Er lei av mannens manglende deltakelse og engasjement

[Anonym bruker]

Mannen min er særdeles lat og i forbindelse med utredning og IVF bidrar han med NULL. Jeg jobber mest så tjener og sparer mye mer til dette enn han gjør. Han sier nei til ekstravakter og har ikke bidratt med mer enn kanskje 10 % av det vi har spart. Jeg er med på alt av legetimer osv, mens han måtte overtales til å ta sædprøve. Han spør aldri hvordan ting har gått, hvordan vi ligger an osv. Ikke gidder han å hjelpe til eller være med i forbindelse med operasjoner.. Jeg holder på å bli gal. Jeg har flere ganger tenkt at han kanskje ikke vil ha barn nå og at han angrer seg så jeg har derfor prøvd å spørre han om det, da blir han supersur og furter i lang tid..

 

Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

Anonymous poster hash: 48583...c5b

[Anonym bruker]

Gått fra han...

Anonymous poster hash: 8b137...20f

[Anonym bruker]

Jeg ville krevd ett ordentlig svar fra han. Ut ifra oppførselen hans virker det jo ikke som at han vil ha barn nå..? Og du kan jo forestille deg hvordan det blir ETTER barnet har kommet, hvis han er så tiltaksløs og lite deltakende nå. 

Anonymous poster hash: 287e0...66c

[Anonym bruker]

Er det mulig han føler seg litt hjelpeløs i situasjonen?

Eller at det er vanskelig for han at dere trenger hjelp til å få barn, og at han ikke kan fikse dette på egenhånd?

 

Anonymous poster hash: 379f6...e32

[Anonym bruker]

Mest av alt tror jeg det er at han er hjelpeløs ja. Det er så frustrerende for meg, føler meg helt alene om dette.

Noen forslag til hvordan jeg kan ta det opp med han uten å virke anklagende?

Anonymous poster hash: 48583...c5b

[PrinsesseHengepupp]

Uff det må være fryktelig tungt. Eneste løsningen er jo å snakke med han, forsøke å få han til å forstå at det er viktig at han viser engasjement og interesse. Vet at mannen her sliter litt med å forstå alt, han føler vel til en viss grad at det er "mitt prosjekt" selv om vi er to om det. Men min stiller opp og prøver iallfall. Snakk med han. Og som det sies lengre opp her; om han ikke klarer å engasjere seg nå, hvordan blir det når våkenetter og tannfrembrudd og pupp og bleier blir hverdagen? 

[Anonym bruker]

Det er veldig tungt og mange ganger tenker jeg at jeg egentlig mer eller mindre blir som en alenemor hvis han fortsetter slik. Jeg kommer aldri til å gå fra han og jeg vil ha barn med han. Har snakket med han og han sier at han skal prøve å delta mer og at han vil ha barn. Da må jeg nesten bare stole på det. Håper han tar seg sammen og hjelper litt mer til. Takk for at dere tok dere tid til å svare.

Anonymous poster hash: 48583...c5b

[Anonym bruker]

Det er vel ikke så lett for mannfolka dette.. De blir spilt litt ut på sidelinjen, og samtidig så er de forskjellige. Noen er veldig engasjert og noen er mindre. Slik er det i svangerskap som er ordnet naturlig også

Bra han lover å bidra mer.. Er jo tydelig at han lytter til det du sier.

Mange menn har vel kanskje ikke så lett for å sette ord på tanker og følelser.

Derimot så mener jeg, at selv om han er ikke er engasjert under dette, så betyr ikke det at han ikke blir det når babyen kommer:)

Mannen min forklarte det som uvirkelig frem til babyen var der.. Han var heller ikke superengasjert under svangerskap, men det syntes jeg var greit. Men våre tidligere barn er laget på naturlig vis da. Så ikke så mye styr da:)

Lykke til videre:) Dette ordner seg nok skal du se:)

 

Anonymous poster hash: 379f6...e32

[Anonym bruker]

Takk. Håper virkelig han tar seg sammen.

 

Anonymous poster hash: 48583...c5b