Anonym bruker Skrevet 29. september 2013 #1 Skrevet 29. september 2013 Om han ble lam fra halsen og ned? Anonymous poster hash: a0768...9e9
*Teoline* Skrevet 29. september 2013 #2 Skrevet 29. september 2013 Selvsagt ikke. For et merkelig spørsmål?
Anonym bruker Skrevet 29. september 2013 #3 Skrevet 29. september 2013 Selvsagt ikke. For et merkelig spørsmål? Jeg vet om en som sier hun hadde gått fra mannen om han ble lam Anonymous poster hash: a0768...9e9
GeeGee Skrevet 29. september 2013 #4 Skrevet 29. september 2013 Dette var nesten litt skummelt. Min mann spurte meg det spm for 1 time siden! :/ Men svaret er selvsagt nei.
Anonym bruker Skrevet 29. september 2013 #5 Skrevet 29. september 2013 Nei. Men ofte skifter mennesker veldig personlighet om noe slikt skulle skje, og om vi hadde klart å holde sammen i 5 år, 10 år eller resten av livet vet jeg ikke. Men det vet jeg jo ikke med sikkerhet selv uten en slik ulykke heller... Men uansett hva som måtte skje, håper jeg jo at vi klarer holde sammen så lenge vi lever, det er det vi satser på. Anonymous poster hash: 3edc2...614
☆☆☆ Skrevet 29. september 2013 #6 Skrevet 29. september 2013 Det vil vel avhenge av korleis han hadde takla det. Det er mange slags reaksjonar på å bli ufør, og det er ikkje gitt at samlivet toler endringane.
Ileus Skrevet 29. september 2013 #7 Skrevet 29. september 2013 Nei, man lover jo å være sammen i gode og onde dager.
GeeGee Skrevet 29. september 2013 #9 Skrevet 29. september 2013 Nei, man lover jo å være sammen i gode og onde dager. Beklager å kuppe tråden, men kan jeg spørre om det er en spesiell grunn til nick'et ditt?
Anonym bruker Skrevet 29. september 2013 #11 Skrevet 29. september 2013 Jeg så på ett intervju med konen din Dagfinn enerly og syns hun virker som ett fantastisk menneske. Og jeg håper at han kommer til å gå igjen Hi Anonymous poster hash: a0768...9e9
Gjest 5 andre Skrevet 29. september 2013 #12 Skrevet 29. september 2013 Nei, jeg tror ikke det, men sikker kan jeg ikke være. Siden vi har tre nok så små barn, er det begrenset hvor stor kapasitet jeg har til å ta meg av enda en til (er selv kronisk syk uten at det går utover mannen). Det vil helt klart bli en stor belastning både fysisk og mentalt, og jeg vet sannelig ikke hvor mye jeg vil være i stand til å takle. Jeg er redd for at jeg etter hvert kunne følt bebreidelse ovenfor ham, hvis jeg selv hadde vært totalt utslitt. Da er det vanskeligere å få et forhold til å vare. Dessuten kommer det jo an på hvordan han selv takler det.
Ileus Skrevet 29. september 2013 #14 Skrevet 29. september 2013 Nei, man lover jo å være sammen i gode og onde dager. Beklager å kuppe tråden, men kan jeg spørre om det er en spesiell grunn til nick'et ditt? De første nickene jeg prøvde var opptatt, satt og tenkte på en pas som ble innlagt med Ileus og da ble det det siden det var ledig
Gjest Lykkeliggift_ Skrevet 29. september 2013 #15 Skrevet 29. september 2013 Kun hvis han blir lam fra halsen og opp (blir en idiot i huet og begynner å behandle meg som dritt).
Ugl@ ruger... Skrevet 29. september 2013 #16 Skrevet 29. september 2013 Nei, å det håper jeg virkelig at han ikke hadde gjort hvis det var motsatt heller. Nå kan enkelte ( spesiellt menn) forandre personlighet hvis de blir feks invalide, og hvis han hadde blitt så vanskelig at det hadde fått utover barna så hadde jeg fått ham plassert i omsorgsbolig, men hadde ikke kommet til å tatt ut skillsmisse så frem til at han selv hadde krevd det. Hadde fulgt opp hjelpeapparat, sørget for god pleie, besøkt ham og vist ham omsorg så langt jeg hadde maktet. Noen vil argumentere med at dette vet man ikke før man er i situasjonen, men jeg kjenner meg selv såpass, har selv sett min farfar pleie farmor da hun ble kreftsyke, han var der å tok seg av henne helt til det siste. Forholdet mellom min mann og meg er ikke rosenrødt og perfekt hele tiden, men vi elsker hverandre, takler dårlige perioder, tåler en krangel, verdsetter de fine periodene. Man plikter å støtte sin livsledsager i sykdom og ulykke! Den eneste grunnen til at jeg skulle forlatt min mann er hvis han på en eller annen måte sviktet min tillitt på en måte som hadde ført til at jeg mistet respekten for ham og tiltroen til ham, feks utroskap, alvorlige lovbrudd ol.
moota m storebror&lillebror Skrevet 29. september 2013 #17 Skrevet 29. september 2013 Nei jeg hadde ikke gått fra ham av den årsaken. Men som andre har vært innom, dersom han også hadde endret personlighet hadde spørsmålet blitt noe annet.
GeeGee Skrevet 29. september 2013 #18 Skrevet 29. september 2013 Nei, man lover jo å være sammen i gode og onde dager. Beklager å kuppe tråden, men kan jeg spørre om det er en spesiell grunn til nick'et ditt? De første nickene jeg prøvde var opptatt, satt og tenkte på en pas som ble innlagt med Ileus og da ble det det siden det var ledig Da burde jeg endre til pankreatitt, tror jeg
Ileus Skrevet 29. september 2013 #19 Skrevet 29. september 2013 Nei, man lover jo å være sammen i gode og onde dager. Beklager å kuppe tråden, men kan jeg spørre om det er en spesiell grunn til nick'et ditt? De første nickene jeg prøvde var opptatt, satt og tenkte på en pas som ble innlagt med Ileus og da ble det det siden det var ledig Da burde jeg endre til pankreatitt, tror jeg Kunne blitt mange morsomme nick her
soleia Skrevet 29. september 2013 #20 Skrevet 29. september 2013 Ville gjerne svara nei, men det veit eg faktisk ikkje. Det vert ofte vanskeleg å leve saman etter noko slikt, både pga fysiske tilhøve i heimen, med utstyr og mange ekstra personar inn og ut, og psykiske endringar. Kan hende hadde det beste vore at vi budde på kvar vår stad, men hadde jamn kontakt. Ein veit ikkje kva det er før ein står midt oppi det, og eg beundrar både herr og fru Enerly for korleis dei ser ut til å ha takla situasjonen.
skinnfilla Skrevet 29. september 2013 #21 Skrevet 29. september 2013 Nei, så sant han ikke hadde blitt en gretten, surpomp Kjenner en som har mistet begge beina helt oppe. Han er dritfornøyd med at pikken er lengre en beina Han var bare rett over 160cm i utgangspunktet og som han sa : nu e det faen ikkje mye igjen !
Anonym bruker Skrevet 29. september 2013 #22 Skrevet 29. september 2013 Et spørsmål som gir meg grøsninger...min ektemann var i en alvorlig ulykke for en tid siden og det var bare flaks som gjorde at han idag kan gå. Er så takknemlig for at han slapp å bli lam. Det ville bydd på mange utfordringer selv om jeg håper vi hadde ridd stormen ilag:) Anonymous poster hash: 5e852...933
Super-woman Skrevet 29. september 2013 #23 Skrevet 29. september 2013 Nei hadde blitt ved hans side. Hva er ord om du ikke mener di?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå