker å tilbringe tid med barnet.

 

Anonymous poster hash: 13428...0b3

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg hi. Vi som har barna alene er til og med pliktige til å legge alt til rette for dette samværet som fedrene "ønsker". Her må jeg bare følge barnefars pipe hvordan det passer han, ellers blir jeg sett på som lite samarbeidsvillig. Men dersom han ikke ønsker samvær en gang, så kan han barna være å dukke opp uten at det får konsekvenser.

Den eneste plikten de har er å betale bidrag.

Barnefar kan også flytte som det passer han, men jeg må ha hans godkjenning hvis jeg vil flytte til feks Danmark å studere eller lignende.

 

Anonymous poster hash: d4d76...fa6

[BareMas]

Vil understreke at dette kun er synsing og spekulasjon fra min side.

 

Jeg tror disse rettighetene er opprettet med tanken om at alle mødre og fedre ønsker å være tilstede for sine barn, både som hovedomsorgsgiver og samværsforelder. derfor ligger det ingen plikter til grunn da disse skal gå hånd i hånd med rettighetene og ønske om det beste for barna. Dette er jo en fin tanke og et godt ideal å leve opp til, dessverre er det neppe realiteten for en del. I mitt tilfelle har jeg hele tiden lagt til rette for samvær mellom bf og barnet, men her har fokuset til bf ligget sine rettigheter fremfor barnets beste og de plikter man har som forelder.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg hi. Vi som har barna alene er til og med pliktige til å legge alt til rette for dette samværet som fedrene "ønsker". Her må jeg bare følge barnefars pipe hvordan det passer han, ellers blir jeg sett på som lite samarbeidsvillig. Men dersom han ikke ønsker samvær en gang, så kan han barna være å dukke opp uten at det får konsekvenser.

Den eneste plikten de har er å betale bidrag.

Barnefar kan også flytte som det passer han, men jeg må ha hans godkjenning hvis jeg vil flytte til feks Danmark å studere eller lignende.

 

Anonymous poster hash: d4d76...fa6

 

Hvis du har valgt selv å være hovedforsørge, synes jeg ikke det blir riktig å klage!! Og det er jo nettopp det de fleste kvinner har!! Jeg er positiv til at også mennene får større rettigheter til sin unger. Skulle bare mangle -  kvinner har ikke monopol på å være de beste omsorgspersonene til barna våre.

 

I HI sitt innlegg leser jeg neste bare bitterhet......

 

Anonymous poster hash: 3b6ba...348

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er helt enig med deg hi. Vi som har barna alene er til og med pliktige til å legge alt til rette for dette samværet som fedrene "ønsker". Her må jeg bare følge barnefars pipe hvordan det passer han, ellers blir jeg sett på som lite samarbeidsvillig. Men dersom han ikke ønsker samvær en gang, så kan han barna være å dukke opp uten at det får konsekvenser.

Den eneste plikten de har er å betale bidrag.

Barnefar kan også flytte som det passer han, men jeg må ha hans godkjenning hvis jeg vil flytte til feks Danmark å studere eller lignende.

 

Anonymous poster hash: d4d76...fa6

Hvis du har valgt selv å være hovedforsørge, synes jeg ikke det blir riktig å klage!! Og det er jo nettopp det de fleste kvinner har!! Jeg er positiv til at også mennene får større rettigheter til sin unger. Skulle bare mangle - kvinner har ikke monopol på å være de beste omsorgspersonene til barna våre.

 

I HI sitt innlegg leser jeg neste bare bitterhet......

 

Anonymous poster hash: 3b6ba...348

I mitt tilfelle stakk bf mens jeg var gravid. Han bor langt unna.

Synes det er greit å være litt bitter når de kan "gjøre som de vil", mens vi plikter å tilrettelegge for far de gangene det passer han.

Synes godt det kunne kommet konsekvenser av å ikke overholde samværsavtale feks.

 

Anonymous poster hash: d4d76...fa6

[Anonym bruker]

Jeg synes det er flott med valgfrihet. Så kan samværsforeldre velge hva de synes passer best for dem.

Anonymous poster hash: ae504...b00

[Anonym bruker]

Hva når mor ikke overholder samværsavtale? Når mor sier den gjelder når det passer henne, men ikke når det ikke passer henne? Og ellers ignorerer alle forsøk på ny samværsavtale.

Det får ingen konsekvenser. Samværsfar har da ingen rettigheter. Til og med barnevernet presterer å si at "en mor er en mor", og mener mor har rett uansett. Dette har skjedd, ikke engang advokat kunne gjøre noe, for mor ble hørt uansett hvor mye løgn og usannheter hun kom med.

Far har da ingenting å stille opp med. Mor kan styre som hun vil, det får ingen konsekvenser. Dette er Norge anno 2013.

 

 

 

Anonymous poster hash: 445d3...07c

[Anonym bruker]

Hva når mor ikke overholder samværsavtale? Når mor sier den gjelder når det passer henne, men ikke når det ikke passer henne? Og ellers ignorerer alle forsøk på ny samværsavtale.

Det får ingen konsekvenser. Samværsfar har da ingen rettigheter. Til og med barnevernet presterer å si at "en mor er en mor", og mener mor har rett uansett. Dette har skjedd, ikke engang advokat kunne gjøre noe, for mor ble hørt uansett hvor mye løgn og usannheter hun kom med.

Far har da ingenting å stille opp med. Mor kan styre som hun vil, det får ingen konsekvenser. Dette er Norge anno 2013.

 

 

 

Anonymous poster hash: 445d3...07c

Ved en skriftlig samværsavtale kan mor bi straffet ved å nekte samvær. Hvis far gjør det er det ingen som bryr seg... Rettferdig? nei....

 

Mener mor da vil få dagsbøter og etterhvert vil barnet bli hentet ved tvang til samvær (vet om et tilfelle der det har skjedd).

 

Anonymous poster hash: 6d38e...623

[Anonym bruker]

I tilfellet jeg skrev om fikk mor ingen sanksjoner. Ikke bøter, ikke noe. Hun kunne styre som hun ville. Så da er det ulikt på ulike steder kanskje. Trist

 

Anonymous poster hash: 445d3...07c

[Anonym bruker]

Jeg har en eks som kommer og går når han vil. Og det har han gjort i åtte år. Han kan plutselig drite i samvær i 3 mnd for så å dukke opp og kreve sin helg. Barnet har søsken hos far hun plutselig ikke får se på en stund. Men der er den nye kona som bestemmer. Hun sa sist at de ikke hadde tid til å ha barnet en helg og hun ville ha mannen sin hjemme. Det er nå to mnd siden. Har ikke hørt noe fra de siden. Hadde han forsvunnet helt så hadde det vært greit. Men når han plutselig dukker opp som det passer han så lager han trøbbel. Rart at det er lov å holde på sånn. Ikke kan jeg nekte samvær heller. Men barnet har ingen forutsigbarhet. Han kan si at han skal komme en helg men så dukker han ikke opp. Svarer ikke på tlf osv. Kan ta flere uker før han tar kontakt og krever samvær igjen. Jeg holder på å bli gal.

 

Anonymous poster hash: 856d4...5a8

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er helt enig med deg hi. Vi som har barna alene er til og med pliktige til å legge alt til rette for dette samværet som fedrene "ønsker". Her må jeg bare følge barnefars pipe hvordan det passer han, ellers blir jeg sett på som lite samarbeidsvillig. Men dersom han ikke ønsker samvær en gang, så kan han barna være å dukke opp uten at det får konsekvenser.

Den eneste plikten de har er å betale bidrag.

Barnefar kan også flytte som det passer han, men jeg må ha hans godkjenning hvis jeg vil flytte til feks Danmark å studere eller lignende.

 

Anonymous poster hash: d4d76...fa6

Hvis du har valgt selv å være hovedforsørge, synes jeg ikke det blir riktig å klage!! Og det er jo nettopp det de fleste kvinner har!! Jeg er positiv til at også mennene får større rettigheter til sin unger. Skulle bare mangle - kvinner har ikke monopol på å være de beste omsorgspersonene til barna våre.

 

I HI sitt innlegg leser jeg neste bare bitterhet......

 

Anonymous poster hash: 3b6ba...348

Litt bitter er jeg ja... Her var bf utro... Jeg ble gravid hun han var utro med blr gravid... Plutselig var vårt barn ikke ønsket men kun dems... Lov å bli litt forbanna eller?

 

Anonymous poster hash: 7d0dd...fd3

[Anonym bruker]

DU kan flytte akkurat hvor DU vil.

Jeg er helt enig med deg hi. Vi som har barna alene er til og med pliktige til å legge alt til rette for dette samværet som fedrene "ønsker". Her må jeg bare følge barnefars pipe hvordan det passer han, ellers blir jeg sett på som lite samarbeidsvillig. Men dersom han ikke ønsker samvær en gang, så kan han barna være å dukke opp uten at det får konsekvenser.

Den eneste plikten de har er å betale bidrag.

Barnefar kan også flytte som det passer han, men jeg må ha hans godkjenning hvis jeg vil flytte til feks Danmark å studere eller lignende.

 

Anonymous poster hash: d4d76...fa6

Anonymous poster hash: 952f3...9dd

[Anonym bruker]

Hvorfor er det et helvete for mor? Dersom far har samvær og barnet har det bra der, så er det jo bra.

Hvordan vet du at han ikke ønsker samvær? Og hvordan reagerer barnet?

 

 

Anonymous poster hash: 106a1...e80

[Anonym bruker]

Hvorfor er det et helvete for mor? Dersom far har samvær og barnet har det bra der, så er det jo bra.

Hvordan vet du at han ikke ønsker samvær? Og hvordan reagerer barnet?

 

 

Anonymous poster hash: 106a1...e80

Det er ett helvetes for meg pga han er hos meg på samvær og sier hele tiden at han kle ønsket gutten at jeg kommer til å ødelegge gutten fordi han bare har en mor..

Faren har sett han 13 ganger på to år faren går med hendene lomma og ser på han forteller gutten at han er så tykk noe han ikke er, at han er vanskelig sutrete osv noe han heller ikke er.

 

Sist han var nede sa han at han ønsket oss ikke noe godt og at jeg aldri måtte finne lykken igjen fordi det fortjente jeg ikke siden jeg valgte å beholde barnet vi begge ønsket...

 

Anonymous poster hash: 7d0dd...fd3

[Anonym bruker]

 

Hvorfor er det et helvete for mor? Dersom far har samvær og barnet har det bra der, så er det jo bra.

Hvordan vet du at han ikke ønsker samvær? Og hvordan reagerer barnet?

 

 

Anonymous poster hash: 106a1...e80

Det er ett helvetes for meg pga han er hos meg på samvær og sier hele tiden at han kle ønsket gutten at jeg kommer til å ødelegge gutten fordi han bare har en mor..

Faren har sett han 13 ganger på to år faren går med hendene lomma og ser på han forteller gutten at han er så tykk noe han ikke er, at han er vanskelig sutrete osv noe han heller ikke er.

 

Sist han var nede sa han at han ønsket oss ikke noe godt og at jeg aldri måtte finne lykken igjen fordi det fortjente jeg ikke siden jeg valgte å beholde barnet vi begge ønsket...

 

Anonymous poster hash: 7d0dd...fd3

Hvorfor samvær hjemme hos deg? Tilvenning?

 

Dersom han er stygg mot barnet, så dokumenter dokumenter dokumenter. Prøv å få opptak av det.

 

Dersom han hadde vært en normal pappa hadde han jo hatt samvær hjemme hos seg. Er nok deg og ikke barnet han ønsker å såre.

 

Anonymous poster hash: 106a1...e80

[Anonym bruker]

 

 

Hvorfor er det et helvete for mor? Dersom far har samvær og barnet har det bra der, så er det jo bra.

Hvordan vet du at han ikke ønsker samvær? Og hvordan reagerer barnet?

 

 

Anonymous poster hash: 106a1...e80

Det er ett helvetes for meg pga han er hos meg på samvær og sier hele tiden at han kle ønsket gutten at jeg kommer til å ødelegge gutten fordi han bare har en mor..

Faren har sett han 13 ganger på to år faren går med hendene lomma og ser på han forteller gutten at han er så tykk noe han ikke er, at han er vanskelig sutrete osv noe han heller ikke er.

 

Sist han var nede sa han at han ønsket oss ikke noe godt og at jeg aldri måtte finne lykken igjen fordi det fortjente jeg ikke siden jeg valgte å beholde barnet vi begge ønsket...

 

Anonymous poster hash: 7d0dd...fd3

Hvorfor samvær hjemme hos deg? Tilvenning?

 

Dersom han er stygg mot barnet, så dokumenter dokumenter dokumenter. Prøv å få opptak av det.

 

Dersom han hadde vært en normal pappa hadde han jo hatt samvær hjemme hos seg. Er nok deg og ikke barnet han ønsker å såre.

 

Anonymous poster hash: 106a1...e80

Fordi han ikke kjenner barnet og far bor 3 timer unna og syns ikke samværsbyrden skal ligge på en 3 åring.. Faren har ikke tid til mer enn ett par timer i mnd.

 

Selvfølgelig skriver jeg alt ned men kjenner jeg begynner å bli lei dette tullet. Han er her for å lage kvalm for meg dessverre er det barnet som får gjennomgå

 

Anonymous poster hash: 7d0dd...fd3

[Anonym bruker]

Jeg har gjort masse for at far skal lunne ha samvær med barnet. Latt han ha samvær her hjemme hos meg fordi han bodde hos en kompis, hadde ikke bil osv, på tross av ufin oppførsel mot meg mens han var i hjemmet mitt. Nå må jeg kjøre barnet hver gang en halvtime hver vei for at han skal ha samvær, for stakkars far har jo fortsatt ikke bil..

Han vil ikke ha en fast samværsavtale fordi han klarer ikke planlegge mer enn et par dager frem i tid, er ikke fra norge og er mye utenlands. Kan være borte noen uker eller opp til 4 mnd i slengen, den dagen han lander i norge bør barnet helst være på tur til han for nå har han tid og mulighet til å treffe det. De avtalene vi har laget på familievernkontoret blir ikke tatt helsyn til.

Ja, jeg er drittlei hele fyren og det er uforutsigbart for barnet. Legger ikke jeg til rette for samvær er jeg ei lite samarbeidsvillig bitch, gidder ikke han samvær er han bare en mann som har sine behov eller noe i den duren. Arrgg!

Anonymous poster hash: d94ac...e28

[Anonym bruker]

 

Jeg har gjort masse for at far skal lunne ha samvær med barnet. Latt han ha samvær her hjemme hos meg fordi han bodde hos en kompis, hadde ikke bil osv, på tross av ufin oppførsel mot meg mens han var i hjemmet mitt. Nå må jeg kjøre barnet hver gang en halvtime hver vei for at han skal ha samvær, for stakkars far har jo fortsatt ikke bil..

Han vil ikke ha en fast samværsavtale fordi han klarer ikke planlegge mer enn et par dager frem i tid, er ikke fra norge og er mye utenlands. Kan være borte noen uker eller opp til 4 mnd i slengen, den dagen han lander i norge bør barnet helst være på tur til han for nå har han tid og mulighet til å treffe det. De avtalene vi har laget på familievernkontoret blir ikke tatt helsyn til.

Ja, jeg er drittlei hele fyren og det er uforutsigbart for barnet. Legger ikke jeg til rette for samvær er jeg ei lite samarbeidsvillig bitch, gidder ikke han samvær er han bare en mann som har sine behov eller noe i den duren. Arrgg!

 

Anonymous poster hash: d94ac...e28

Forhold deg til den avtalen dere har, så får han heller kalle deg lite samarbeidsvillig.

 

Og dokumenter hver gang han bryter avtalen.

 

Anonymous poster hash: 106a1...e80