Gutt som gråter lett.

[Anonym bruker]

Har en gutt på 6 år som svært lett tar til tårene. Han har vært slik siden han var baby og allerede i barnehagen fikk vi tilbakemelding på at han gråter altfor lett.

 

Nå er han skolegutt og det at han tar til tårene gjør at de andre barna synes det er gøy å plage ham. Da får de en reaksjon.

 

Her er eksempler på ting som kan få ham til å gråte:

 

Han får ikke med seg hva som blir sagt i timen

Han skriver for stygt

Han tegner for stygt og vil derfor ikke tegne

Han har ingen å være med

De andre barna bråker for mye

Musikken er for høy

Han vil ikke løpe

Noen spurte ikke om han ville ha noe som de andre fikk

Skolissen gikk opp

 

Og listen er lang.

 

Har forklart ham gang på gang at han ikke må gråte for småting. Det er greit å gråte når noen er veldig slem eller han får vondt. Men ikke dersom skolissen er gått opp eller lyden er for høy. Da er det bedre å spørre en voksen.

 

Men det hjelper jo ikke. Ser han kjemper mot tårene i stuasjoner han pleier å gråte i. Før han til slutt gjemmer seg for å få utløp for følelsene. Hva skal jeg gjøre? Fortsette å øve på å ikke gråte for småting, eller la gutten få lov til å få utløp for følelsene sine, uansett hvor urimelig det virker på alle andre.

 

Anonymous poster hash: fbaa4...9c5

[___]

Jeg synes dere skal fokusere mer på å gi gutten selvtillit og ferdigheter til å takle hverdagen enn på å hindre ham i å gråte. Jobb med å få ham til å forstå at han er bra nok dom han er og at det er fint å gjøre ting man ikke er flink til.

[Anonym bruker]

Jeg ville faktisk tatt gutten med til lege og bedt om henvisning til BUP. Av det du skriver virker sønnen din hypersensitiv for inntrykk, og det kan faktisk ligge mye mer bak enn det dere klarer å tolke nå som han er så ung. Jeg har selv en sønn som alltid har hatt lett for å gråte. Ikke så veldig som din, men mer enn andre. Han ble også fort sint, jeg vet ikke om din gutt blir det? Etter hvert som han ble eldre viste det seg at han hadde vansker med oppmerksomhet, konsentrasjon og utholdenhet også. I tillegg sover han urolig. Vi er nå til utredning hos BUP under mistanke om ADD, og der er sensitivitet ovenfor inntrykk, lyder osv og uvanlig følsomhet en vanlig del av diagnosen. 

 

Jeg ville forsøkt å slutte å be gutten om å ta seg sammen. Antagelig føler han bare enda større nederlag ved å bli bedt om dette dersom han faktisk ikke har kontroll på reaksjonene sine.

Anonymous poster hash: 89ca5...335

[Anonym bruker]

Jeg synes dere skal fokusere mer på å gi gutten selvtillit og ferdigheter til å takle hverdagen enn på å hindre ham i å gråte. Jobb med å få ham til å forstå at han er bra nok dom han er og at det er fint å gjøre ting man ikke er flink til.

Vi har selvfølgelig jobbet mye med selvtillitten. Han får hele tiden beskjed om at han er flink og dersom han føler han ikke får til noe forklarer vi han at alle er nybegynnere en gang og at øvelse gjør mester.

 

Anonymous poster hash: fbaa4...9c5

[BettyBoob]

Høres ut som min gutt på 7,5! Google høysensitive barn så kjenner du ham nok igjen på mye. Var en artikkel i vg/dg for litt siden om dette.

Min sønn har språkvansker i tillegg som ikke gjør saken bedre. Vi he oppfølging av PPT pga sistnevnte, og da jobbes det også med disse tingene.

[Anonym bruker]

 

Jeg ville faktisk tatt gutten med til lege og bedt om henvisning til BUP. Av det du skriver virker sønnen din hypersensitiv for inntrykk, og det kan faktisk ligge mye mer bak enn det dere klarer å tolke nå som han er så ung. Jeg har selv en sønn som alltid har hatt lett for å gråte. Ikke så veldig som din, men mer enn andre. Han ble også fort sint, jeg vet ikke om din gutt blir det? Etter hvert som han ble eldre viste det seg at han hadde vansker med oppmerksomhet, konsentrasjon og utholdenhet også. I tillegg sover han urolig. Vi er nå til utredning hos BUP under mistanke om ADD, og der er sensitivitet ovenfor inntrykk, lyder osv og uvanlig følsomhet en vanlig del av diagnosen.

 

Jeg ville forsøkt å slutte å be gutten om å ta seg sammen. Antagelig føler han bare enda større nederlag ved å bli bedt om dette dersom han faktisk ikke har kontroll på reaksjonene sine.

 

Anonymous poster hash: 89ca5...335

Han blir lett sint og frustrert ja. Og har ikke konsentrasjon. Eller han har konsentrasjon når det gjelder spill, men ikke noe annet.

 

Det er både barnehage og lærer som har sagt at vi må gripe inn når han gråter og fortelle ham når det er ok å gråte og ikke ok.

 

Anonymous poster hash: fbaa4...9c5

[Anonym bruker]

 

Jeg ville faktisk tatt gutten med til lege og bedt om henvisning til BUP. Av det du skriver virker sønnen din hypersensitiv for inntrykk, og det kan faktisk ligge mye mer bak enn det dere klarer å tolke nå som han er så ung. Jeg har selv en sønn som alltid har hatt lett for å gråte. Ikke så veldig som din, men mer enn andre. Han ble også fort sint, jeg vet ikke om din gutt blir det? Etter hvert som han ble eldre viste det seg at han hadde vansker med oppmerksomhet, konsentrasjon og utholdenhet også. I tillegg sover han urolig. Vi er nå til utredning hos BUP under mistanke om ADD, og der er sensitivitet ovenfor inntrykk, lyder osv og uvanlig følsomhet en vanlig del av diagnosen.

 

Jeg ville forsøkt å slutte å be gutten om å ta seg sammen. Antagelig føler han bare enda større nederlag ved å bli bedt om dette dersom han faktisk ikke har kontroll på reaksjonene sine.

 

Anonymous poster hash: 89ca5...335

Han blir lett sint og frustrert ja. Og har ikke konsentrasjon. Eller han har konsentrasjon når det gjelder spill, men ikke noe annet.

 

Det er både barnehage og lærer som har sagt at vi må gripe inn når han gråter og fortelle ham når det er ok å gråte og ikke ok.

 

Anonymous poster hash: fbaa4...9c5

 

Jeg ville helt klart gått videre med dette. Det kan være dere må gjennom PPT først, før dere kan få utredet via BUP, men jeg ville startet prosessen nå. Diagnoser som ADD er så "usynlige" og folk rundt, også pedagoger, har altfor lett for å overse dette og be barn ta seg sammen når barna faktisk ikke klarer dette. Det er lett nok med aggressive og overaktive AD/HD-barn å forstå at de ikke kan hjelpe noe for det, men det ser ut for at det er verre å forstå at en med ADD som gråter for "ingenting" faktisk ikke kan noe mer for det heller. Altså, jeg er ikke uenig i at det er greit med veiledning, men tenk nøye over hvordan du ordlegger deg. Dersom gutten din faktisk ikke klarer å la være å gråte, vil det være en ekstra byrde og skam for ham å gråte dersom han vet at du "misliker" at han gråter i den eller den situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 89ca5...335

[Anonym bruker]

 

 

Jeg ville faktisk tatt gutten med til lege og bedt om henvisning til BUP. Av det du skriver virker sønnen din hypersensitiv for inntrykk, og det kan faktisk ligge mye mer bak enn det dere klarer å tolke nå som han er så ung. Jeg har selv en sønn som alltid har hatt lett for å gråte. Ikke så veldig som din, men mer enn andre. Han ble også fort sint, jeg vet ikke om din gutt blir det? Etter hvert som han ble eldre viste det seg at han hadde vansker med oppmerksomhet, konsentrasjon og utholdenhet også. I tillegg sover han urolig. Vi er nå til utredning hos BUP under mistanke om ADD, og der er sensitivitet ovenfor inntrykk, lyder osv og uvanlig følsomhet en vanlig del av diagnosen.

 

Jeg ville forsøkt å slutte å be gutten om å ta seg sammen. Antagelig føler han bare enda større nederlag ved å bli bedt om dette dersom han faktisk ikke har kontroll på reaksjonene sine.

 

Anonymous poster hash: 89ca5...335

Han blir lett sint og frustrert ja. Og har ikke konsentrasjon. Eller han har konsentrasjon når det gjelder spill, men ikke noe annet.

 

Det er både barnehage og lærer som har sagt at vi må gripe inn når han gråter og fortelle ham når det er ok å gråte og ikke ok.

 

Anonymous poster hash: [acronym=Full hash:

 

fbaa46102e5d8997ad37f7575c7f69c5] fbaa4...9c5 [/acronym]

Ikke hør på lærer i slike sammenhenger. De er etter minerfaring ofte bare interressert i å få en rask løsning på problemet på skolen uten å bry seg nevneverdig om at ikke alle barn er like.

 

Anonymous poster hash: 31d1a...868

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg ville faktisk tatt gutten med til lege og bedt om henvisning til BUP. Av det du skriver virker sønnen din hypersensitiv for inntrykk, og det kan faktisk ligge mye mer bak enn det dere klarer å tolke nå som han er så ung. Jeg har selv en sønn som alltid har hatt lett for å gråte. Ikke så veldig som din, men mer enn andre. Han ble også fort sint, jeg vet ikke om din gutt blir det? Etter hvert som han ble eldre viste det seg at han hadde vansker med oppmerksomhet, konsentrasjon og utholdenhet også. I tillegg sover han urolig. Vi er nå til utredning hos BUP under mistanke om ADD, og der er sensitivitet ovenfor inntrykk, lyder osv og uvanlig følsomhet en vanlig del av diagnosen.

 

Jeg ville forsøkt å slutte å be gutten om å ta seg sammen. Antagelig føler han bare enda større nederlag ved å bli bedt om dette dersom han faktisk ikke har kontroll på reaksjonene sine.

 

Anonymous poster hash: 89ca5...335

Han blir lett sint og frustrert ja. Og har ikke konsentrasjon. Eller han har konsentrasjon når det gjelder spill, men ikke noe annet.

 

Det er både barnehage og lærer som har sagt at vi må gripe inn når han gråter og fortelle ham når det er ok å gråte og ikke ok.

 

Anonymous poster hash: fbaa4...9c5

Jeg ville helt klart gått videre med dette. Det kan være dere må gjennom PPT først, før dere kan få utredet via BUP, men jeg ville startet prosessen nå. Diagnoser som ADD er så "usynlige" og folk rundt, også pedagoger, har altfor lett for å overse dette og be barn ta seg sammen når barna faktisk ikke klarer dette. Det er lett nok med aggressive og overaktive AD/HD-barn å forstå at de ikke kan hjelpe noe for det, men det ser ut for at det er verre å forstå at en med ADD som gråter for "ingenting" faktisk ikke kan noe mer for det heller. Altså, jeg er ikke uenig i at det er greit med veiledning, men tenk nøye over hvordan du ordlegger deg. Dersom gutten din faktisk ikke klarer å la være å gråte, vil det være en ekstra byrde og skam for ham å gråte dersom han vet at du "misliker" at han gråter i den eller den situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 89ca5...335

Hvem kontakter vi først da? Helsesøster?

 

Problemet nå er at han blir ertet for å være annerledes. Jeg vil bare at min gutt skal slippe å bli mobbet gjennom skolen.

 

Det verste er at han selv vil være snill mot de som erter ham.

 

Anonymous poster hash: fbaa4...9c5

[Anonym bruker]

Høres ut som min gutt på 7,5! Google høysensitive barn så kjenner du ham nok igjen på mye. Var en artikkel i vg/dg for litt siden om dette.

Min sønn har språkvansker i tillegg som ikke gjør saken bedre. Vi he oppfølging av PPT pga sistnevnte, og da jobbes det også med disse tingene.

Dette var jo litt interessant. Og høres veldig ut som min gutt mye av det. Han er blant annet typen til å gråte for meg om han ser at jeg er lei meg.

 

Anonymous poster hash: fbaa4...9c5

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg ville faktisk tatt gutten med til lege og bedt om henvisning til BUP. Av det du skriver virker sønnen din hypersensitiv for inntrykk, og det kan faktisk ligge mye mer bak enn det dere klarer å tolke nå som han er så ung. Jeg har selv en sønn som alltid har hatt lett for å gråte. Ikke så veldig som din, men mer enn andre. Han ble også fort sint, jeg vet ikke om din gutt blir det? Etter hvert som han ble eldre viste det seg at han hadde vansker med oppmerksomhet, konsentrasjon og utholdenhet også. I tillegg sover han urolig. Vi er nå til utredning hos BUP under mistanke om ADD, og der er sensitivitet ovenfor inntrykk, lyder osv og uvanlig følsomhet en vanlig del av diagnosen.

 

Jeg ville forsøkt å slutte å be gutten om å ta seg sammen. Antagelig føler han bare enda større nederlag ved å bli bedt om dette dersom han faktisk ikke har kontroll på reaksjonene sine.

 

Anonymous poster hash: 89ca5...335

Han blir lett sint og frustrert ja. Og har ikke konsentrasjon. Eller han har konsentrasjon når det gjelder spill, men ikke noe annet.

 

Det er både barnehage og lærer som har sagt at vi må gripe inn når han gråter og fortelle ham når det er ok å gråte og ikke ok.

 

Anonymous poster hash: fbaa4...9c5

Jeg ville helt klart gått videre med dette. Det kan være dere må gjennom PPT først, før dere kan få utredet via BUP, men jeg ville startet prosessen nå. Diagnoser som ADD er så "usynlige" og folk rundt, også pedagoger, har altfor lett for å overse dette og be barn ta seg sammen når barna faktisk ikke klarer dette. Det er lett nok med aggressive og overaktive AD/HD-barn å forstå at de ikke kan hjelpe noe for det, men det ser ut for at det er verre å forstå at en med ADD som gråter for "ingenting" faktisk ikke kan noe mer for det heller. Altså, jeg er ikke uenig i at det er greit med veiledning, men tenk nøye over hvordan du ordlegger deg. Dersom gutten din faktisk ikke klarer å la være å gråte, vil det være en ekstra byrde og skam for ham å gråte dersom han vet at du "misliker" at han gråter i den eller den situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 89ca5...335

Hvem kontakter vi først da? Helsesøster?

 

Problemet nå er at han blir ertet for å være annerledes. Jeg vil bare at min gutt skal slippe å bli mobbet gjennom skolen.

 

Det verste er at han selv vil være snill mot de som erter ham.

 

Anonymous poster hash: fbaa4...9c5

Jeg ville kontaktet PPT og kontaktlærer først. Mest sannsynlig må du gjennom PPT før du kommer inn i BUP-møllen, men du kan også bestille time hos fastlegen og ta opp problemet der. Evt kan du også trekke inn avdelingsleder for å tydeliggjøre at du mener alvor. Vær helt krystallklar på at du ønsker en utredning, og ikke bare kosesnakk og å få høre at "det sikkert går seg til". I den grad du klarer ville jeg fokusert på det som slår seg direkte ut på læringsvansker når du tar opp problemet. Som manglende konsentrasjon og oppmerksomhet. Du vil nok oppleve at dette veier tyngre for skolen en "bare" overfølsomhet. Ikke la deg avise med at dere bør se ting an. Det å få igangsatt utredning for å finne ut om barnet ditt faktisk kan ha en diagnose er en veldig lang og tidkrevende prosess, og jo tidligere den begynner, jo bedre er det for barnet ditt.

 

Anonymous poster hash: 89ca5...335

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg ville faktisk tatt gutten med til lege og bedt om henvisning til BUP. Av det du skriver virker sønnen din hypersensitiv for inntrykk, og det kan faktisk ligge mye mer bak enn det dere klarer å tolke nå som han er så ung. Jeg har selv en sønn som alltid har hatt lett for å gråte. Ikke så veldig som din, men mer enn andre. Han ble også fort sint, jeg vet ikke om din gutt blir det? Etter hvert som han ble eldre viste det seg at han hadde vansker med oppmerksomhet, konsentrasjon og utholdenhet også. I tillegg sover han urolig. Vi er nå til utredning hos BUP under mistanke om ADD, og der er sensitivitet ovenfor inntrykk, lyder osv og uvanlig følsomhet en vanlig del av diagnosen.

 

Jeg ville forsøkt å slutte å be gutten om å ta seg sammen. Antagelig føler han bare enda større nederlag ved å bli bedt om dette dersom han faktisk ikke har kontroll på reaksjonene sine.

 

Anonymous poster hash: 89ca5...335

Han blir lett sint og frustrert ja. Og har ikke konsentrasjon. Eller han har konsentrasjon når det gjelder spill, men ikke noe annet.

 

Det er både barnehage og lærer som har sagt at vi må gripe inn når han gråter og fortelle ham når det er ok å gråte og ikke ok.

 

Anonymous poster hash: fbaa4...9c5

Jeg ville helt klart gått videre med dette. Det kan være dere må gjennom PPT først, før dere kan få utredet via BUP, men jeg ville startet prosessen nå. Diagnoser som ADD er så "usynlige" og folk rundt, også pedagoger, har altfor lett for å overse dette og be barn ta seg sammen når barna faktisk ikke klarer dette. Det er lett nok med aggressive og overaktive AD/HD-barn å forstå at de ikke kan hjelpe noe for det, men det ser ut for at det er verre å forstå at en med ADD som gråter for "ingenting" faktisk ikke kan noe mer for det heller. Altså, jeg er ikke uenig i at det er greit med veiledning, men tenk nøye over hvordan du ordlegger deg. Dersom gutten din faktisk ikke klarer å la være å gråte, vil det være en ekstra byrde og skam for ham å gråte dersom han vet at du "misliker" at han gråter i den eller den situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 89ca5...335

Hvem kontakter vi først da? Helsesøster?

 

Problemet nå er at han blir ertet for å være annerledes. Jeg vil bare at min gutt skal slippe å bli mobbet gjennom skolen.

 

Det verste er at han selv vil være snill mot de som erter ham.

 

Anonymous poster hash: fbaa4...9c5

Jeg ville kontaktet PPT og kontaktlærer først. Mest sannsynlig må du gjennom PPT før du kommer inn i BUP-møllen, men du kan også bestille time hos fastlegen og ta opp problemet der. Evt kan du også trekke inn avdelingsleder for å tydeliggjøre at du mener alvor. Vær helt krystallklar på at du ønsker en utredning, og ikke bare kosesnakk og å få høre at "det sikkert går seg til". I den grad du klarer ville jeg fokusert på det som slår seg direkte ut på læringsvansker når du tar opp problemet. Som manglende konsentrasjon og oppmerksomhet. Du vil nok oppleve at dette veier tyngre for skolen en "bare" overfølsomhet. Ikke la deg avise med at dere bør se ting an. Det å få igangsatt utredning for å finne ut om barnet ditt faktisk kan ha en diagnose er en veldig lang og tidkrevende prosess, og jo tidligere den begynner, jo bedre er det for barnet ditt.

 

Anonymous poster hash: 89ca5...335

Han har ikke problemer med læringen. Han leser og løser pluss og minus oppgaver og det er langt mer enn de fleste andre i klassen kan. Han vil bareha med seg alt som skjer, sånn at han ikke går glipp av noe og når han så prøver å få med seg alt så mister han konsentrasjonen på det han burde fått med seg. Da blir han lei seg.

 

Anonymous poster hash: fbaa4...9c5

[Anonym bruker]

Det er fastlegen som henviser til bup, du må ikke innom ppt.

 

Anonymous poster hash: 50ca1...69b

[Anonym bruker]

Det er fastlegen som henviser til bup, du må ikke innom ppt.

 

Anonymous poster hash: 50ca1...69b

Det kommer nok an på hvor du bor og hva du vil henvise for. I Bergen kommune må du via PPT for å få utredning hos BUP dersom du har mistanke om f.eks ADD, AD/HD, Asberger el. Søknader legen sender til BUP uten uttalelse fra PPT blir blankt avvist. 

 

Til HI. At barnet ditt kan lese og skrive og regne betyr ikke at han ikke har lærevansker. Min sønn er den flinkeste i klassen i matematikk og kunne både lese og skrive før han begynte på skolen, men han har likevel lærevansker fordi han har dårlig konsentrasjon, oppmerksomhet og utholdenhet. Han får ikke brukt sitt fulle potensiale pga dette, og nå som han er eldre merkes dette på en helt annen måte enn da han gikk i 1. klasse.

 

Anonymous poster hash: 89ca5...335

[Anonym bruker]

Jeg var et slikt barn. Beskjed om å ikke gråte gjorde problemet myyye verre. Gråt for meg selv når jeg hadde lagt meg istedenfor. Ble bedre når jeg endelig fikk trygghet til å få utløp for følelsene mine. Ta gutten med til noen som kan hjelpe ham. Han føler seg nok neppe bedre av å få vite at han føler feil hele tiden...

 

Anonymous poster hash: 29903...44c

[Collette]

Jeg vil nesten si at det er et overgrep å si til et barn at det ikke er OK å gråte i enkelte situasjoner. Å undertrykke følelser er mye verre og kan føre til langt verre problemer på sikt. Les om høysensitive barn eller høysensitiv personlighet, og jobb heller med at han skal godta seg selv som han er og hvordan han kan bruke sin personlighet til sin fordel.

[Anonym bruker]

Jeg vil nesten si at det er et overgrep å si til et barn at det ikke er OK å gråte i enkelte situasjoner. Å undertrykke følelser er mye verre og kan føre til langt verre problemer på sikt. Les om høysensitive barn eller høysensitiv personlighet, og jobb heller med at han skal godta seg selv som han er og hvordan han kan bruke sin personlighet til sin fordel.

 

Vi har dessverre bare fulgt rådene fra pedagog i bhg og lærer på skolen. Det er ikke alltid like lett å vite hva man skal gjøre som foreldre. Men de er tydelig opptatt av at han ikke passer inn i den sosiale settingen (liker å leke best for seg selv, trekker seg unna dersom det blir støy osv), det krever jo ekstra oppmerksomhet.

 

HI.

 

Anonymous poster hash: fbaa4...9c5