Barseltid, lykkefølelse og amming

[Anonym bruker]

Babyen min er 3 uker i morgen. Jeg er i god form, alle sier jeg ser strålende ut, jeg har en perfekt vakker liten baby, og jeg innså nettopp at jeg er ulykkelig. Vi får ikke til ammingen, og jeg har ikke fått kost meg med babyen i det hele tatt, for alt fokus er på å prøve å amme, pumpe, varme melk, kaste melkerester fordi baby ikke ville ha likevel, eller ikke så mye, koke flasker og pumpeutstyr, spise og hvile er noe tvangsmessig man gjør kun for å ikke få enda mindre melk...

 

Ja, jeg kan gi opp og bare gi flaske, men da er jo fortsatt hele kosen med liten baby borte, og livet mitt vil fortsatt bare bestå av å løpe i skytteltrafikk mellom soverom og kjøkken for å varme flasker, blande mme, koke utstyr og dritt.

 

Akkurat nå vil jeg bare dø. Jeg skjønner at det er veldig dramatisk og at det er hormonene som snakker, men amming var så utrolig viktig for meg, og nå er alt ødelagt. Har lyst å gå i dvale til baby er ett år og ikke skal ha noe forhatt melk lenger, hverken masete morsmelk eller ekkel mme 

 

Jeg har ingen morsfølelse, og jeg tror alt stresset rundt mating er grunnen. Altså, jeg vil dø for henne og drepe alle som er slemme mot henne, men det ville jeg for dyrene mine også - man burde ha en mye sterkere følelse for barnet sitt enn en kattunge. Hvordan skal morsfølelse kjennes ut?

 

Må skrive dette anonymt, for det beviser at jeg er et fælt menneske og en elendig mor. Jeg klarer ikke å mate ungen min og etter tre uker har jeg forsatt ikke fått den store morsfølelsen.

Anonymous poster hash: 49ba1...d03

[Anonym bruker]

Jeg fikk heller ikke til ammingen, fordi mini aldri fikk noe godt sugetak. Det ble fem lange og vanskelige døgn på sykehuset, og ammingen og matingen ble bare stress; sinna baby, stresset mor, og ikke noe hyggelig i det hele tatt. Løsningen ble at jeg pumpet meg, og gav han mm på flaske. Etter ca 10 uker hadde jeg ikke nok melk, så da fikk han mme isteden. Med gode rutiner, så var ikke sterilisering av flasker osv så ille, og nå har vi kommet inn i veldig gode rutiner, han er nå 4 mnd

 

Vi har gjort det sånn at matstund alltid har blitt kosetid uansett,han ligger tett inntil meg å spiser, og ligger en stund etterpå og koser seg med smokken. Så all kosen med baby er IKKE forbundet med amming. Selvom det såklart er kjedelig å ikke ha fått det til, så får man MASSE kos med den lille uansett.

 

Prøv å snu tankegangen litt, og ikke se på det som ett nederlag. Prøv å begynn å gled deg litt isteden, og ikke stress, så kommer morsfølelsen snikende også Lykke til!

Anonymous poster hash: b638a...54e

[Gjest novembertretten]

Min ville ikke ta puppen, fikk det ikke til. Jeg pumpa og styra på og det ble bare stress. Da jeg gikk over til mme fikk vi et nytt liv. Alt ble enklere og vi ble begge mer fornøyd. Neste gang skal jeg prøve å amme, går det ikke så er det rett på mme, denne gangen gidder jeg ikke stresse med det :-)

[Gjest novembertretten]

Min ville ikke ta puppen, fikk det ikke til. Jeg pumpa og styra på og det ble bare stress. Da jeg gikk over til mme fikk vi et nytt liv. Alt ble enklere og vi ble begge mer fornøyd. Neste gang skal jeg prøve å amme, går det ikke så er det rett på mme, denne gangen gidder jeg ikke stresse med det :-)

Mitt stress forrige gang ble til en fødselsdepresjon noe jeg ikke unner noen! Ta vare på deg selv, prøv å ikke stress, babyer blir like lykkelige av mme.

[Anonym bruker]

Skjønner du er sliten og lei, skjønner at du helst vil amme barnet ditt. Men jeg skjønner ikke hvorfor du er så lite taktfull angående MME.

Det er flere av oss som ikke fikk til å amme og da ble det MME, men å skrive at "kosen blir borte" med babyen fordi du må gi MME er jo helt hinsides! Å kose med barnet innbefatter mye mer enn selve ammingen, og barna får jo kos også med flaske. Dessuten synes jeg det er unødvendig at du kaller MME for ekkel.

 

Lykke til med amming, og ønsker deg alt godt, men ikke tråkk på andre i samme slengen.

 

Anonymous poster hash: 4a661...e88

[Anonym bruker]

Ta kontakt med ammepoliklinikken på sykehuset ditt. De hjelper deg med å få til ammingen. Det er ingen grunn til å gi opp, for tre uker er ikke lang tid. Det ordner seg

 

Anonymous poster hash: 64851...7ba

[Anonym bruker]

Ta kontakt med ammepoliklinikken på sykehuset ditt. De hjelper deg med å få til ammingen. Det er ingen grunn til å gi opp, for tre uker er ikke lang tid. Det ordner seg

 

Anonymous poster hash: 64851...7ba

Takk, jeg håper det, rant bare litt over for meg i dag.

 

Vi har vært på ammepoliklinikken, flere runder på helsestasjonen og mye kontakt med ammehjelpen.no. Føler at ammepol og helsesøster har gitt oss opp, de sier bare at det er ikke et nederlag å gi seg og at barn vokser opp på mme også.

 

Og til deg som ble fornærmet; det er ikke meningen å tråkke på andre som bruker mme, men personlig føler jeg meg ikke som en ordentlig mor siden jeg ikke ammer, det føles som jeg kunne være hvem som helst. Enhver tilfeldig person kan mate barnet mitt, det skulle være MIN jobb Mannen sier det er tullete og det samme som å si at han kunne være hvem som helst, siden han ikke ammer, og det mener jeg jo ikke... Men klarer ikke å føle at alt er ødelagt om det ikke går seg til. Jeg synes ikke det er like koselig som å amme, det må jeg jo få lov å synes. I stedet for å kunne legge baby til brystet med en gang hun signaliserer sult må vi gå og finne flaske, varme og styre, noe som tar flere minutter, og hun rekker å begynne å gråte, og det stresser meg jo. Og jeg kalte mme ekkelt fordi baby får vondt i magen av det, og fordi det ikke har immunstoffene og like god sammensetning som mm. Er jo en grunn til at mme-barn må begynne med vanlig mat to måneder før de som får morsmelk, og mme inneholder både kumelk og palmeolje, noe jeg ikke synes er greit i det hele tatt...

 

Anonymous poster hash: 49ba1...d03

[Anonym bruker]

Slettet grunnet upassende kommentar.

 

Kira, brukermoderator

[Anonym bruker]

Du kan fortsatt få kosen og nærheten selv om du gir flaske.. Det er helt opp til deg om hvordan du gjør det.

 

Barseltiden er selvsagt slitsom, men den skal ikke være grusom. Jeg gikk gjennom hele min barselperiode med første på samme måte, og jeg angrer som bare det på at jeg ikke gikk over til mme fortere enn jeg gjorde. Hadde sluppet så mye vondt da.

 

Ingen barn på mme MÅ begynne med fast føde 2mnd før, men mange velger å gjøre det. Til og med mange som ammer velger å gi litt fast føde før de magiske 6mnd om babyen krever det. Mme er ikke fandens verk altså. Babyen din har og fått råstoffene som er de viktigste..

 

 

Anonymous poster hash: 5f3ec...c46

[Gjest novembertretten]

 

Ta kontakt med ammepoliklinikken på sykehuset ditt. De hjelper deg med å få til ammingen. Det er ingen grunn til å gi opp, for tre uker er ikke lang tid. Det ordner seg

 

Anonymous poster hash: 64851...7ba

Takk, jeg håper det, rant bare litt over for meg i dag.

 

Vi har vært på ammepoliklinikken, flere runder på helsestasjonen og mye kontakt med ammehjelpen.no. Føler at ammepol og helsesøster har gitt oss opp, de sier bare at det er ikke et nederlag å gi seg og at barn vokser opp på mme også.

 

Og til deg som ble fornærmet; det er ikke meningen å tråkke på andre som bruker mme, men personlig føler jeg meg ikke som en ordentlig mor siden jeg ikke ammer, det føles som jeg kunne være hvem som helst. Enhver tilfeldig person kan mate barnet mitt, det skulle være MIN jobb Mannen sier det er tullete og det samme som å si at han kunne være hvem som helst, siden han ikke ammer, og det mener jeg jo ikke... Men klarer ikke å føle at alt er ødelagt om det ikke går seg til. Jeg synes ikke det er like koselig som å amme, det må jeg jo få lov å synes. I stedet for å kunne legge baby til brystet med en gang hun signaliserer sult må vi gå og finne flaske, varme og styre, noe som tar flere minutter, og hun rekker å begynne å gråte, og det stresser meg jo. Og jeg kalte mme ekkelt fordi baby får vondt i magen av det, og fordi det ikke har immunstoffene og like god sammensetning som mm. Er jo en grunn til at mme-barn må begynne med vanlig mat to måneder før de som får morsmelk, og mme inneholder både kumelk og palmeolje, noe jeg ikke synes er greit i det hele tatt...

 

Anonymous poster hash: 49ba1...d03

 

Tror nesten jeg trekker tilbake det jeg skrev i mitt innlegg over her. Syntes plutselig du har en veldig nedlatende holdning til alle som ikke får til amming eller som ikke kan amme. Kanskje ikke hele problemet ditt ligger i dette med amming? Snakk med helsesøster, kanskje hun kan henvise deg videre til noen som kan hjelpe deg med holdningene dine.

[Anonym bruker]

Fikk heller ikke til ammingen og som deg så følte jeg det som et stort nederlag. Jeg var ikke forberedt på at jeg ikke skulle klare det "mest naturlige i verden". Det var grusomt!

 

Så fikk jeg summet meg litt for babyer må ha mat. Jeg skrev faktisk innlegg her inne og fikk mye støtte fra fantastiske damer Takk til dere! Og så begynte hverdagen som flaskemamma og jeg oppdaget raskt at det er ikke så mye styr. Det var en omstilling, men når du kommer inn i det så finner du en rytme og en måte.

Jeg ga flaske i bar overkropp. Sært? Ja, kanskje, men jeg ville ha og gi den nærheten med hudkontakt og jeg koste meg med å gi flasken. Det var vår tid og det var herlig!

 

Jeg skal ikke si at jeg mang en gang måtte forklare og oppgi grunn god nok til andre som lurte fælt på hvorfor jeg ikke ammet. Det var sårt, men så lærer man seg å heve hodet og tenke at "faen heller! JEG er en god mamma! jeg får kanskje ikke til, men jeg vet å gi ungen min mat og god omsorg, kjærlighet og kos". DET er essensen i det hele. Ikke om du ammer eller ikke, men at du gjør det du må får å gi mat til babyen din, at du tar vare på deg selv som mamma og at familien yter omsorg for hverandre uansett om man spiser fra pupp, fra flaske eller med kniv og gaffel.

 

Du er ingen dårlig mamma!

 

ps. om du trenger flasketips så hyl ut. det er mange her inne som er gode og flinke på flasking

Anonymous poster hash: 13336...83f

[Anonym bruker]

Jeg skjønner veldig godt at du har disse tankene som "alle" nå misliker deg for.

 

Dessverre har jeg ikke noen gode råd, men dette kommer til å gå bra til slutt. Jeg lover!

 

Personlig stoler jeg mest på ammepoliklinikken. Hør mer med dem! Masse, masse lykke til!

 

Anonymous poster hash: bb808...7a7

[HeleneBeate]

 

Ta kontakt med ammepoliklinikken på sykehuset ditt. De hjelper deg med å få til ammingen. Det er ingen grunn til å gi opp, for tre uker er ikke lang tid. Det ordner seg

 

Anonymous poster hash: 64851...7ba

Takk, jeg håper det, rant bare litt over for meg i dag.

 

Vi har vært på ammepoliklinikken, flere runder på helsestasjonen og mye kontakt med ammehjelpen.no. Føler at ammepol og helsesøster har gitt oss opp, de sier bare at det er ikke et nederlag å gi seg og at barn vokser opp på mme også.

 

Og til deg som ble fornærmet; det er ikke meningen å tråkke på andre som bruker mme, men personlig føler jeg meg ikke som en ordentlig mor siden jeg ikke ammer, det føles som jeg kunne være hvem som helst. Enhver tilfeldig person kan mate barnet mitt, det skulle være MIN jobb Mannen sier det er tullete og det samme som å si at han kunne være hvem som helst, siden han ikke ammer, og det mener jeg jo ikke... Men klarer ikke å føle at alt er ødelagt om det ikke går seg til. Jeg synes ikke det er like koselig som å amme, det må jeg jo få lov å synes. I stedet for å kunne legge baby til brystet med en gang hun signaliserer sult må vi gå og finne flaske, varme og styre, noe som tar flere minutter, og hun rekker å begynne å gråte, og det stresser meg jo. Og jeg kalte mme ekkelt fordi baby får vondt i magen av det, og fordi det ikke har immunstoffene og like god sammensetning som mm. Er jo en grunn til at mme-barn må begynne med vanlig mat to måneder før de som får morsmelk, og mme inneholder både kumelk og palmeolje, noe jeg ikke synes er greit i det hele tatt...

 

Anonymous poster hash: 49ba1...d03

Må barn på MMR begynne med fast føde 2 måneder før de på kun MM? Hvem mener det og hvorfor?

[Anonym bruker]

 

 

 

Ta kontakt med ammepoliklinikken på sykehuset ditt. De hjelper deg med å få til ammingen. Det er ingen grunn til å gi opp, for tre uker er ikke lang tid. Det ordner seg

 

Anonymous poster hash: 64851...7ba

Takk, jeg håper det, rant bare litt over for meg i dag.

 

Vi har vært på ammepoliklinikken, flere runder på helsestasjonen og mye kontakt med ammehjelpen.no. Føler at ammepol og helsesøster har gitt oss opp, de sier bare at det er ikke et nederlag å gi seg og at barn vokser opp på mme også.

 

Og til deg som ble fornærmet; det er ikke meningen å tråkke på andre som bruker mme, men personlig føler jeg meg ikke som en ordentlig mor siden jeg ikke ammer, det føles som jeg kunne være hvem som helst. Enhver tilfeldig person kan mate barnet mitt, det skulle være MIN jobb Mannen sier det er tullete og det samme som å si at han kunne være hvem som helst, siden han ikke ammer, og det mener jeg jo ikke... Men klarer ikke å føle at alt er ødelagt om det ikke går seg til. Jeg synes ikke det er like koselig som å amme, det må jeg jo få lov å synes. I stedet for å kunne legge baby til brystet med en gang hun signaliserer sult må vi gå og finne flaske, varme og styre, noe som tar flere minutter, og hun rekker å begynne å gråte, og det stresser meg jo. Og jeg kalte mme ekkelt fordi baby får vondt i magen av det, og fordi det ikke har immunstoffene og like god sammensetning som mm. Er jo en grunn til at mme-barn må begynne med vanlig mat to måneder før de som får morsmelk, og mme inneholder både kumelk og palmeolje, noe jeg ikke synes er greit i det hele tatt...

 

Anonymous poster hash: 49ba1...d03

Tekst fjernet grunnet sitering av slettet innlegg.

 

Kira, brukermoderator

 

Anonymous poster hash: 77d47...f84

Dette synes jeg var kjempestygt skrevet til en kvinne som har født for 3 uker siden! Hvor i innlegget rakkes det ned på noen som helst? Med mindre du selv fødte for 3 uker siden og er full av hormoner, synes jeg du er VELDIG nærtakende og legger litt for mye i det HI sier...

 

Anonymous poster hash: 9cf43...386

[Anonym bruker]

 

 

 

Ta kontakt med ammepoliklinikken på sykehuset ditt. De hjelper deg med å få til ammingen. Det er ingen grunn til å gi opp, for tre uker er ikke lang tid. Det ordner seg

 

Anonymous poster hash: 64851...7ba

Takk, jeg håper det, rant bare litt over for meg i dag.

 

Vi har vært på ammepoliklinikken, flere runder på helsestasjonen og mye kontakt med ammehjelpen.no. Føler at ammepol og helsesøster har gitt oss opp, de sier bare at det er ikke et nederlag å gi seg og at barn vokser opp på mme også.

 

Og til deg som ble fornærmet; det er ikke meningen å tråkke på andre som bruker mme, men personlig føler jeg meg ikke som en ordentlig mor siden jeg ikke ammer, det føles som jeg kunne være hvem som helst. Enhver tilfeldig person kan mate barnet mitt, det skulle være MIN jobb Mannen sier det er tullete og det samme som å si at han kunne være hvem som helst, siden han ikke ammer, og det mener jeg jo ikke... Men klarer ikke å føle at alt er ødelagt om det ikke går seg til. Jeg synes ikke det er like koselig som å amme, det må jeg jo få lov å synes. I stedet for å kunne legge baby til brystet med en gang hun signaliserer sult må vi gå og finne flaske, varme og styre, noe som tar flere minutter, og hun rekker å begynne å gråte, og det stresser meg jo. Og jeg kalte mme ekkelt fordi baby får vondt i magen av det, og fordi det ikke har immunstoffene og like god sammensetning som mm. Er jo en grunn til at mme-barn må begynne med vanlig mat to måneder før de som får morsmelk, og mme inneholder både kumelk og palmeolje, noe jeg ikke synes er greit i det hele tatt...

 

Anonymous poster hash: 49ba1...d03

Tekst fjernet grunnet sitering av slettet innlegg.

 

Kira, brukermoderator

 

Anonymous poster hash: 77d47...f84

Dette synes jeg var kjempestygt skrevet til en kvinne som har født for 3 uker siden! Hvor i innlegget rakkes det ned på noen som helst? Med mindre du selv fødte for 3 uker siden og er full av hormoner, synes jeg du er VELDIG nærtakende og legger litt for mye i det HI sier...

 

Anonymous poster hash: 9cf43...386

 

Tja, hun sier jo at etter hennes mening kan hvem som helst gi ungen MME, og at men derfor ikke er skikkelig mamma om man ikke kan amme. Hun mener også at MME er en dårlig erstatning, noe det sletes ikke er. Hun sier at HUN ikke vil gi ungen sin palmeolje og kumelk og ved å si det som hun gjør er det jo tydelig hva hun mener om de som gjør det! 

Da man har så høye forventninger som HI tydeligvis har hatt før hun fikk barn er fallhøyden stor, og hun virker ikke som en person som er særlig interessert i å ta til seg noe andre har å si. Mannen hennes har jo sagt at hun er en god mor selv om hun ikke får til ammingen, men hun avviser det, og sier dermed også at andre som ikke ammer heller ikke er en skikkelig mor.

 

Anonymous poster hash: 77d47...f84

[Bellabellabella]

Jeg skjønner deg litt, jeg. Her tok det 8 uker før babyen fikk til sugetak ordentlig, og det føltes som 8 måneder med alt styret med flasker og pumping og prøve å få til ammingen. Jeg var så sliten at jeg ville hoppe ut av vinduet. Man er full av hormoner etter en fødsel, og derfor styres man mer av følelser enn vanlig.

 

Det er ikke noe nederlag å gi mme, selv om jeg forstår de tankene for jeg hadde de selv da det stod på som verst. Alt jeg ønsket var å amme, og alt "styret" med pumping og koking og flasker ble påminnelser om at det ikke gikk.

 

Det er ikke det samme hvem som gir mme, det er du som er mammaen og ingen andre. Det er du som lukter mamma, og det er du som er tryggheten for babyen, uavhengig av ammingen. Prøv å få hjelp av mannen til det praktiske, som å koke vann til mme og koke flasker.

 

Jeg oppdaget fort at amming/mme er et betent tema, og befant meg midt i mellom to leire der ammepolitiet pushet på ammingen, og endel av de som hadde gitt mme ble sinte fordi jeg ønsket å amme. Ikke slit deg ut, ammingen varer en veldig kort periode i den store sammenhengen, og mme er fullgod næring for babyen. Jeg delammer, og når han får flaske så sitter han med hodet inntil brystet mitt og hører på hjerteslagene mine, og det er veldig koselig.

[*Smiley*]

Jeg klarte ikke å fullamme mine 3 barn. De fikk mme og det var veldig greit. Men jeg skjønner hva du mener også. Jeg er fortsatt lei meg noen ganger for dette og det var grusomt vondt og leit å ikke kunne mette barna mine med min egen melk.

Jeg gjorde alt for å få mer melk og var utslitt og deprimert tilslutt.

Har ingenting med at mme er noe dårlig og jeg er kjempeglad for at barna vokste og var mette og fornøyde, det er at man ikke kan mette sitt eget barn som er vondt. Og når man hører at alle kan få nok melk bare man ammer nok så er det ille når man ammer og pumper 24/7 og får ikke en dråpe mer melk.

Det er dessverre ikke alle som får nok, men du kan jo delamme og gi mme tillegg?Det blir en vanesak etterhvert:)

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Hei HI, forstår frustrasjon har overtatt helt her, så jeg tar ikke til meg de "bitchy"  ordene dine jeg

 

Fra spøk til alvor!

 

Jeg hadde det som deg, ammingen gikk ikke med første (eller andre) da jeg ikke fikk opp melkeproduksjonen, det ble et evig strev med å prøve å mette en baby, mas fra alle kanter om både amming og MME, det gikk så langt at jeg fikk barseldepresjon, og startet å føle sinne over babyen min, jeg taklet han nesten ikke etter hvert..

Etter en del om og men, slit, blod og tårer, utbrudd til tusen osv, så "krøp jeg til korset" og startet med MME, følte det som verdens verste nederlag, jeg var ikke mye til mor, og hvertfall ikke mye til kvinne, jeg klarte jo ikke holde eget barn med mat engang!

Vel, jeg klarte ikke mer, det var enten å lempe ungen over til samboeren og forlate de, eller se barnets behov for mat, fremfor egne meninger om MME. Og hvem forlater ungene sine bare fordi ammingen går til helvete? Da er man kaldblodig..

 

Jeg hadde nok ganske så likt syn på MME som du sitter med her.. Men når jeg kom inn i rutinen med det, så gikk alt fortere, jeg fikk mer tid, og barnet koste seg hos meg, før jeg startet med MME, så gikk han nesten ikke opp i vekt, mens etterpå, så gikk han opp og ble god og run, slik de små skal være

Etter 3 uker som "flaskemamma" opplevde jeg for første gang at jeg KOSTE meg med babyen min, jeg forelsket meg på ny i det lille nurket mitt! og for første gang siden han var noen få dager gammel, så var han MIN baby, ikke bare "skrikerungen".

 

MME er ikke så stressende å drive med, bare man lærer knepene, og det blir masse tid til å kose seg med den lille, man må bare komme over "tapet" ved å ikke få amme, for det er et hardt tap å måtte godta!

Enda man gir flaske så kan ikke jobben bli overtatt helt uten videre, for vet du hva? Den lille trives best hos deg, hvertfall siden du har brukt tid på ammingen, det er ikke noe tryggere for den lille, enn å kjenne lukten av deg mens h*n spiser, om det så er fra bryst eller flaske, så er den lukta den samme, og det er den lukta som er "hjem" for den lille.

 

Det er ikke lett for meg å skrive dette, eller dele dette, og på sett og vis skulle jeg ønske jeg kunne gjort dette anonymt, men samtidig, så er dette sannheten min, dette er det jeg gikk gjennom, og enda jeg skammer meg over at jeg ikke ønsket min egen unge, så er dette realiteten, og det var depresjonen som utgjorde det, ikke mine virkelige følelser.

 

Skulle du ende opp med MME som valg, så kan jeg jo dele noen tips, noe jeg har brukt selv, og noe jeg ble tipset om som jeg ikke brukte, men har hjulpet andre:

 

- minikjøleskap! Skulle ønske jeg hadde hørt om den før! men altså, du koker opp vann, heller på flasker i riktig mengde og setter de i minikjøleskapet, da er det bare å tilsette pulver og riste.

 

- flaskevarmer av nyere type (siden de er raskere enn de eldre) smekk nattflasken ned i den, og maten er klar, trenger ikke inn på kjøkkenet en eneste gang! flasken er bare å sette i kjøleskapet igjen, så er den lett å gjøre ren dagen etter.

 

- Ha nok flasker til en dag, så slipper du å stresse flere ganger pr dag med kokingen, bare skyll de godt, og sett de fra deg til du har tid til å ta de

 

- Gi deg selv tid til å finne rett MME, noen ganger må man teste ut flere merker, men HIPP pleier å være best for de små som får vond mage/forstoppelse.

 

- stelleveske med flaskevarmer! om dere bare skal ut på butikken eller noe, så er denne genial, varm opp en flaske, sett den i flaskevarmerlommen, og det er bare å dra opp flaska og gi den med det samme, slipper man å lete byen rundt etter et sted å varme den

 

 

 

(når lillesøster ikke klarte å suge i starten, og fikk konstant mageknip etter mm, så var det lettere å godta at det ble et nytt MME barn, men det var fortsatt en sorg der over å ikke få til ammingen igjen)

Endret 3. oktober 2013 av <3Barn&Engler<3

[Anonym bruker]

Hei hei. 

 

Jeg har tre barn. De to første har jeg ammet. Jeg har alltid slitt med for lite melk tross hyppig amming, og har ammet "døgner rundt" de første månedene. Det har vært stressende og har ført til barn som har sovet dårlig fordi de hele tiden søkte mat. På tross av dette har de allikevel hatt dårlig vektoppgang og jeg har måttet startet med fast føde ved fire mnd.

 

Nå med nummer tre startet vi med samme tralten og denne gangen orket jeg ikke. Så jeg gikk over til flaske og det har vært fantastisk! Litt magevondt de første to ukene, men så vendte tarmene seg til den nye føden og siden har ting vært bra. Flaske"styret" kommer man fort inn i og jeg har kost meg mye mer med avslappet flaskemating enn med stressende amming (som det har vært for min del).

 

Og så anbefaler jeg deg å lese denne artikkelen om amming hvis du tror det er så veldig fantastisk med mm sammenlignet med mme

 

http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/239058

 

Anonymous poster hash: ee517...e7b

[Anonym bruker]

 

 

 

Ta kontakt med ammepoliklinikken på sykehuset ditt. De hjelper deg med å få til ammingen. Det er ingen grunn til å gi opp, for tre uker er ikke lang tid. Det ordner seg

 

Anonymous poster hash: 64851...7ba

Takk, jeg håper det, rant bare litt over for meg i dag.

 

Vi har vært på ammepoliklinikken, flere runder på helsestasjonen og mye kontakt med ammehjelpen.no. Føler at ammepol og helsesøster har gitt oss opp, de sier bare at det er ikke et nederlag å gi seg og at barn vokser opp på mme også.

 

Og til deg som ble fornærmet; det er ikke meningen å tråkke på andre som bruker mme, men personlig føler jeg meg ikke som en ordentlig mor siden jeg ikke ammer, det føles som jeg kunne være hvem som helst. Enhver tilfeldig person kan mate barnet mitt, det skulle være MIN jobb Mannen sier det er tullete og det samme som å si at han kunne være hvem som helst, siden han ikke ammer, og det mener jeg jo ikke... Men klarer ikke å føle at alt er ødelagt om det ikke går seg til. Jeg synes ikke det er like koselig som å amme, det må jeg jo få lov å synes. I stedet for å kunne legge baby til brystet med en gang hun signaliserer sult må vi gå og finne flaske, varme og styre, noe som tar flere minutter, og hun rekker å begynne å gråte, og det stresser meg jo. Og jeg kalte mme ekkelt fordi baby får vondt i magen av det, og fordi det ikke har immunstoffene og like god sammensetning som mm. Er jo en grunn til at mme-barn må begynne med vanlig mat to måneder før de som får morsmelk, og mme inneholder både kumelk og palmeolje, noe jeg ikke synes er greit i det hele tatt...

 

Anonymous poster hash: 49ba1...d03

Tror nesten jeg trekker tilbake det jeg skrev i mitt innlegg over her. Syntes plutselig du har en veldig nedlatende holdning til alle som ikke får til amming eller som ikke kan amme. Kanskje ikke hele problemet ditt ligger i dette med amming? Snakk med helsesøster, kanskje hun kan henvise deg videre til noen som kan hjelpe deg med holdningene dine.

Enig!!

Og dessuten, hva skal du gjøre egentlig om ammingen ikke funker? La ungen sulte i hjel? Syns du rett og slett burde ta deg sammen.

 

Anonymous poster hash: 6b1b2...db4

[Underveis -->]

Jeg skummet bare over de surmagete svarene over her.

 

Vet du hva, HI, dette lukter fødselsdepresjon! Du føler ingen glede og tror du kunne være hvem som helst. Du henger det på ammeknaggen, men det hadde du taklet dersom hodet ditt hadde vært på rett plass! Snakk med noen om dette med en litt annen vinkling, for slik som dette skal det ikke være!

[HeleneBeate]

Jeg spør igjen; er det riktig at barn på MME må starte med fast føde 2 måneder tidligere enn barn på kun MM og isåfall hvorfor er det slik?

[Monajenten]

Jeg spør igjen; er det riktig at barn på MME må starte med fast føde 2 måneder tidligere enn barn på kun MM og isåfall hvorfor er det slik?

Jeg fikk beskjed på helsestasjonen at jeg burde begynne å gi fast føde ved fire mnd ja, og redusere mengden mme.

 

Ved fullamming trenger man i utgangspunktet ikke å få fast føde før seks mnd.

[skjotta]

Jeg skummet bare over de surmagete svarene over her.

 

Vet du hva, HI, dette lukter fødselsdepresjon! Du føler ingen glede og tror du kunne være hvem som helst. Du henger det på ammeknaggen, men det hadde du taklet dersom hodet ditt hadde vært på rett plass! Snakk med noen om dette med en litt annen vinkling, for slik som dette skal det ikke være!

Enig. Søk hjelp for fødselsdepresjon i stedet for amming.

[HeleneBeate]

 

Jeg spør igjen; er det riktig at barn på MME må starte med fast føde 2 måneder tidligere enn barn på kun MM og isåfall hvorfor er det slik?

Jeg fikk beskjed på helsestasjonen at jeg burde begynne å gi fast føde ved fire mnd ja, og redusere mengden mme.

 

Ved fullamming trenger man i utgangspunktet ikke å få fast føde før seks mnd.

Så rart, det er tydelig at det er forskjellige råd ute og går. Hva er begrunnelsen for det, sa de noe om det?