Venninnen min har mistet forloveden sin.

[Anonym bruker]

Det kom som et sjokk. Er helt fortvilet nå De har vært sammen lenge og skulle gifte seg om noen få måneder. Han var i en arbeidsulykke og overlevde ikke...

De bor i utlandet, langt vekke og jeg vil bare reise og se henne. Ville dere gjort det? Vi er nære men jeg vil jo ikke trenge meg på...

Livet er bare altfor brutalt.

Anonymous poster hash: f6b14...8de

[Gjest Julia1984]

Ja, jeg ville reist!!

[Anonym bruker]

Ja, reis! Det er ikke å trenge seg på - du kommer jo for å støtte og hjelpe henne.

Jeg snakker av erfaring, hun vil sette pris på det.

Anonymous poster hash: 50a9d...788

[Anonym bruker]

Selvfølgelig. Skjønte dunikke det selv??

 

Anonymous poster hash: 78c40...b9b

[Anonym bruker]

Trist for venninnen din

 

Jeg ville ikke reist ned uten å avklare det med henne. Da jeg mistet mannen min hadde jeg mer enn nok med meg selv, barna og mannen sin familie. Venner og bekjente kom langt bak, jeg hadde ikke tid eller energi til besøk av dem. Satt stor pris på at de sendte sms og ringte.

Anonymous poster hash: 67e6e...dc1

[Anonym bruker]

Ikke gjør noe uten å prat med henne først ihvertfall. Jeg er sånn som ikke hadde likt å hatt for mange rundt meg i en sånn situasjon, hadde hatt nok med barn og familie. Hadde satt pris på en sms, og at du viste omtanke. 

Anonymous poster hash: f6f04...752

[Anonym bruker]

 

Trist for venninnen din

 

Jeg ville ikke reist ned uten å avklare det med henne. Da jeg mistet mannen min hadde jeg mer enn nok med meg selv, barna og mannen sin familie. Venner og bekjente kom langt bak, jeg hadde ikke tid eller energi til besøk av dem. Satt stor pris på at de sendte sms og ringte.

 

Anonymous poster hash: 67e6e...dc1

 

OK, det er kanskje greit å høre med henne først, folk er jo forskjelige. Men jeg har en annen erfaring enn deg. Jeg syntes det var så godt at huset ble fylt av vennene våre. Bare et par av de nærmeste som bodde langt vekke kom reisende, og jeg ble så glad over det, og nesten mer takknemlig og glad i dem enn de bestevennene som lot være.

Og ikke minst: barna sa i ettertid at de også syntes det var så bra at var mennesker her, at pappas bestevenner og de som ellers pleide å være her og sitte med pappa rundt kjøkkenbordet, kom og bare var med oss.

 

 

Anonymous poster hash: 50a9d...788

[Anonym bruker]

Jeg har selv mistet min forlovede. Og jeg husker jeg skulle ønske bare noen kom å ga meg en stor klem å mye trøst, uten å spørre først.. Jeg følte alle gikk på tå-hev rundt meg, og ikke turte se meg i øynene eller gråte sammen med meg!

Men helt klart, folk er forskjellige!

Jeg hadde nok reist! Gi henne en god klem, gråt sammen og snakk sammen!

Anonymous poster hash: c088d...6ae

[appelsin]

Min erfaring er også at det er deilig med de som ikke maser mye på forhånd, men som plutselig står på døra.

Da føler man at de kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv, og for meg var det en veldig deilig "overgivelse" av kontroll til de aller nærmeste.

 

Men du kjenner henne best og er derfor den beste til å avgjøre hvordan hun helst vil bli ivaretatt.

 

Det viktigste er bare at det du velger å gjøre er det du tror er det riktigste for henne!