Anonym bruker Skrevet 30. september 2013 #1 Skrevet 30. september 2013 Får stadig meldinger av en mor i klassen til barnet mitt, om hun ka sende sitt barn til oss fordi han har så lyst til å leke med mitt barn. Problemet er at mitt barn ikke vil leke med han. Jeg skjønner godt hvorfor han ikke vil, han erter og plager mitt barn. Jeg må stadig finne på unnskyldninger for at det ikke passer. Synes det er ubehagelig å fortelle sannheten også egentlig.. Hva ville dere gjort? Anonymous poster hash: 0b69f...27c
Ileus Skrevet 30. september 2013 #2 Skrevet 30. september 2013 Sagt det som det er, at de ikke leker greit sammen.
Tabitha Skrevet 30. september 2013 #3 Skrevet 30. september 2013 Eh... Det er fristende å ta det opp med mora eller barnet, men jeg tenker det er risiko for at det kan bli verre for gutten din på skolen da. Er klassekameraten så frekk som dette, fortjener han egentlig ikke noen grunn heller. Men om mora fortjener svar på meldingene? Det er vel begrenset hvor lenge hun kan holde på og spørre, også?
Anonym bruker Skrevet 30. september 2013 #4 Skrevet 30. september 2013 Førsøk først forsiktig, med generelle avslag, av type "sønnen min har andre planer i dag, jeg tar eventuelt kontakt en annen dag når han har lyst til å leke med gutten din". Hvis det ikke fungerer, så svarer du direkte, at sønnen din ikke trives så godt sammen med gutten hennes. Er det mulig at sønnen hennes er litt frempå og at din sønn lett tar seg nær av ting? Hvis den andre moren er litt oppegående kan dere kanskje hjelpe dem å bli venner? Det kommer selvfølgelig an på hvor gamle guttene er! Anonymous poster hash: 183ed...5ee
Anonym bruker Skrevet 30. september 2013 #5 Skrevet 30. september 2013 Jeg ville personlig visst om barnet mitt var en bølle og tatt tak i problemet Anonymous poster hash: e3c6d...451
☆☆☆ Skrevet 30. september 2013 #6 Skrevet 30. september 2013 Kvifor finne på unnskuldningar? Det greiaste er å seie sanninga, ein kjem lengst med det..
Nichotine Skrevet 30. september 2013 #7 Skrevet 30. september 2013 Jeg er for sannheten, sagt på en fin måte. Ja, jeg vet mange sier "det må man bare tåle å høre" osv. Men det går an å si det fint, som at de ikke går godt i lag og at barnet ditt har sagt han blir ertet/plaget (om du ikke har sett det da).
Anonym bruker Skrevet 30. september 2013 #8 Skrevet 30. september 2013 Jeg ville sagt det som det var så de kan få en sjanse og si til sønnen sin han må forandre seg hvis han har lyst og gå ut blandt andre unger, for nå tror nok mor alt er i orden for det kan være han er anderledes hjemme. Anonymous poster hash: 8a84a...c65
Anonym bruker Skrevet 30. september 2013 #9 Skrevet 30. september 2013 ville også sagt det. er ikke sikkert moren er klar over dette, og bør få en sjanse til å ta opp dette med han.. Hvis ikke kan det hende han er sånn hos andre også, og har plutselig ikke venner igjen. Isteden for å fryse dem ut så gi han nå en sjanse til å få hjelp i hvertfall ! Er jo ikke vits å oppføre seg teit mot mora heller, er ikke sikkert hun vet dette! For alt du vet så kan det hende at ditt barn erter eller gjør ting mot denne gutten også (man ser gjerne ikke ting ens egne barn gjør-og stoler helst på dem) ... mulig hun bør få en sjanse til å spørre sønnen evt om dere tar en prat med dem sammen. Er ikke alltid det er som du tror heller Anonymous poster hash: f3af6...c9e
skjotta Skrevet 30. september 2013 #10 Skrevet 30. september 2013 Så barnet som erter og er slem med ditt barn har lyst til å leke med ditt barn? Kanskje felles opplevelser kan kurere problemet med erting?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå