Om å være flink

[Anonym bruker]

Jeg føler aldri at jeg er flink. Jeg er helt ute av stand til å si til meg selv at jeg er flink, og at jeg kan være fornøyd. Andre kan ta seg ei treningsøkt, bake et brød, eller sånne småting og si at "nå var jeg flink". De eneste gangene jeg tenker at noe er ok eller at jeg kan være litt fornøyd er hvis jeg har stått opp tidlig, jobbet effektivt og lenge, trent (hardt og lenge), aktivisert ungene, vært tålmodig, spist perfekt (altså, ikke gått på en sjokolade eller noe), lagd middag fra bunn, huset er ryddig og rent, jeg har holdt alle avtaler, ivaretatt vennene mine, vært en god kjæreste osv osv. Og det er jo helt umulig å få til hver dag. Og da blir det umulig for meg å gjøre bare noen av disse tingene, for det jeg ikke har fått til ødelegger.

 

Hele greia er rett og slett et problem!

 

Første gang jeg følte jeg var flink når det gjaldt ungene var de to år. Og det var et blaff av en tanke om at jeg må ha gjort noe riktig, fordi de er snille, tålmodige, sosiale, hører etter, osv osv. Ikke EN gang har jeg følt at jeg var flink før det. Og det er ikke fordi jeg er noen dårlig mor, jeg bare føler at jeg aldri er bra nok. Er det flere som har det sånn? Hva kan jeg gjøre? Blir så sliten av å føle meg mislykka hele tiden fordi jeg ikke er sånn jeg syns jeg burde være.

 

Anonymous poster hash: 5f882...7b0