Hva svarer dere når noen spør hvordan dere har det?

[Anonym bruker]

Om dere føler dere for jævlig, er syke, har vondt, er slitne.

Dere som har diagnoser, sier dere noe i forhold til hvordan dere har det? Vondt eller lignende.

 

Grunnen til at jeg spør er at når jeg får det spørsmålet svarer jeg som regel at jeg har det bra selv om det et langt dra sannheten. Er plaget med mye vondter, men lat skjelden andre få vite det.

 

Anonymous poster hash: 0aef7...cd1

[Anonym bruker]

Svarer ærlig til mannen, nære venninner ol. Men til andre, kollegaer, mamma osv sier jeg at jeg har det bra

 

Anonymous poster hash: 0d4e6...cf8

[Anonym bruker]

Man har det alltid bra når noen spør. Såfremt det ikke er mamma/pappa eller mannen eller i en samtale med en venninde som kanskje er innledet fordi "noe ikke er bra"

 

Er man tydelig forkjøla, har vært syk og kommer til bake til jobb etc, så kan man legge til at "etter forholdene har jeg det supert, egentlig"...Man er jo aldri "helt bra" om man er tett i nesa, snørrete og hoster, eller første dag på jobb etter 5dager influensa eller et døgn med oppkast...Men man kan josi man har det bra i fohold til hva man har vært/er gjennom

 

 

Anonymous poster hash: e4fd9...f35

[Anonym bruker]

Kommer ann på hvem som spør. Erfaringsmessig er det svært få som egentlig spør fordi de bryr seg.

 

Anonymous poster hash: 1c9ce...375

[Anonym bruker]

Sier bra uansett. Har forstått at det er det eneste svaret folk er interessert i, selv om jeg synes det er helt teit å spørre når man ikke vil ha et ærlig svar.

Anonymous poster hash: 9ddc3...383

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Vel, de fleste spør det fordi det er en høflighetsfrase, så jeg svarer som regel "joda, det går fint her".. Men når samboeren spør, så er jeg dønn ærlig om det hele..

[Slalotte]

Jeg sier at jeg har det bra.. jeg er høygravid med vondter men jeg deler ikke det med noen andre enn samboeren min..

Hadde en far som akka og uffet seg over hver eneste auau han hadde.. har også en svigerinne som aldri har noe annet å snakke om enn alle disse smertene hennes.. Ikke misforstå, jeg eier empati men når man BARE hører om smertene til et menneske og du for hundreogførtiende gang sier "huff da" så blir det slitsomt.. iallefall når jeg selv skal trykke ut en baby innen de neste 3 ukene hehe.. men jeg holder det for meg selv..

[Edelweis]

Jo, takk jeg henger med.

 

jeg er gravid i uke 33 og klarer knapt å gå, så folk her rundt ser at jeg har vondt. stort sett blir jeg spourt på butikken eller i bhg til barna.

 

Har sluttet og spørre folk om dette på butikken og slikt selv, fordi jeg vet at slike plasser ikke er plassen for å utbrodere hvordan de egentlig har det uansett. så da prøver jeg heller på annen smalltalk =)

[Anonym bruker]

Svarer alltid at jeg har det bra. Har kronisk sykdom som gjør at jeg har mye smerter og kan ikke leve fult normalt. Men det synes ikke på utsiden. Foreldrene mine spør ofte hvordan jeg har det i forhold til sykdommen, og da er jeg alltid ærlig. Men til venner og mannen, så biter jeg ofte tennene sammen å later som alt er fint.

 

Anonymous poster hash: c219a...c4e

[Anonym bruker]

Om dere føler dere for jævlig, er syke, har vondt, er slitne.

Dere som har diagnoser, sier dere noe i forhold til hvordan dere har det? Vondt eller lignende.

 

Grunnen til at jeg spør er at når jeg får det spørsmålet svarer jeg som regel at jeg har det bra selv om det et langt dra sannheten. Er plaget med mye vondter, men lat skjelden andre få vite det.

 

Anonymous poster hash: 0aef7...cd1

Bare bra, flott, supert! Folk blir så rare i fjeset om man svarer noe annet

 

Anonymous poster hash: 525d3...9a2

[Anonym bruker]

Har fem venninner jeg svarer ærlig til + sjefen min. Hos resten har jeg det alltid bra.

 

Anonymous poster hash: 1f037...f95

[Anonym bruker]

Sier " jo det går greit.." 

Anonymous poster hash: 2ff0f...e81

[Anonym bruker]

Akkurat nå sier jeg som det er. Helt jævlig kjipt. Er sykemeldt med store smerter og de som ser meg ser jo at jeg ikke har det bra. Så spør de får de et ærlig svar.

 

Er imidlertid kjedelig å snakke om egen sykdom så jeg prøver å føre samtalen over på noe mer positivt.

Flere setter pris på det, for overraskende mange blir ukomfortabel av å snakke om sykdom selv om de i utgangspunktet spør selv.

 

Anonymous poster hash: 91b9f...a59

[Mandala]

Nettopp derfor syns jeg den høflighetsfrasen er helt idiotisk. Det gir meg ingenting om noen spør om jeg har det bra, og det gir meg ingenting å spørre andre om de har det bra. For alle har det alltid bra. Det er nært opptil verdens dummeste spm og jeg forstår ikke hvorfor folk går rundt og spør om det hele tiden. Jeg syns det føles klient å si "joda, det går bra", når alle vet at det uansett bare er noe man sier.

[iznogood]

jeg har nok et litt slapt forhold til vanlige sosiale konvensjoner - så jeg kan godt finne på å svare at i dag har jeg det ræva aldeles. forutsatt at jeg har det ræva, altså.  :-)  (så kan jeg se om de gidder spørre meg flere ganger....)

[Anonym bruker]

Jeg spør aldri "hvordan går det?" hvis jeg ikke er interessert i å høre svaret.

 

Jeg var borti en interessant situasjon for noen få år siden. Var i en veldig vanskelig situasjon pga en ulykke og påfølgende sykdom. Jeg slet meg på jobb likevel, men ingen som så meg var i tvil om hvordan jeg hadde det. Bare to andre kolleger, nærmest venner vi som jobbet der. Hvis de andre kom før meg fikk jeg hver bidige morgen samme spørsmål når jeg kom på jobb "Hvordan har du det i dag?". Jeg svarte som regel kort noe a la "ingen endring" eller "ikke topp akkurat". Spurte de mer fikk de mer detaljer. Etter hvert begynte det å bli slitsomt for meg at de spurte hver eneste dag på den måten, så jeg begynte å snakke om andre ting, spurte hvordan det gikk med dem osv. Etter få dager fikk jeg spørsmål om hvorfor jeg ikke svarte, jeg sa som sant var at jeg godt kunne svare, men at dette var en tilstand som ikke gikk over fra en dag til en annen.

Jeg var alltid blid og hyggelig når jeg kom på jobb og mens jeg jobbet, var aldri noe klaging fra min side.

 

Etter en uke eller to etter dette ble det tatt opp at jeg måtte begynne å endre mine holdninger, at jeg var så forferdelig negativ og måtte skjerpe meg.

Jeg lurte på når jeg hadde vært negativ (alle jeg måtte forholde meg til i jobben skrøt av hvor positiv jeg var). Da var svaret at jeg burde begynne å gjøre som "alle andre" - nemlig å bare svare "det går bra" når de spurte meg om hvordan det gikk hver morgen.

 

Veldig pussig sitasjon, når jeg tidligere hadde prøvd å ikke svare ærlige, så ga de seg ikke, men trakk ut detaljer hver dag. Når jeg ga dem de detaljene (for hvis ikke så var jeg jo uhøflig, hadde de sagt tidligere) så var jeg negativ.

 

Da ble jeg rett og slett forbanna! Så de kunne gi f... i å spørre hver j.... dag når de egentlig ikke ønsket å høre noe om det og ikke brydde seg. Og i hvert fall ikke fortsette å gnåle om detaljer når jeg faktisk prøvde å ikke fortelle noe negativt.

Jeg fortalte dem også at når jeg spør det spørsmålet så gjør jeg det hvis jeg bryr meg om svaret, enten det er positivt eller negativt. Og hvis noen tydelig har det vanskelig eller er syk så spør jeg ikke hver j... dag hvordan det går med dem. Da snakker jeg om andre ting eller lar samtalen styres av den som er dårlig til å begynne med.

 

Jeg synes den frasen er en uting, på samme måte som "how are you?" på engelsk. Det er bare en frase, en frase uten innhold.

 

Det sies at det er høflig å spørre om hvordan det går med noen. Men er det ikke egentlig det stikk motsatte når man absolutt ikke ønsker å høre et ærlig svar? Er det ikke et uttrykk for mangel på andre ting å si, når man ikke greier å komme på noen annen måte å åpne en samtale?

Hvorfor blir folk så lettet når noen som er syke svarer "jo, takk, det går fint", eller "jada, går bra med meg?". Hvorfor spørre noen du vet sliter hvis du ikke vil høre noe annet enn "det går bra".

 

Er vi fått et så fattigslig språk at vi ikke finner på noe annet å si?

Eller er det slik at vi rett og slett ikke bryr oss, at vi er blitt mer overfladisk?

 

Anonymous poster hash: 4a021...b9c

[Tabitha]

Det er samme som på engelsk ja, "How do you do? I'm fine, thank you, and you?"

Dette synes jeg er litt provoserende.

Men innser vel at det har med å vise positiv holdning å gjøre. Hva er din attitude?

 

Tenk dere i tv-programmer med publikum, der spør programlederen publikum; "Har dere det bra?" Og så forventes det et gigantisk jubelbrøl fra publiken

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt problemet.... Det er jo helt avhengig av hvem man snakker med. Hvis det er en litt mer perifer person, så brukes frasen kun som en inngangsreplikk slik at man kan få igang en samtale om hverdagslige ting. Det er vel ingen som ønsker å utbrodere om mer private ting overfor personer som ikke er i den innerste sirkelen og det kan være litt ubehagelig for mottaker også dersom man føler man får for mye privat informasjon fra noen som man ikke er så nær med. 

 

Jeg bor i USA og jeg blir stadig overrasket over at nordmenn føler at man er så overfladiske her fordi man spør "how are you" uten å forvente et dønn ærlig svar. Det er jo kun det samme som å si hei omtrent. Har hørt fra mange her som har hatt kontakt med nordmenn at de synes vi er litt vel mutte og introverte og ikke interesserte i å småsnakke med mennesker vi ikke kjenner så godt. Dette oppleves som kaldt.  

Anonymous poster hash: 56592...9c2

[Tabitha]

 

Skjønner ikke helt problemet.... Det er jo helt avhengig av hvem man snakker med. Hvis det er en litt mer perifer person, så brukes frasen kun som en inngangsreplikk slik at man kan få igang en samtale om hverdagslige ting.

 

 

Problemet er at det blir feil å lyve, hvis man absolutt ikke har det bra! En del personer tar det veldig alvorlig at de ikke skal lyve, kanskje pga religion.

 

Men som sagt over, får jeg tilpasse meg at det har med å vise en positiv holdning.

[Anonym bruker]

 

 

Skjønner ikke helt problemet.... Det er jo helt avhengig av hvem man snakker med. Hvis det er en litt mer perifer person, så brukes frasen kun som en inngangsreplikk slik at man kan få igang en samtale om hverdagslige ting.

 

 

Problemet er at det blir feil å lyve, hvis man absolutt ikke har det bra! En del personer tar det veldig alvorlig at de ikke skal lyve, kanskje pga religion.

 

Men som sagt over, får jeg tilpasse meg at det har med å vise en positiv holdning.

 

Skjønner det, og mener ikke at man på død og liv skal late som om alt er bra hvis det ikke er det. Mener bare at det ofte er naturlig at den informasjonen kommer litt lenger inn i samtalen dersom det ikke er noen man er veldig nær med. 

 

Anonymous poster hash: 56592...9c2

[Anonym bruker]

Det går som regel sånn:

 

Venn- Hei, hvordan går det med deg, er det noe nytt for tiden?

 

Jeg- Hei du! Nei, går ikke så bra. Faktisk har jeg det helt for jævlig akkurat nå!

 

Venn- Åååh? Neimen, hva som skjer da? (ser ansiktsuttrykket forandrer seg helt, og det blir ubehagelig).

 

Jeg- NEIDA, jeg bare TULLER! Har det helt tipp topp, jeg. MEN, la oss snakke om deg! Hvordan har du det?

 

Vennen forteller i korte og lange, på inn og utpust.. Jeg tenker.. Hvorfor har jeg ingen å dele dette med.. Som kan forstå, og ikke bare nikke å si "huff,da"... Så graver jeg meg inn i venners lykke, gleder meg over at de har det bra. Og glemmer mine egne følelser.. I hvertfall om så, bare noen timer..

Anonymous poster hash: 2c312...292

[Gjest ronja røverdatter]

Kommer an på.  Jeg har også bodd i "how are you"-land i en god del år og ser stort sett på det som en annen måte å hilse på.  Men selv i den delen av verden finnes det varianter av svaret, så det går fint an å svare "ikke så verst", "jeg henger med", "ok", "ikke den beste dagen i mitt liv" eller noe annet litt overfladisk.  Det går fint an å gi uttrykk for at det ikke er superbra, om det ikke er det.  Og det finnes varianter av bra også, det trenger ikke å være super-bra eller fantastisk, det kan være bra, fint, greitt osv.

 

Så jeg svarer overfladisk hvordan jeg har det i en overfladisk situasjon og litt mer utdypende når det passer inn.

Endret 4. oktober 2013 av ronja røverdatter

[Superdolly]

Som andre har sagt: Det kommer an på hvem som spør. Til de nærmeste kan jeg fortelle at nå er det ille, men til andre, mer perifere bekjente og kolleger, gir jeg et overfladisk takk-bare-bra-svar.

 

Dere som blir provosert av denne frase, blir dere provosert av andre høflighetsfraser også? Blir dere provosert av folk som hilser ved å si god dag, dersom dere har en dårlig dag? Denne type høflighetsfraser er sosial smurning i samfunnsmaskineriet. Det er enkle fraser, alle vet hva det er forventet at man skal si og svare. Det er en måte å få i gang en liten samtale på, og dermed markere at man har sett den man henvender seg til.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Det kommer an på hvem som spør, og situasjonen. 

 

Det er jo heller ikke slik at om man går gjennom noe tøft som sykdom, samlivsproblemer eller andre ting så er alt negativt.

 

Jeg er midt i et samlivsbrudd nå, det betyr ikke at jeg ikke kan ha det bra! Jeg har gode dager, og dårlige dager. Jeg kan fint si at det går bra om jeg er på butikken, for det er kanskje ikke så verst i det øyeblikket noen spør meg.

 

Om man setter ting litt i pespektiv så ser jeg jo også at det kunne vært mye verre, og at jeg derfor også har det egentlig bra. Jeg har tak over hodet, mat  i magen og klær på kroppen. Jeg har penger å betale regninger med, og gode venner. Jeg har en trygg og fast jobb, som jeg er veldig glad i, og et supert arbeidsmiljø der.

 

Alt er relativt...

Endret 4. oktober 2013 av den perfekte mor