Inspirert av tråden om epidural

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke på meg selv som en person med stor smerteterskel. Er faktisk ganske pysete av meg.

 

Har grudd meg veldig til fødsel pga alt man har hørt i forkant. 

 

Første fødsel ble igangsatt og fikk epidural ganske raskt siden jordmor oppfordret meg til det dahun mente at igangsattefødsler var tøffere. Fikk aldri pressrier (mest trolig pga epiduralen) og for meg ble det tøffeste med hele fødselen og presse ut ungen.

 

Men mine to neste barn har det startet opp av seg selv. Jeg har da holdt meg hjemme til det har vært to minutter mellom riene og de har vært sånn at jeg må puste meg igjennom. Men aldri snakk om noe smertehelvete som enkelte beskriver. Begge gangene har jeg ankommet sykehuset med 8 cm åpning og født innen påfølgende time. For meg har den eneste ubeskrivelige smerten vært selve utdrivingen hvor hodet står i åpningen.

 

Så jeg lurer på om fødsler virkelig er så forskjellige fra menneske til menneske? Er jeg "heldig" med mine fødselssmerter eller har jeg kun en annen innstilling til hva smerte er? Er det for mange som ikke takler smerte i det hele tatt og roper epidural bare det gjør litt vondt?

Anonymous poster hash: 7302c...633

[Popelko]

Fødsler er som natt og dag. Jeg har hatt to vidt forskjellige fødsler. Og mange får ikke full dose med epidural. Jeg synes utdrivelsen har kommet som en lettelse, åpningsriene har vært et mareritt. Med første vet jeg ikke hvordan det hadde gått uten epidural de siste to timene (av totalt 34 timer med rier, 13 timer intensive). Veldig glad man har mulighet til å velge denne smertelindringen.

[Anonym bruker]

Fødsler er ekstremt forskjellige fra menneske til menneske. Noen ligger med rier i tre dager og må få KS da de er helt utmattet mens andre får første rie og føder tjue minutter senere. I u-land dør hver femte kvinne i barsel så det er virkelig ikke en piknik for alle.

 

Min første fødsel var styrtåpning fra helvete og forlenget utdrivingsfase uten pressrier (på tross av null smertelindring). Jeg opplevde det som grusom tortur og kjente ingen glede over å se den nyfødte. Fødsel nr 2 var regelmessige, økende rier i 10 timer og 11 minutter utdriving. Opplevde en fin kontroll hele veien, det var noe helt annet enn fødsel nr 1! Hos meg var altså fødsel nr 1 et helvete og fødsel nr 2 himmelsk.

Anonymous poster hash: 21b89...314

[Anonym bruker]

Jeg tror du vet svaret på dette selv, og bare prøver å provosere.

Anonymous poster hash: a00ff...ecc

[Anonym bruker]

 

Jeg ser ikke på meg selv som en person med stor smerteterskel. Er faktisk ganske pysete av meg.

 

Har grudd meg veldig til fødsel pga alt man har hørt i forkant.

 

Første fødsel ble igangsatt og fikk epidural ganske raskt siden jordmor oppfordret meg til det dahun mente at igangsattefødsler var tøffere. Fikk aldri pressrier (mest trolig pga epiduralen) og for meg ble det tøffeste med hele fødselen og presse ut ungen.

 

Men mine to neste barn har det startet opp av seg selv. Jeg har da holdt meg hjemme til det har vært to minutter mellom riene og de har vært sånn at jeg må puste meg igjennom. Men aldri snakk om noe smertehelvete som enkelte beskriver. Begge gangene har jeg ankommet sykehuset med 8 cm åpning og født innen påfølgende time. For meg har den eneste ubeskrivelige smerten vært selve utdrivingen hvor hodet står i åpningen.

 

Så jeg lurer på om fødsler virkelig er så forskjellige fra menneske til menneske? Er jeg "heldig" med mine fødselssmerter eller har jeg kun en annen innstilling til hva smerte er? Er det for mange som ikke takler smerte i det hele tatt og roper epidural bare det gjør litt vondt?

 

Anonymous poster hash: 7302c...633

Vi er nok bare forskjellige, jeg syntes åpningsriene var jævlige, mye verre enn jeg hadde forestilt meg, mens utpressingsfasen og at babyen sto (leeeenge) i åpningen ikke var i nærheten like ille.

 

Anonymous poster hash: c5e20...12a

[Anonym bruker]

De to timene med pressrier var ingenting i forhold til de 34 timene med vonde og intense rier... Pressrier kan man i det minste jobbe med. Når åpningsfasen er treig og de smertefulle riene ikke er så særlig effektive blir man bare veldig veldig utslitt av smerte, søvnmangel og sult.

Anonymous poster hash: 14f5f...8a3

[Anonym bruker]

Jeg har født to ganger. Første gangen var en tøff fødsel med rier i 36 timer, og siden jeg også ikke hadde sovet noe særlig de siste nettene før fødsel pga bekkenløsning var jeg helt utslitt, framgangen i fødselen gikk sakte, og jeg hadde vonde rier allerede fra 2 cm. Jeg fikk ikke i meg verken mat eller noe særlig drikke, siden fødselen var så intens. Epidural var det beste for meg og  jeg fikk sovet og spist litt før riene ble vonde igjen.

 

Andre fødselen brukte jeg ikke epidural, fødselen varte kun fire timer fra 4 cm og smertene var absoltt ikke så vonde så sist gang, jeg var uthvit før fødsel og taklet smertene på en helt annen måte.

Anonymous poster hash: a59b1...831

[Anonym bruker]

Alle fødsler er veldig ulike! Jeg har HØY smerteterskel, har brukket ben uten smertestillende, men jeg syns at ks og ukene etterpå var ett rent og skjært smertehelvete. Men har lest flere her inne som ikke har hatt det så ille. Så alle får ulike opplelvelser!

Anonymous poster hash: 13094...cc7

[Anonym bruker]

Har født tre ganger og alle tre har vært forskjellige.

Fikk epidural med nr en fordi jeg sovna mellom hver ri og jordmora sa at skulle jeg komm emeg gjennom fødselen så måtte jeg hvile meg. så jeg fikk epidural for å få en pause, ikke mot smerter. Riene var ikke vonde heller faktisk,jeg bare satt der og tok imot. 

 

Med nr to trodde jeg faktisk at jeg skulle bli revet i to. Riene kom så ofte og varte så lenge at jeg fikk ikke puste imellom. Det var så sinnsykt vondt og jævlig at jeg fikk litt panikk til tider. Fikk heldigvis spinalbedøvelse, så jeg fikk til å kommunisere med verden og trekke pusten ordentlig igjen.

 

Med nr tre begynte det sakte og greit, var ikke SÅ vondt disse riene. Men de tok seg opp på sykehuset og jeg fikk spinalbedøvelse igjen. Denne gangen er det ikke sikker tjeg trengte det,men jeg visste hvilken lindring det var, så jeg valgte å få til å kommunisere med de rundt meg istedet for å ligge der helt i min egen boble og ikke få til å se, høre eller snakke.

 

Fødsel er forskjellig fra kvinne til kvinne ,og en kvinne har også forskjellige fødsler.

 

Det som er viktig er at man ikke dømmer hverandre,for ingen kan sette seg inn i en annens smerter!

Anonymous poster hash: 54598...885

[Anonym bruker]

Åpningsfasen var et sant helvete for meg, holdt på å besvime i de få sekunders pausene jeg fikk mellom hver ri så da ba jeg om epidural. Den virket bare på den ene siden og sluttet å virke helt da jeg hadde full åpning. Utdrivningsfasen var helt fantastisk! Selvfølgelig var det vondt, men ikke i nærheten som i åpningsfasen. Nå hadde JEG endelig kontroll og kunne presse meg igjennom smerten slik jeg ville.

 

Det var en likedn diskusjon her inne på den tiden jeg fødte(for et par år siden), og da var så og si alle imot epidural fordi det var så "tøft" og alle var så stolte av å ha en helt naturlig fødsel....

Anonymous poster hash: 52ea7...681

[moota m storebror&lillebror]

Jeg tror at her er det store forskjeller. Jeg har født 2 ganger og det var 2 helt ulike fødsler. Det er heller ikke alle som ber om epidural pga. smerter. Noen blir tilbudt av årsaker som langvarig fødsel, stort barn, seteleie, maserier og noen får beskjed om at det er lurt å få epidural før man setter drypp.

 

Første gang ble jeg satt i gang pga. vannavgang, og jeg hadde bare maserier som slet meg ut. De bestemte at jeg skulle få drypp, men jeg ble fortalt at jeg da måtte ha epidural. Kan jo være at jeg kunne ha kranglet på det, skal ikke påstå at de hadde tvunget på meg epidural, for all del. Men det var min oppfatning der og da.

Fikk da slappe av en liten stund og samlet litt krefter til å klare å komme meg gjennom resten av fødselen.

 

Andre gang kom jeg inn med et stort barn. Han hadde ligget i sete og han var for stor til at jeg fikk føde i sete. Han lå i hodeleie når fødsel var i gang, men fikk også denne gang beskjed om at de ga epidural med så store barn. Alt gikk fint til jeg skulle presse, da trodde jeg nærmest at jeg skulle dø. Så jeg er veldig glad for at jeg hadde epidural, selv om smertene før pressriene ikke var verre enn at jeg nok hadde klart dem uten epidural som smertelindring.

 

Det kommer heller ikke bare an på str. til barnet, men også på mors kropp, hvor sterke rier man har, hvor lang tid man bruker på åpningsfasen osv. Man får ofte ikke bare epidural pga. smertelindring for mors behag. Mange henter seg litt inn igjen når epiduralen blir satt. Og åpningsrier på drypp kan være nokså raske og sterke og ta piffen fra en mor som har ligget lenge, og epiduralen gir rom for å hente seg inn igjen før neste fase av fødselen.

[Nettemor m/JENTENE ;)]

Har født 4 unger. Første med epidural. Der tok fødselen 36 timer og ente med vakuum. De tre neste helt uten smertelindring. Vil si at alle 4 fødslene har vært forskjellig. Igangsatt fødsel syns jeg var værst. Det var 4. Hadde ikke kontrollen som med de andre, kjemiske smerter og barnet ble ikke skrudd ned med riene slik de gjør når man har født før. Jeg syns selve utdrivningsfasen er enklest. Aldri brukt mere enn 10 min. Når åpningsriene går over til pressrier anser jeg fødslene som overstått :-)

[Anonym bruker]

Jeg har lav smerteterkskel og klarte fin fødsel uten smertestillende. Det var ikke så vondt.

 

Det jeg drar fra det er at jeg ikke takler smerter bedre enn andre, men at jeg var heldig og hadde en lett fødsel.

Anonymous poster hash: 7e9f6...800

[Anonym bruker]

Jeg fødte i seteleie med min gutt, og epidural var noe jeg måtte ha, jeg nektet å føde uten.. Likevel kjente jeg alle smertene supergodt, for den var skrudd opp på under halvparten av det man kan få. Trodde jeg skulle stryke med! I tillegg måtte han hjelpes ut med tang og klipping. Jeg kastet opp pga smerte flere ganger. Men jeg fikk ikke mer smertelindring fordi jeg måtte jo ha kontroll og kjenne når jeg skulle presse, og når han kom ut. Det sal sies det var glemt nøyaktig et sekund etter han var ute, men likevel. Redd for setefødsel denne gangen ja!

 

Venninnen min som hadde en normal fødsel i normal utvikling hadde epidural på maks. Hun sier hun kjente overhodet INGENTING. Hun fikk bare beskjed år hun skulle presse. Kjente ikke at hodet stod i åpningen eller noe. Hun sa hun kunne nærmest holde en telefonsamtale uten problem under hele fødselen.

 

Hun ba ikke om det, men fikk maks ut av epidural.

Jeg ba om det på mine knær, men fikk nesten ikke effekt.

 

Samme sykehus, samme jordmor Tror kanskje hun ikke likte meg. hehe

Anonymous poster hash: d18a4...b88