Barseltid, lykkefølelse og amming

[Tarssan]

 

Jeg skummet bare over de surmagete svarene over her.

 

Vet du hva, HI, dette lukter fødselsdepresjon! Du føler ingen glede og tror du kunne være hvem som helst. Du henger det på ammeknaggen, men det hadde du taklet dersom hodet ditt hadde vært på rett plass! Snakk med noen om dette med en litt annen vinkling, for slik som dette skal det ikke være!

Enig. Søk hjelp for fødselsdepresjon i stedet for amming.

Signerer. Du tenker ikke rasjonellt nå. Søk hjelp, for det er hjelp å få. Klem.

[skjotta]

 

Jeg spør igjen; er det riktig at barn på MME må starte med fast føde 2 måneder tidligere enn barn på kun MM og isåfall hvorfor er det slik?

Jeg fikk beskjed på helsestasjonen at jeg burde begynne å gi fast føde ved fire mnd ja, og redusere mengden mme.

 

Ved fullamming trenger man i utgangspunktet ikke å få fast føde før seks mnd.

Barn er individuelle samme hva de eter. Jeg fullammet datteren min, men rundt 4 mnd var hun sulten på mer og fikk grøt i tillegg. (Jeg hadde melk i overflod) Vet om flere flaskebarn som har ventet med grøten til de er 5-6 mnd.

[smet]

Kjenne meg igjen i dei følelsena du har. Alle fortalt kor fantastisk barseltid var og at amminga var så kos. Forventningane var høge, og eg var heilt sikker på at amming ikkje var noko problem.

 

Men så kom smellen, amminga var grusom. Eg hadde ikkje nok melk og med sår, sopp og bakterier vart kvart måltid ei pine. Eg hadde ein perfekt liten gutt, men eg klarte ikkje å vere lykkelig med han og kose med han. Eg gjorde det eg skulle, men ikkje noko utenom.

 

Eg skjønte ikkje sjølv kor ille det var, før mi mor påpeikte det. Heile livet har eg gleda meg til å bli mamma, og når eg endelig blei det, var eg berre kald og nøytral i forhold til ungen. Når eg da snakka med helesøster som sa at eg hadde virkelig gjort alt eg kunne for å få det til, og at det ikkje var eit nederlag å slutte, skjønte eg at for meg var det rett og slutte med amminga. Slutta tvert den dagen, gikk over til kun MME og fikk endelig morsfølelsen og følelsane for gutten min.

 

Før eg fekk gutten var eg overbevisst om at eg aldri i livet skulle gi MME og synes det var "svakt" om mødre gav om amming. Men for meg blei det einaste rette likevel. Når eg begynte med kunn MME så fant vi endelig matro, og vi kosa oss me maten. Eg har eit dårlig forhold til amming, og for meg er det ingen kos eller kontakt i det. Men å gi flaske derimot, gav meg eit forhold til gutten. Vi hadde blikkontakt som for meg var veldig fint.

 

Eg skjønner kva du mener med følelsena av at da er det samma kven som gir, men husk at mamma er uansett alltid mamma. Eg syns det var flott at pappaen og kunne gi, så han og fekk tilknytning til ungen. Men hadde gutten en dårlig dag, var det kun mamma som gjaldt, både på flaske og kos. Mamma er alltid spesiell for ungen.

 

Men om du vil fortsette og prøve, så er mitt beste råd å sette vekk mest mulig av jobben rundt tilbreing og koking av utstyr til pappaen. Det gjorde vi og det hjalp meg mykje. Ta og ein dag av ganga, og prøv å tenke gjennom kva som er rett for deg, uavhengig av kva andre mener og seier du bør gjere.

 

Og om du skal fortsette med flasker seier eg som over her, spør om tips. Finnes mange her med gode tips som gjer flakskekvardagen lettvint.

 

Lykke til, håper du finn morsfølelsen snarlig

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg spør igjen; er det riktig at barn på MME må starte med fast føde 2 måneder tidligere enn barn på kun MM og isåfall hvorfor er det slik?

 

MME barn kan med fordel starte på fast føde når de er 4 mnd, men de MÅ ikke.. Det går litt på hvordan vekta deres er, og hvor mye MME de trenger for å føle seg mett..

[HeleneBeate]

 

 

Jeg spør igjen; er det riktig at barn på MME må starte med fast føde 2 måneder tidligere enn barn på kun MM og isåfall hvorfor er det slik?

Jeg fikk beskjed på helsestasjonen at jeg burde begynne å gi fast føde ved fire mnd ja, og redusere mengden mme.

 

Ved fullamming trenger man i utgangspunktet ikke å få fast føde før seks mnd.

Barn er individuelle samme hva de eter. Jeg fullammet datteren min, men rundt 4 mnd var hun sulten på mer og fikk grøt i tillegg. (Jeg hadde melk i overflod) Vet om flere flaskebarn som har ventet med grøten til de er 5-6 mnd.

Ok, så det er ikke så bastant som jeg fikk inntrykk av, altså.

[Magia]

Jeg syns jeg kjenner igjen en følelse av depresjon og desperasjon i innlegget ditt, og tror som de over meg her at du henger det på ammeknaggen. Få hjelp på helsestasjonen så fort du kan, kjære deg, for der du er nå er ikke et blivende sted!

 

Det er forresten helt normalt (bare litt for lite snakket om) at morsfølelsen bruker lang tid på å slå ut i full blomst. Barseltiden kan være forferdelig vanskelig. Mangel på søvn og herjende hormoner er en forferdelig kombinasjon for mange, og hvis man da legger til at man også skal forholde seg til en livsomveltende begivenhet (som i tillegg krever deg døgnet rundt), så kan man jo forstå det. Skaff deg hjelp!

 

[Caprica]

Et lite tips til superenkel flaskelaging :

En god termos med varmtvann av rett temp (nykokt vann blandet med kjøleskapskaldt kokt vann) og avent melkepulverdispenser med tre ferdige doser.

Hell opp rett mengde vann i flaska, ha i pulveret, rist rist rist, ferdig!. Tar 10 sek.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Et lite tips til superenkel flaskelaging :

En god termos med varmtvann av rett temp (nykokt vann blandet med kjøleskapskaldt kokt vann) og avent melkepulverdispenser med tre ferdige doser.

Hell opp rett mengde vann i flaska, ha i pulveret, rist rist rist, ferdig!. Tar 10 sek.

Den hadde jeg også Men, jeg hadde 3 pulverdispensere med 3 rom pr da, så jeg slapp å måle opp ørten måltider, gjorde det på kvelden før vi la oss, og tok med en dispenser og to termoser opp (en med varmt og en med kaldt)

Er også smart å prøve blande varmt og kaldt vann på forhånd, så vet du hvor mange ml med varm og kaldt.

Også hadde jeg 2 flasker med kokt, avkjølt vann i kjøleskapet, som jeg brukt til å blande ut melka på dagtid da tar det ikke lange tiden på dagen heller :-D

[Anonym bruker]

Tusen takk for forståelse og gode råd!

 

Skal sende mannen ut for å handle inn flaskevarmer, HIPP og div i morgen. Hadde hjulpet veldig å slippe å gå ned på kjøkkenet hundre ganger hver natt (jeg gir allerede mme nemlig, for hun får ikke i seg mer enn 5-20 ml av amming, og jeg klarer ikke å pumpe nok, så vi er vel på 50-50 nå)

 

Skal snakke med helsesøster også. Kanskje jeg har fødselsdepresjon, jeg vet ikke...

 

Og jeg har aldri tenkt at noen andre er dårlige mødre fordi om de gir mme, dette er mine egne issues.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 49ba1...d03

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Tusen takk for forståelse og gode råd!

 

Skal sende mannen ut for å handle inn flaskevarmer, HIPP og div i morgen. Hadde hjulpet veldig å slippe å gå ned på kjøkkenet hundre ganger hver natt (jeg gir allerede mme nemlig, for hun får ikke i seg mer enn 5-20 ml av amming, og jeg klarer ikke å pumpe nok, så vi er vel på 50-50 nå)

 

Skal snakke med helsesøster også. Kanskje jeg har fødselsdepresjon, jeg vet ikke...

 

Og jeg har aldri tenkt at noen andre er dårlige mødre fordi om de gir mme, dette er mine egne issues.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 49ba1...d03

 

 

Det er jo så klart vanskelig å gi fra seg drømmen om å amme barnet sitt.. Men når du kommer litt mer inn i flaskebruket, så tror jeg du vil se at det ikke er noe mindre kos med dette enn med ammingen, og du vil nok føle deg betydelig bedre, om du slipper å stresse og sørge fordi ammingen ikke går som du vil. Det sliter en ut, og man kan fort gå inn i depresjon av det alene (jeg gjorde det) Det hjelper da å få litt fornuft i saken, og prøve seg frem.. Snart vil du nok se at det ikke er det verste som har hendt, at ammingen ikke ble noe av, enda det er en sorg for det, så kan man storkose seg med flaske også

 

Snakk med helsesøster eller legen om muligheten for depresjon, på helsestasjonen kan du få et skjema, svar 100% ærlig der, enda det føles vanskelig, og de kan kartlegge ut av den alene om du er depressiv, er du det, så kan dere hanske med problemet med det samme

[Anonym bruker]

Ja jeg er veldig sliten, for hvert måltid tar jo nesten to timer nå, med å prøve å amme, så pumpe, så gi mm på flaske og så gi mme for å fylle opp magen, og så koke flaskene og pumpeutstyret mellom hver gang...

 

Har lest Gro Nylanders amme-ABC i dag, er sikkert det som ble litt dråpen her, med alt det står om at mme barn har 8 poeng lavere IQ i snitt, er mer overvektige resten av livet, er mer allergiske og bare begrederlighet. Så takk for den linken til NTNU forskningen, var litt godt å lese det

 

Anonymous poster hash: 49ba1...d03

[Gjest UndrendeUllteppe]

Så godt å se at tråden hentet seg inn igjen og ble fylt med konstruktive svar :)

 

Til HI:

 

Senk skuldrene! Det er som å lese om meg selv med første barnet. Du er ingen dårlig mor! De første ukene er veldig ofte forferdelig slitsomt, selv når ammingen går bra! Man har hormoner tytende ut øra og vet ikke om man skal tisse eller har tisset når man plutselig står på badet med en pupp ut av bh'en, mascara på ett øye, og byssende på katten i stedet for babyen men det blir bedre! Det blir veldig mye bedre! Gi det noen uker til, rundt tre-fire måneder begynner ting å roe seg, rutiner er mer på plass og alle har vennet seg mer til den nye situasjonen. Ved 6 måneder begynner man å føle at man har hodet over vannet igjen (min erfaring).

 

Å slite med ammingen er forferdelig, det suger alle krefter ut av en, og man «banker seg selv opp psykisk»...ved førstemann skulle jeg amme for en hver pris, og jeg pumper og annet og ga mme og kokte utstyr til den store gullmedaljen...og vet du hva? DET tok livet av kosen og gleden, ingenting annet! Det går faktisk utmerket godt an å kose seg massemasse med babyen selv om man gir flaske! Og det vet jeg nå, for med denne babyen fikk jeg fullamme i over tre måneder. Og som jeg har ammet! Døgnet rundt, i timesvis! Nå gir vi mme i tillegg til pupp, pga for dårlig vektøkning. Nå kan jeg gi en flaske, vite at hun er ganske mett og at jeg sikkert ikke trenger å tenke på mat på de nærmeste to timene. Det er ærlig talt ganske befriende, faktisk.

 

Men vi koser minst like mye nå! Og puppen er veldig god som trøst og «påtår» for å sove. Jeg ammer så mye jeg kan fremdeles, men merker jo at det blir mindre melk. Men denne gangen har jeg ikke felt så mange tårer som sist, for jeg vet at ammingen strengt tatt utgjør en veldig liten del av dette fantastiske nye livet som mor. Og går det så går det, og gjør det ikke, så kommer du til å ha et nært og varmt forhold til babyen din likevel, du er en like god mor som andre, og du kommer til å «glemme» de vonde følelsene etterhvert.

 

Et par tips på veien;

En mikrosterilisator fra avent er gull verdt, sparer deg for mye tid og strøm.

Mange flasker gir færre tid i oppvasken, du slipper å vaske flasker mange ganger hver dag.

 

Hvis du gir mme om natten:

 

Jeg måler opp pulver, og har flasker med ferdig mengde vann på. En flaske ligger inntil meg i senga, inntil magen feks. Da blir den kroppstemperert i løpet av natten, og jeg trenger ikke.stå opp en gang når jeg har behov for den! Wooohoo!

 

Ps. Utrolig mange barn født på 70-80 tallet var mme barn, men vi er da en høvelig ok generasjon for det!

 

 

Vet du, det ordner seg, det lover jeg!

[Gjest UndrendeUllteppe]

Har ikke pulveret i vannet før jeg skal bruke det altså..

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Ja jeg er veldig sliten, for hvert måltid tar jo nesten to timer nå, med å prøve å amme, så pumpe, så gi mm på flaske og så gi mme for å fylle opp magen, og så koke flaskene og pumpeutstyret mellom hver gang...

 

Har lest Gro Nylanders amme-ABC i dag, er sikkert det som ble litt dråpen her, med alt det står om at mme barn har 8 poeng lavere IQ i snitt, er mer overvektige resten av livet, er mer allergiske og bare begrederlighet. Så takk for den linken til NTNU forskningen, var litt godt å lese det

 

Anonymous poster hash: 49ba1...d03

Å herlighet, snakk om skremme propaganda! Lavere IQ? Da bør den som skriver det komme å møte sønnen vår, han forstår seg på ting som barn på 4-5 år ikke forstår enda, er rask med å forstå ting som bare vises han en gang osv.. Jenta vår er tidlig ute med språket sitt.. Ingen av de har noe allergi så langt...

 

Her var vi alle flaskebarn vi også, vi er 3 søstre med relativt god IQ, mellomste søstra vår har aldri slitt med vekt, og vi to som har det, har psykisk grunnlegg for det, ikke MME Mellomste søsteren min har ikke allergi, og det vi to andre har, er allergi som er gen basert... Ingen av oss pleier å være stort syke, fra jeg var 8 år og brakk benet, og frem til jeg var 17 år, så var jeg ikke syk eller hos legen en eneste gang

[soleia]

Kjenner meg godt att i dei vanskelege følelsane.  Eg streva og med amminga med førstemann.  Følelsen av nederlag tok aldeles overhand, og det kunne vere det same med heile babyen når eg ikkje fekk til den amminga.  Eg skjønte jo det var irrasjonellt, men klarte ikkje å glede meg over babyen.  No gjekk det seg til med amminga for min del, sjølv om det vart pumping og styring ei god stund, men det tok lang tid før morskjensla for babyen kom.   Det var som du seier, akkurat som ein kattunge el eg skulle prøve å halde liv i.  Eg trur eigentleg dette er ganske vanleg, spesiellt ved førstemann når morsrolla er uvant og framand.  Har iallefall høyrt fleire som har opplevd det same når ein først vågar å snakke om det.  Eg fekk aldri brusande følelsar for babyen, men etter kvart fann eg meg sjølv i rolla som mor og det seig inn over meg at babyen faktisk var min. Vi snakkar her om gradvis tilvenning i løpet av månader. 

 

Då eg venta andremann var eg bestemt på at eg ikkje ville late det eigentleg banale problemet med amming ta så stor plass.  Trass alt er det mange barn som lever gode liv utan å ha blitt fostra opp på morsmjølk.  Både eg og mannen er flaskebarn, men likevel sunne og friske, og gjer det ikkje så dårleg på iq testar heller

Ta til deg tipsa frå mødrene med flaskeerfaring og finn enkle og gode rutinar for måltida, og så kan du få overskot til å glede deg over den fantastiske babyen du har fått.  Eigentleg er amminga dei første månadane berre ein liten bagatell i det lange nye livet ditt som mamma til ein forunderleg liten gåvepakke.  

[Anonym bruker]

Må bare si at jeg skjønner akkurat hvordan du har det. Går gjennom akkurat det samme nå med babyen min på 2 uker. Men jeg er ikke deprimert. Tenker at jeg blir sikkert det om jeg må gi opp å amme i det hele tatt.

Du er i hvert fall ikke alene

 

Anonymous poster hash: fefd9...37f

[Anonym bruker]

Ville bare si takk igjen for gode råd. Spart masse tid i dag med nye og bedre rutiner Prøvd å gjøre flaskematingen mer til en koselig avslutning i stedet for et nederlag etter å ha prøvd å amme, og fokusere på at hun er en herlig baby som er helt perfekt bortsett fra sugerefleksen, og den er jo strengt tatt ikke særlig viktig på lang sikt...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 49ba1...d03