Ok jenter, jeg trenger litt synspunkter fra dere...

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor og har vært singel i mange år. Jeg kjenner litt på at jeg ikke ønsker å være alene resten av livet og må kanskje begynne å gjøre noe med dette snart.. Faren til barnet mitt har ingen kontakt med noen av oss så barnet har heller ikke noen far i praksis. Dette er selvfølgelig også ganske trist. 

 

Nå har det seg sånn at jeg kjenner en mann, som jeg vet kunne tenke seg å fylle denne rollen. Han er snill, morsom, handy, har god rettferdighetssans, passe temperament, sosial, bra jobb osv osv. MEN jeg vet ikke om jeg tiltrekkes av han utseendemessig... Det er dumt!!

 

Jeg merker at jeg bare blir mer og mer kresen for hvert år som går. Snart er det nok umulig å oppfylle mine krav til en mann (etter å ha datet en del forskjellige så får jeg bare mer og mer på listen over ting som jeg ikke kan godta av en partner), og jeg innser at jeg blir nok aldri å finne den perfekte mannen. 

 

Tror dere at jeg vil kunne få andre følelser for denne mannen etter hvert? Jeg har jo forsåvidt kun positive ting å si om han. Jeg har kjent han lenge. Jeg tror det hadde vært bra for både barnet mitt og meg å ha en sånn mann i livene våre. Hva skal jeg gjøre? Noen synspunkter, råd? Det er mye mulig jeg kommer til å angre hvis han blir sammen med noen andre...

Anonymous poster hash: d5bc4...7d9

[Elsker livet]

Hvor viktig er det å like utseende? Hvor viktig er det at det slå gnistrer rundt deg i forholdet? Syns du dette er viktig syns jeg du bør lete videre. Om du ikke syns dette spiller så veldig stor rolle syns jeg det høres fornuftig ut å satse på denne mannen.

[furutre]

du snakker som om disse holdningene og følelsene dine kommer rekende på ei fjøl av seg selv. 

 

jeg syns dette høres ut som en dårlig ide, for det kan godt være at du ikke klarer å være så snill mot denne mannen som du burde. du sier ikke noe om kjærlighet, men at han er "praktisk" for deg. dårlig utgangspunkt for forhold mener jeg, i alle fall. 

 

jeg anbefaler deg heller å ta et oppgjør med dine egne verdier og ønsker, og så kan du se deg om etter en mann etterpå. da er det enklere. 

 

[Anonym bruker]

samme som furutre

Anonymous poster hash: 8317b...aff

[Anonym bruker]

Hvis du er så overfladisk at det eneste argumentet du har MOT denne mannen er du ikke liker utseendet hans, og mener dette er et problem, synes jeg definitivt at du skal la denne mannen være i fred.

 

Mine argumenter for det er følgende:

1) du er ikke forelsket i denne mannen, og har helt tydelig ikke noen annen form for følelser for ham annet enn at han er en 'snill og bra fyr'. Dette baserer jeg på det faktum at du faktisk sier utseendet er et problem. Er man virkelig glad i noen, 'ser'man ikke slikt.

2) HAN fortjener bedre enn å ende opp med ei dame som 'nøyer seg' med ham fordi han ville være bra for ungen din

3) hva skjer den dagen du plutselig møter 'mannen i ditt liv', og du allerede har etablert et 'forhold' til denne mannen? Du ender opp med å såre både mannen og barnet ditt

 

Dette er kanskje 'hardt' å si, men jeg følte det var på sin plass ut fra hvordan jeg tolker innlegget ditt.

 

Hvis du har er godt vennskapsforhold til denne mannen er det ikke noe i veien for at han kan representere en bra MANNSfigur i livet til barnet ditt, men ikke implementere ham som noen FARSfigur før du faktisk er 100% sikker på at det er noe som vil fungere for ALLE parter.

 

Anonymous poster hash: 480d2...4c2

[Anonym bruker]

En av grunnene til at man blir kresen (har neon single venninder, uten barn vel og merke, som næremer seg 40. Det blir ikke LAVERE krav til mann,- for og si det sånn) tror jeg er at man ikke "trenger" en mann. Du har vært singel lenge, du har det helt sikkert greit både økonomisk, og praktisk i forhold til daglige ting, og da tror jeg "kravene" til en ny mann blir skyhøye. Hører jo mine venner også, de er jo på dater, men de finner alltid "feil"...De t er alt fra at han er for lav, for høy, interesser som ikke stemmer overens, for sporty, for LITE sporty, han er for optatt av penger, for LTIE optatt av penger, liker ikke reise nok, eller liker og reise for mye.. Bagateller for oss utenforstående.

 

Jeg tror du skal være glad for at du har det så bra med deg selv og din situasjon at du kan avvente det enda... Prøv og feil litt mer. Du TRENGER ikke en mann, baren TRENGER ikke en mann. Selv om "alt hadde vært elttere", så er det bare på kort sikt. En ny mann i ditt liv skal komme fordi DERE to vil satse på et liv sammen,- da vil også barna aksepter ham og han vil ta imot barna dine. Bestefar kan jo være "mannsrollefiguren" i livet deres enn så lenge,- også har de helt sikkert mannlige ansatte i barnehage og på skole som også vil fyllte ut en del "tomrom" der.

 

Nå tror jeg at "fornuftforhold" ikke nødvendigvis trenger og bli dømt nedenom og hjem, man har uansett starten på et forhold, perioder hvor man lever mer i  i symbiose, mens "Kjæresteri", spenning, erotikk og slike ting er mer eller mindre ikke-eksisterende. Og et stabilt forhold, basert på like verdier, kan godt utvikle seg til kjærlighet, like dyp og intens som de forhold som starter pga fysisk tiltrekning..

 

Men igjen, siden du EGENTLIG har det greit, go klarer deg bra, så ville jeg ikke stresse. Lær deg og NYE det faktum at du er selvstendig, og at en mann kan komme når "den rette" kommer,- kanskje ER denne vennen "den rette", hvam vet? Men enn så lenge er du ikke ferdig med og "Lete",- og du vet ikke helt hva du "leter etter"....Så fortsett det, etterhvert vil du finne ut hva du IKKE vil ha, hva du definitivt MÅ ha hos en mann, også får man se om den rette dukke ropp, eller allerede er i livet ditt

 

 

Anonymous poster hash: d5062...fe7

[Anonym bruker]

Jeg må bare si at jeg har vært der.

Han hadde alt untatt utseendet, (han var jo ikke stygg, men ikke såå pen heller..) og endel eldre enn meg var han også.

Jeg tok sjansen fordi jeg var redd jeg skulle angre.

 

Idag er vi gift og har ei datter sammen, og vet du hva? Jeg elsker han overalt på jord og idag er han verdens peneste mann!

 

Hopp i det!

 

 

Anonymous poster hash: e8e68...1ee

[Anonym bruker]

Dårlig idé å bli sammen med en mann av "praktiske årsaker". Er det ikke bedre å vente til den rette dukker opp enn å "ta til takke", fordi du er redd for å ende opp alene...?

Anonymous poster hash: c286b...2cf

[Anonym bruker]

Hi her.

Tusen takk for mange veldig gode innspill. 

Dere har helt rett i at jeg primært ser på han nå som noe som er "praktisk" for meg, men som jeg hadde håpet kunne utvikle seg til noe mer. Jeg tror rett og slett at jeg er nødt til å tilbringe litt tid sammen med han (som venner!) for å finne ut om det muligens er noe der som kan bygges videre på. Han har ikke møtt barnet mitt.

 

Jeg har ikke vært i forhold siden jeg var et par og tjue, og da gikk jeg ofte for den stormende forelskelsen, mens det ikke var så mye annet som stemte. Såkalte kjekke badboys uten kvaliteter som var bra for meg. Jeg er rett og slett på jakt etter noe helt annet nå. Han er heller ikke "stygg", han er faktisk ganske sjarmerende, men jeg greier bare ikke (hvertfall ikke enn så lenge) å se for meg at jeg kan tenne på han seksuelt. Beklager om jeg høres ut som ei overfladisk drittkjerring. 

 

Jeg tenker en del på at man muligens ikke kan få begge deler, altså alt av det "praktiske" i tillegg til forelskelse. Har alle det sånn? At de har begge deler? 

Anonymous poster hash: d5bc4...7d9