Hvordan skal man fortelle barn om dødsfall i nær familie? Er helt rådvill her..

[Anonym bruker]

Sønnen min har alltid vært tantes gutt. Tante er bare 12 år eldre enn min fireåring. Hqn ligger å sover nå, men kommer til å våkne opp til en knust og fortvilet mamma i morgen. Tante er død. Forteller jeg det til han i morgen tidlig? Hvordan forteller jeg han det? Hvordan skal jeg greie å ta med av sønnen min nå? Er alene med han.. aner ikke hvordan jeg skal fortelle han det.. fins det noen man kan kontakte for å få hjelp til dette???? Tante har ikke vært fysisk syk heller, men psykisk syk og det har ikke han visst mye om...

 

 

Er helt ødelagt nå. Aner ikke hvordan jeg selv skal takle dette her, men så har jeg jo guttungen også :-( trenger råd, tips eller noe!

 

Anonymous poster hash: b6b15...5e0

[Anonym bruker]

Uff, så leit Detta klarer du! Fortell han det når dere har tid til å være sammen om det litt. Altså, ikke ti minutter før han skal i barnehagen. Ellers er det jo lov å sørge som voksen også, men de verste sammenbruddene bør du kanskje prøve å spare til han er i seng om kvelden. Lettere sagt enn gjort forsåvidt, hjelper jo ikke på hjertet med en knust sønn heller. Det går nok "bedre" en du tror. Du blir jo på en måte nødt til å hente frem litt styrke for sønnen din sin skyld, og det tror jeg kommer av seg selv. For en grusom situasjon uansett. All medfølelse fra meg!

 

Anonymous poster hash: 790c0...f18

[Anonym bruker]

Først av alt vil jeg bare sende over en stor klem.

 

Det kommer litt an på hvordan du tror gutten din kommer til å reagerer. Du kan ta kontakt med Senter for Krisepsykologi i Bergen, om du tror han vil reagerer i overkant sterkt, og trenger tips om det.

Ellers ville jeg vært hjemme med gutten i morgen, ihvertfall drøyd morgenen litt. Han vil jo se at du er trist og lei deg, så det beste er vel å sette deg ned med han og fortelle at mamma er litt lei seg i dag, for det har skjedd noe veldig trist. Fortell at tante har vært syk, trenger ikke være fysisk syk, for at man er syk, og at i gårkveld(eller når det skjedde) så sovnet tante, og våkner ikke mer. Bruk de ordene som vil være naturlig for deg og gutten din. Du vet hvilke ord han vil forstå. Kanskje vil han i bhg, kanskje vil han være hjemme. Kanskje vil ha tegne en tegning til tante, det kan du jo foreslå om han er glad i å tegne. Kanskje har han mange spørsmål, og kanskje sier han åja... så kommer kanskje spørsmålene senere. svar på det han lurer på, tilpasset hans alder. Det verste er ofte å gå å lure og lage seg historier selv.

 

 

Anonymous poster hash: 85e56...193

[Gjest novembertretten]

Kondolerer.

Det er kjempeviktig å være ærlig. Fortell hva som har skjedd (selvsagt uten å gå inn i detaljer), og ikke vær redd for å vise barnet at du er lei deg. Du har lov til å både gråte og være trist, det viser bare barnet at det ikke er farlig eller feil å vise følelser.

Du kan si at tante var syk, og at noen ikke blir friske da de er syke. At det er en del av livet. 

 

Min sønn mistet sin farmor da han var 4 år, og vi var veldig ærlige på alt. Han var med i kapellet og så henne. La tegning i kisten og klappet henne på kinnet. Jeg spurte kirketjeneren før vi gikk inn og han sa at han anbefalte at barna fikk bli med. Min sønn syntes det var godt å se henne, og han sa at hun så ut som om hun sov godt og at hun ikke var redd. Tror det var veldig godt for han, for han trodde nok at hun fortsatt hadde vondt. Han var også med i begravelsen, og det var veldig godt for han, det har han sagt nå i etterkant også, og han er 12 nå.

 

Du må bare prøve å ta en dag av gangen, ikke prøv å vær tøff, la følelsene dine få utløp, selv om sønnen din er der. 

 

Håper det går bra med deg. 

[Anonym bruker]

Forferdelig trist:( Vil bare fraråde deg å bruke ordene sove, dette kan en 4 åring fort misforstå, bli redd for å sovne, redd for å ikke våkne, tro at mamma ikke våkner om hun sovner. Det er viktig å bruke ordet død, og syk, at hun hadde en sykdom ingen medisiner som virket og da ble hun så syk at hun døde. Mine barn har opplevd at oldefar døde, og vi brukt ordet død og kreft og var så ærlige vi kunne. Barna taklet det bra. Bestefar har også kreft, men de er ikke redde for at han skal dø, fordi jeg har forklart de at det er forskjellig typer kreft, og noen typer er farligere og at doktorene er flinke og har gitt bestefar gode medisiner. 

 

Det er ikke farlig å være trist sammen med barnet ditt, vise at du gråter gjør ingenting, men som hun over sier, prøve å gå inn på badet, eller inn på et rom om du får noen voldsomme gråteanfall.

Hvis han skal i bhg, ville jeg kanskje ventet til han kom hjem med å fortelle. Da får du også litt tid på å skrike og gråte og snakke med familien.

 

God klem til deg og dine, har ikke ord:(

Anonymous poster hash: 1a126...c1d

[♥Nemi♥]

Først og fremst, kondolerer. Det er grusomt å miste et søsken </3

 

Her er jeg enig med nummer 5. Vær ærlig, og fortell om døden, at hjertet stopper, og man kan ikke puste eller tenke mer, se eller føle.

Jeg hadde denne praten med min datter på snart fire, for 3 uker siden, og hun prater mye om det å være død. Hun prater om det å bli lagt i bakken og at man aldri kommer tilbake. Og gjentar ofte det vi har pratet om. Og selvsagt har du lov til å gråte. Min datter kommer å koser med med når jeg gråter (gråt er neturlig) og spør om jeg savner den døde.

Synes også det er lurt at du kan ta den praten med sønnen din, men ring helsestasjon om du trenger hjelp.

Klem til deg <3

[Anonym bruker]

Ja dette er helt jævelig.. er helt knust, men sitter å tenker på hva jeg skal si til sønnen min.. vet ikke om han kommer til å skjønne det, selv om vi har snakket om døden før ( da den ene fisken døde så ikne helt det samme).

 

De hadde et så nært forhold at jeg vet han kommer til å savne henne helt forferdelig mye! Han kommer til å bli helt knust når han skjønner at han ikke kommer til å se henne igjen..

 

Men jeg skal være så ærlig som jeg kan.. tror ikke jeg sier noe i morgen men levere han i barnehagen uten å si noe. Han skal til faren sin i morgen så da får jeg et døgn på å summe meg..

 

Dette er det verste jeg noen gang har vært med på! Hun rakk ikke en gang å bli voksen! Men på en annen måte så hadde hun det så vondt inni seg.. hvordan hadde blitt å starte voksenlivet på et så mørkt sted.. uff :-(

 

Anonymous poster hash: b6b15...5e0

[Anonym bruker]

Vanskelig tema :/ 

 

Ingen i nær familie har dødd etter jeg har fått barn. Men oldemoren til 4-åringen døde mens hun lå i magen. Altså min farmor. Og jeg ønsker at døtrene mine skal bli kjent med henne gjennom meg. Det var helt forferdelig at hun aldri opplevde å bli oldemor, hun var 4 mnd unna det. Og hun gledet seg virkelig. Derfor snakker jeg mye om henne, og vi arvet også leiligheten hennes, så hun vet at oldemoren som er død har bodd her før, og at bestefar bodde her når han var liten gutt,og nå bor vi her

 

Så det jeg har fortalt er at hun er død, at hjertet ikke dunker lenger. VI har vært på "steinen" (gravstedet) og besøkt mange ganger. Forteller at kroppen bor under der, men at _jeg tror_ at alle tankene våre er oppe i himmelen. At de bor over skyene og ser ned på oss, passer på oss. 

Ang døden direkte har jeg fortalt at når man blir gammel, blir kroppen sliten, og tilslutt vil kroppen bare sove. Og at vi sover for alltid. Aner ikke hva jeg hadde sagt om dette gjaldt en ung person slik som i din situasjon. Men tror kanskje jeg ville fortalt at noen ganger blir man veldig veldig syk, og ikke alle klarer å bli friske. 

 

Min 4-åring syns dette er helt greit, stiller lite spm, og virker til å ha et greit forhold til døden, i den forstand en 4-åring kan ha. 

 

Kondolerer så mye med din søster(??)

 

Husk, jeg tror det er godt for barna og se at vi voksne kan være lei oss også. Bare fortell hvorfor mamma er lei seg og gråter litt, fordi du er lei deg at tante ikke kommer tilbake. Da blir det ikke skummelt for han at du også reagerer. 

 

Håper du fikk noen tips hvertfall. Ikke lett det der, og barna reagerer jo heller ikke likt.

 

Igjen, kondolerer så mye, og lykke til med gutten din framover. Gi det tid, akkurat som vi voksne trenger. 

Og la gutten prate, spesielt når han skal legge seg og du egentlig vil han skal sovne. Vi tolker det ofte som at dem drar ut tiden, men når vi først tar oss de 5 minuttene ekstra, forstår vi fort at det er da alt det de tenker på kommer fram

Anonymous poster hash: ed789...3ae

[Anonym bruker]

Du har fått så mange gode tips her, jeg har ingenting annet å tilby enn en god klem. Kondolerer Mistet selv noen på den måten (om jeg tyder deg rett) og det er forferdelig vanskelig.

 

Anonymous poster hash: 8ebd4...c1c

[Anonym bruker]

Må bare legge til at jeg tror aldri jeg ville fortalt en 3-åring om hvordan tanten døde. Bare sagt det jeg skrev om sykdom og unge mennesker. Og den dagen barna er store nok til å forstå, både hvorfor du ikke sa det når de var små, og hvorfor noen mennesker tar det valget, ja først da ville jeg sagt den fulle sannheten..

 

:(

 

Sender med en liten trøsteklem også, for en forferdelig situasjon å sitte i

Anonymous poster hash: ed789...3ae

[Anonym bruker]

Huff, kondolerer

Sliter selv med å forklare dødsfallet til onkelen til mitt barn. Han døde av overdose. (Min mann sin bror). Heldigvis har ikke barnet mitt spurt HVA ha døde av, og jeg/vi vet enda ikke hva vi skal si når det kommer.

 

Klem!

 

Anonymous poster hash: fa068...11d

[Cat_Woman]

Kondolerer, så forferdelig! Har ingen flere gode råd enn de du har fått over her tror jeg. Vær mye sammen med familien de nærmeste dagene, og ikke vær redd for å vise at du er lei deg. Sett fram et bilde av henne, tenn lys, la barnet spørre om det han lurer på.

[Anonym bruker]

Kondolerer.

 

Du har fått mange gode tips, men jeg vil bare tipse om at det finnes mye god litteratur om barns sorgreaksjon og bearbeidelse. Dra på biblioteket, der kan de helt sikkert veilede deg og finne gode bøker.

 

Barn sørger ganske forskjellig fra oss. Det er slett ikke sikkert at han reagerer så veldig i starten da han ikke har forutsetninger for å skjønne hva det er å være død og aldri komme tilbake. Så ikke bli lei deg om han fortsetter å leke og være som før, det er bare hans måte å bearbeide det uforståelige på.

 

Det må være grusomt å sitte tilbake som storesøster og vite at den du hadde så kjær hadde det så vondt uten å kunne gjøre noe for å hjelpe. Jeg sender de varmeste tanker til deg og dine, ta godt vare på hverandre og ta vare på de gode minnene.

Anonymous poster hash: 151f1...7f6

[Anonym bruker]

Kondolerer så mye.

 

Her mistet mine barn oldeforeldrene sine når de var i den alderen. Jeg forklarte dem at oldefar/mor var døde, og at de hadde dratt opp til himmelen. Jeg forklarte de at hjertet ikke slår lenger, og at de ikke kan kjenne noe, eller tenke. At kroppen er "tom". Jeg forklarte dem også at vi ikke kom til å treffe dem igjen her, og at kroppen kom til å bli begravd under jorden. 

 

Jeg ville for all del overhodet ikke sagt at hun sovnet og ikke våknet igjen, det kan gi han store problemer med å tørre å sove på kveldene...

Anonymous poster hash: 78565...1ae

[♥Nemi♥]

Om det å forklare barn om at den døde har valgt å forlate, sa kriseteamet at man kan velge å fortelle at personen har vært veldig syk i hodet sitt, og ikke kunne leve mer.