Selvskading

[Anonym bruker]

Unnskyld viss noen føler dette støtende, men da er det bare la være å lese. Tror dere at det er sånn; en gang selvskader alltid selvskader? Jeg har hatt store problemer med dette i mange år. Å sluttet i mange år. Trudde aldri jeg kunne gjøre no sånt mot meg selv igjen. Men jeg gjorde det. Helt voldomst. Jeg angrer, har vondt og skjønner ikke hvordan jeg kunne gjøre det. Jeg vet jo hvorfor. Men jeg trudde jeg var "ferdig" med sånt. Nå sitter jeg bare med ett veldig dårlig selvbilde og føler meg kvalm av mine egne handlinger.

 

Vil egentlig ingen plasd med innlegget men trengte bare få det ut.

 

Anonymous poster hash: 037d0...f60

[Gjest cd0da]

Kan bare svare for meg selv. Jeg sluttet med selvskading for 5 år siden, men når ting går virkelig til helvete for meg, noe det har gjort ofte det siste året, har jeg kjent trangen til å kutte meg VELDIG! Jeg må holde igjen meg selv for å ikke kutte meg. Tenker alltid at jeg har klart å slutte og da skal jeg absolutt ikke starte igjen! Og jeg har et barn nå så da kan jeg ikke drive med det tullet

[Anonym bruker]

Veldig trist å lese at du har det vondt! Har du noen å snakke med? Enten venner/familie eller en profesjonell? Hvis ikke kan det være bra å oppsøke hjelp så ikke problemet blir alvorlig igjen. Jeg håper du kan få den hjelpen du trenger og at alt ordner seg!

Anonymous poster hash: 60c64...ea8

[Anonym bruker]

Har følt trangen mange ganger selv, men det har alltid blitt med det. Men denne gangen, jeg klarte bare ikke. . Å det føles ikke noe godt.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 037d0...f60

[Anonym bruker]

Jeg tror det blir litt som alkoholisme. Hvis man får store påkjenninger så vil man da bli fristet til å "bare ta én drink".

Det betyr ikke at man ikke kan greie å holde seg avholds på sikt.

 

Jeg tror det er viktig for deg, HI, at du aksepterer at akkurat nå så skjedde det. Du vet hvorfor det skjedde. Da kan du i fremtiden være mer obs på "fellene" slik at du velger andre løsninger.

 

Be om hjelp nå slik at du har et sikkerhetsnett i tilfelle du skulle føle for å gjøre det igjen. Det du trenger er å finne teknikker og metoder for å hanskes med store påkjenninger i livet uten å skade deg selv.

 

Og så er det viktig at du tilgir deg selv!

 

Det at du gjorde dette nå definerer ikke deg som person! Men, du kan velge å få hjelp og ikke gjøre det mer i fremtiden. Du har holdt deg fra å gjøre det i mange år - det definerer deg mye mer enn det du nå har gjort. Men få hjelp.

 

Klem

Anonymous poster hash: 0f95f...02d

[Anonym bruker]

Ja, tror at det blir slik for mange.

Jeg kutter meg ikke lenger, men kan lett slå meg i hofta eller hodet når jeg blir for stresset.

Anonymous poster hash: ccb2e...27e

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Det er mange som vil bære det med seg resten av livet, jeg selv er innforstått med at dette er noe jeg kan falle tilbake på resten av livet, hvertfall i betydelig mange år fremover. Jeg var skadefri i 4 år, så skadet jeg meg igjen, det er en umulig kamp hver gang jeg sliter, hvertfall nå som jeg har latt meg selv falle tilbake på det. Tankene har med å kverne rundt selvskading når jeg sliter, men gjør mitt beste for å holde meg fra det, for jeg vet jo at det bare byr sorg, fortvilelse og skam etterpå.

 

Man må nesten bare akseptere at man har hatt et tilbake anfall, vurdere om man trenger noen å snakke med om det eller ikke, og gi seg selv muligheten til å stå sterkere neste gang tanken kverner igjen.