Samarbeid etter kidnapping?

[Anonym bruker]

Har et sterkt håp om å vinne over bv, men blir noen ganger så utålmodig... Og det er også en belastning når bv vil ha et "bedre samarbeid".

 

Det kan ikke være et absolutt krav at alle foreldre skal delta på møter i bv sine kontorer, for en del foreldre er jo rasende på bv, og kan til og med bli voldelige.

Føler selv at jeg kommer til å få et raserianfall hvis jeg skulle gått på møte hos bv. Det er ikke gunstig, og i tillegg kan det føre til at jeg bryter sammen over lengre tid.

Anonymous poster hash: b88e7...aa5

[Anonym bruker]

 

Har et sterkt håp om å vinne over bv, men blir noen ganger så utålmodig... Og det er også en belastning når bv vil ha et "bedre samarbeid".

 

Det kan ikke være et absolutt krav at alle foreldre skal delta på møter i bv sine kontorer, for en del foreldre er jo rasende på bv, og kan til og med bli voldelige.

Føler selv at jeg kommer til å få et raserianfall hvis jeg skulle gått på møte hos bv. Det er ikke gunstig, og i tillegg kan det føre til at jeg bryter sammen over lengre tid.

 

Anonymous poster hash: b88e7...aa5

Om du ikke vil samarbeide med bv kan du vel egentlig bare glemme å få tilbake barna. Om du skal ha mulighet til å vise at dere er skikket som foreldre må dere samarbeide og ha møter med de...

 

Anonymous poster hash: 6720d...052

[Anonym bruker]

 

Har et sterkt håp om å vinne over bv, men blir noen ganger så utålmodig... Og det er også en belastning når bv vil ha et "bedre samarbeid".

 

Det kan ikke være et absolutt krav at alle foreldre skal delta på møter i bv sine kontorer, for en del foreldre er jo rasende på bv, og kan til og med bli voldelige.

Føler selv at jeg kommer til å få et raserianfall hvis jeg skulle gått på møte hos bv. Det er ikke gunstig, og i tillegg kan det føre til at jeg bryter sammen over lengre tid.

 

Anonymous poster hash: b88e7...aa5

 

 

Jeg vil tro at du har rett til å ha med deg noen på evt møter med bv, HI. Enten advokaten, en god venn, en psykolog eller andre.

 

Jeg forstår godt følelsen av at du kan få raserianfall eller at du kan komme til å bryte sammen. Jeg har fått det slik av total feilbehandling hos nav (ja, de har innrømt det), så nå forholder jeg meg kun til dem hvis jeg har med meg en person på møte. Da opplever jeg at det går lettere - og også  at de behandler meg bedre når de har "vitner" på hva som blir sagt og hva som blir bestemt.

 

Jeg håper du finner en måte å greie å møte dem på hvis det er det bv krever. For din egen del, fordi det kan bli brukt mot deg hvis du "ikke vil samarbeide".

 

Jeg skrev i et lengre innlegg at du virket forvirret og skrev noe om måten du ordla deg på i det første innlegget.... de senere innleggene virker mye mer "fattet" enn det første. Kanskje det hjelper å få ut litt her på forumet.

Men igjen, om du ikke allerede har kontakt med en psykolog eller lignende, så ville jeg prøvd å få kontakt med en - for at du skal stå sterkere i den prosessen som du må gjennom.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 71523...bf3

[Anonym bruker]

Om du ikke vil samarbeide med bv kan du vel egentlig bare glemme å få tilbake barna. Om du skal ha mulighet til å vise at dere er skikket som foreldre må dere samarbeide og ha møter med de...

 

Anonymous poster hash: 6720d...052

 

Tja.. jeg vet at bv arbeider for å opprettholde "omsorgsovertagelsen", og de er samtidig veldig ivrige etter å ha møter med oss. Så jeg har vanskelig for å tro at bv vil vi skal gjøre noe, som vil styrke våre sjanser i retten.

 

Jeg vil jo ikke tro det er noe sjakktrekk å møte opp med en psykolog hos bv! Det ville de i tilfelle feste seg ved, og tatt det som et bevis på at jeg har psykiske problemer. Kunne også vært risiko for at de ville spurt psykologen om hva jeg hadde sagt til vedkommende, og andre taushetsbelagte opplysninger.

Advokaten har det for travelt.

 

Har du noen kilder til at man mister sjansen til å få tilbake barna, dersom man ikke går på møter med bv?

 

Anonymous poster hash: b88e7...aa5

[Anonym bruker]

Altså... Trenger du kilder? Det sier seg jo selv. Det er bv som har funnet ut at barna har det best hos noen andre. Da er det vel de du må samarbeide med for å evt få barna tilbake..?

 

Anonymous poster hash: 6720d...052

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt din logikk her. Det er retten som til sjuende og sist kan finne ut at barna skal tilbake. (I meget sjeldne tilfeller kan bv finne ut selv at de har tatt feil, men jeg tviler på at det skjer med oss).

 

Tenker du på at møter nå vil vise at vi er mer positive til hjelpetiltak seinere? Men situasjonen da vil jo være helt annerledes.

Jeg er nødt til å tenke på min helse. Det er ikke til barnets beste at jeg blir syk. Blir jeg syk, vil jo det også bli brukt mot meg.

Anonymous poster hash: b88e7...aa5

[Anonym bruker]

Hvorfor er du ikke villig til å gjøre alt for å få tilbake barna dine? Jeg skjønner ikke.... Bv vil ha møter, men du vil ikke. Tror du at det setter deg i et godt lys?

Barnet er tatt ut av hjemmet og du gidder ikke engang å møte bv. Du ser selv at det ikke er helt heldig for din del.

 

Møt barnevernet. Hør hva de har å si. SAMARBEID!

Anonymous poster hash: 03707...662

[☆☆☆]

Du brukar dei orda du vil, men om di bestemmer deg for å kalle raud for blå kan du ikkje vente at samtalen blir spesielt givande.

 

Kudnapping er eit definert omgrep som du brukar heilt feil, og då gir det lite meining å snakke med deg om kidnapping.

 

Når det gjeld omsorgsovertaking gir det eit svært dårleg inntrykk at du ikkje vil samarbeide med barnevernet om barnets beste. For kvar gong du tyr til barnsligheter som å ikkje dukke opp på møte beviser du at du ikkje er i stand til å sette barnet over deg sjølv.

Endret 30. september 2013 av ★